Matsvinn

mat som er kastet uten å ha blitt spist

Matsvinn er når spiselig mat kastes eller brukes til noe annet enn menneskemat. En tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet. All maten som blir kastet ville vært nok til å fø alle jordas sultne mennesker, og det regnes med at omtrent én milliard mennesker i verden er feilernært.

Spiselige grønnsaker og frukt kastet i Luxembourg.

Matsvinn i ulike land rediger

USA er et av landene med høyest matsvinn, mens Japan og Sør-Korea har noe av det laveste. I USA kastes det rundt 40 millioner tonn hvert år. Det regnes med at 11 % av i-landenes klimautslipp skyldes produksjon av mat som siden blir kastet.[1]

Reaksjon rediger

Både FN og miljøorganisasjoner ønsker å redusere matsvinnet. Det er i tillegg en del av FNs bærekraftsmål.[2]

Det er også noen miljøaktivister som har blitt med i friganismebevegelsen hvor de lever av den spiselige maten som blir kastet av butikker og matkjeder, i håp om å redusere svinnet. Når de leter i kontainere, blir det kalt for «søppeldykking». Bevegelsen startet på 60-tallet, men ble ikke vanligere før på 2000-tallet. Søppeldykking er noe som foregår i flere land, og både frivillige og fattige velger å gjøre det.[1][3][4]

Matsvinn i Norge rediger

I Norge kastes det totalt mellom 355 000 og 385 000 tonn mat årlig av både bedrifter og privatpersoner.[5][6][7]

62 % av matavfallet stammer fra private husholdninger, og det tilsvarte rundt 230 000 tonn mat per 2016. Husholdningenes andel kunne mette en halv million mennesker og tilsvarte årlig utslipp fra 260 000 biler. Det har også blitt anslått at en gjennomsnittsperson i Norge kaster rundt 42 kg. mat hvert år, hva som tilsvarer 13 % av forbruket, altså hver åttende handlepose.[6]

Tiltak mot matsvinn rediger

I 2015 ble det inngikk forskjellige departementer og matbransjer i Norge en intensjonsavtale om å redusere matsvinn. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030 og å følge FNs bærekraftsmål. Myndighetene satte av 900 000 kroner til prosjektet. To av tiltakene de har satt i gang er «ForMat» og Matsentralen i Oslo. «ForMat» går ut på at bedrifter møtes for å diskutere hvordan de skal redusere matsvinn, mens Matsentralen deler ut mat til veldedighetsorganisasjoner.[2][8][9]

Både Q-Meieriene og TINE begynte å merke produktene sine med «ikke dårlig etter» og «best før» for å få færre forbrukere til å kaste maten etter anbefalingsdatoen.[10][11][12]

Galleri rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Storrønningen, Arne. «Matsvin(n)». Framtiden.no. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 26. september 2019. 
  2. ^ a b «Restaurant- og matfag Vg1 - Intensjonsavtalen for å redusere matsvinn - NDLA». ndla.no. Besøkt 26. september 2019. 
  3. ^ Winger, Alexander. «Astrid finner middagen i søpla». Nettavisen (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  4. ^ Sterud, Kristine (15. november 2015). «Vil fôre folk med mat fra søpla». NRK. Besøkt 26. september 2019. 
  5. ^ Matvett (5. januar 2018). «Om matsvinn». Matvett (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  6. ^ a b Sjuve, Christopher (25. september 2017). «Slik berøres du når Norge skal halvere matsvinnet: - Dette er verdens mest ambisiøse avtale». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  7. ^ Lindahl, Håkon. «Norsk matsvinn kan mette 800.000 mennesker». Framtiden.no. Arkivert fra originalen 26. september 2019. Besøkt 26. september 2019. 
  8. ^ Klima-og miljødepartementet (22. juni 2016). «Matsvinn skal reduseres». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  9. ^ Klima-og miljødepartementet (7. mai 2015). «Avtale om redusert matsvinn». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  10. ^ journalist, Bård Amundsen (17. januar 2016). «Mest mat kastes hjemme hos deg». forskning.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  11. ^ Karlsen, Mina Liavik (11. mai 2017). «- Se godt på disse bildene. Dette er mat som er reddet fra søpla». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 
  12. ^ Moflag, Tuva (2. august 2013). «Nordmenn har datoskrekk». DinSide.no (norsk). Besøkt 26. september 2019. 

Eksterne lenker rediger