Maurice Thorez

fransk politiker
Maurice Thorez
Maurice Thorez - VIIIe Congrès national du PCF.jpg
Født28. april 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Noyelles-GodaultRediger på Wikidata
Død11. juli 1964[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (64 år)
SvartehavetRediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Ektefelle Jeannette Vermeersch, Aurore MemboeufRediger på Wikidata
Barn Paul Thorez, Maurice Thorez, Jean ThorezRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, gruvearbeiderRediger på Wikidata
Parti Parti communiste français, Section française de l'Internationale ouvrièreRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Maurice Thorez (født 28. april 1900 i Noyelles-Godault i Pas-de-Calais, død 11. juli 1964 i Istanbul) var en fransk kommunistpolitiker. Han var fra 1930 til 1964 generalsekretær i Parti communiste français.

Thorez var gruvearbeider alt fra trettenårsårsalderen, men arbeidet også som landarbeider, sjømann og bakerlærling. Han ble tidlig politisk engasjert. I 1919 ble han med i sosialistpartiet, men gikk raskt over til kommunistpartiet. I 1923 ble han sekretær for partiavdelingen i Pas-de-Calais. Etter en streik som omfattet 900 000 arbeidere i oktober 1926 ble han dømt til fjorten måneders fengsel, men straffen ble etter appell redusert til seks måneder.[6]

I 1930 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, en posisjon han beholdt livet ut. Thorez hadde Sovjetunionen som sitt ideal. Han var stalinist og sto på denne linjen også etter Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin i 1956.[7]

Thorez ble i 1932 første gang innvalgt i Deputertkammeret. Han markerte seg her i kampen mot fattigdom, krig og kolonialisme.[6] Han engasjerte seg i kampen mot den voksende fascismen og nazismen. Etter å ha vært i Moskva for samtaler i 1934 førte han det franske kommunistpartiet inn i Folkefronten, alliansen radikale, sosialister og kommunister dannet for å motstå høyreradikale krefter. Fronten vant valget i 1936 og Thorez ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen.

Fra 1928 til 1943 var Thorez medlem av eksekutivkomitéen i Den kommunistiske internasjonale. Kommunistpartiet forholdt seg lojalt til Sovjetunionen i første fase av andre verdenskrig og var krigsmotstandere. Thorez gikk i skjul da kommunistpartiet ble forbudt i september 1939. Han ble mobilisert til hæren, men deserterte i oktober 1939 og ble dømt for dette.[6]

I 1943 tok Thorez seg til Sovjetunionen. I november 1944 vendte han tilbake til det frigjorte Frankrike, der han ble rehabilitert av de nye myndighetene under Charles de Gaulle. Han var fra 1944 til 1947 minister i regjeringene til de Gaulle, Félix Gouin, Georges Bidault og Paul Ramadier og var fra 1946 til 1947 også visestatsminister. Thorez satt i nasjonalforsamlingen under hele den fjerde republikk fra 1946 til 1958.

Til tross for kommunistpartiets svekkelse i den femte republikk, vant Thorez sete i Nasjonalforsamlingen i 1958 og satt der inntil sin død i 1964.[6] Han døde om bord på et skip på veg til Sovjetunionen, der han tilbrakte sommerferiene.

Selvbiografien Fils du peuple, utgitt 1937, ble oversatt til norsk som Sønn av folket (Oslo: Falken, 1950).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Maurice Thorez, biography/Maurice-Thorez
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119265828
  3. ^ a b Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, ola2002111155
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Maurice Thorez, thorez-maurice
  5. ^ L'Humanité, 12. jul. 1994, http://www.humanite.fr/node/223316
  6. ^ a b c d «Maurice THOREZ», Biographies des députés de la IVe République, Assemblée nationale (fransk).
  7. ^ «Maurice Thorez», Encyclopædia Britannica Online.