Greta Thunberg

svensk klimaaktivist
Greta Thunberg
Greta Thunberg urges MEPs to show climate leadership (49618310531) (cropped).jpg
FødtGreta Tintin Eleonora Ernman Thunberg
3. januar 2003[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (17 år)
Stockholm[5][4]Rediger på Wikidata
Far Svante ThunbergRediger på Wikidata
Mor Malena ErnmanRediger på Wikidata
Søsken Beata ErnmanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Miljøverner, klimaaktivist, elev, forfatter, aktivistRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
Goldene Kamera (2019)[6], Fritt Ords Pris (2019)[7], Rachel Carson-prisen (2019)[8], About You Awards (2019)[9], Ambassador of Conscience Award (2019)[10], Fellow of the Royal Scottish Geographical Society (2019)[11][12], Geddes Environment Medal (2019)[11], Right Livelihood Award (2019), Honorary doctor of the University of Mons (2019)[13], 100 Women (2019)[14], Årets person (2019)[15], Nature's 10 (2019)[16]Rediger på Wikidata

Greta Tintin Eleonora Ernman Thunberg (født 3. januar 2003 i Stockholm) er en svensk klimaaktivist og skoleelev som ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» («skolestreik for klimaet»).

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Hun er datter til skuespilleren og forfatteren Svante Thunberg og operasangeren Malena Ernman[17] og sønnedatter av skuespillerne Olof Thunberg og Mona Andersson. Hennes mor er datterdatter av teologen Ebbe Arvidsson, som var sentral som leder av ulike organisasjoner tilknyttet Svenska kyrkan.

KlimaengasjementRediger

Hun startet den planlagte skolestreiken foran Riksdagen fra 20. august 2018 og streiket hver skoledag fram til Riksdagsvalget i Sverige 9. september.[18] Etter dette har hun streiket hver fredag for å få Sverige til å oppfylle Parisavtalen, og hun har også deltatt i demonstrasjoner i blant annet Brussel, Helsingfors og London.[19][20]

I mars 2019 ble hun kåret til «årets kvinne» av Expressen.[21] 22. mars samme år ble det offentliggjort at hun ble tildelt Rachel Carson-prisen under klimastreiken i Stavanger.[22] 22. mars 2019 gikk 40 000 skoleelever i Norge til streik inspirert av Greta Thunberg, og de demonstrerte i Oslo og på over 70 andre steder for at samfunnet skal innføre tiltak mot global oppvarming.[23] Mange politikeres tilsynelatende underkastelse av Thunberg har av journalisten Bjørn Gabrielsen i avisen Dagens Næringsliv blitt sammenlignet med tradisjonen med barnegudinner i Nepal.[24]

Thunberg ble forsøkt brukt av den svenske forretningsmannen Ingmar Rentzhog for å skaffe oppmerksomhet rundt et kommersielt selskap Rentzhog ledet. Etter å ha blitt oppmerksom på det, brøt Thunberg all kontakt med Rentzhogs virksomhet.[25]

Reise til AmerikaRediger

Thunberg ønsket i utgangspunktet ikke å reise på FNs klimatoppmøte i New York i 2019 fordi flyturer gir CO²-utslipp, men da hun ble tilbudt å reise med båten «Malizia II» i august 2019, reiste hun likevel. Båten drives av solcellepanel og undervannsturbiner. Den er også bare 18 meter lang. I båten blir det brukt små køyer. I tillegg brukes bøtter kombinert med bionedbrytbare poser som kastes i sjøen i stedet for å ha toalett ombord. Thunberg og reisefølget spiste frysetørrede pakker med veganretter i løpet av turen. Turen tok to uker, og de krysset over Atlanterhavet. Personer fra Europa fløy senere til USA for å seile båten tilbake igjen til Europa.[26]

I New York snakket Thunberg om brannen i Amazonasregnskogen og kritiserte USAs president Donald Trump for klimapolitikken hans.[26][27][28] Under det ekstraordinære klimatoppmøtet i forbindelse med FNs hovedforsamling 23. september 2019 holdt Thunberg en emosjonell tale til verdens statsledere. Hun anklaget dem for å fokusere på økonomisk vekst i stedet for på klimaet.[29]

 
Klimastreik i Berlin i januar 2019.

Ett av formålene med reisen til Amerika var å delta ved klimakonferansen i Santiago. Da Chile trakk seg fra å avholde konferansen én måned før den skulle avholdes og den ble flyttet til Madrid, måtte Thunberg se seg om etter transport tilbake til Europa.[30] Hun fikk skyss med seilbåten «La Vagabonde».[31]

UtmerkelserRediger

Thunberg ble tildelt miljøprisen Rachel Carson-prisen 22. mars 2019. Prisen er en internasjonal miljøpris som deles ut i Stavanger annethvert år og er oppkalt etter marinbiologen Rachel Carson. Thunberg ble invitert til Stavanger for å motta prisen i august 2019.[22]

Sammen med Natur og ungdom mottok hun Fritt Ords Pris i 2019.[32] Thunberg donerte sin del av prispengene (250 000 kr.) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.[33]

Sammen med bevegelsen skolestreik for klima har Thunberg mottatt Amnestys samvittighetspris.[34]

I 2019 var hun en av de nominerte til Nobels fredspris for 2019.[35]

I oktober sa Greta Thunberg at hun ikke ønsket å motta Nordisk råds miljøpris på 478 000 kroner, og begrunnet det med at miljøbevegelsen ikke trengte å motta flere priser, men at det er nødvendig at politikerne løser problemet i stedet for. Hun kritiserte også Johan-Sverdrup-utbyggingen i Nordsjøen i talen forbindelse med prisutdelingen.[36][37]

I 2019 ble hun kåret til Årets person av Time.[38]

I 2020 fikk hun «Gulbenkian Rights Award» på 1 million euro.[39]

BøkerRediger

Det har blitt skrevet flere bøker om Greta Thunberg og hennes aktivisme innenfor miljødebatten. Her er noen eksempler på bøker som har blitt skrevet:[40][41]

  • We Are All Greta: Be Inspired to Save the World, av Valentina Gianella. (september 2019)
  • Is Greta Thunberg Just a Puppet? The Truth about the the Youngest Ambientalist, av Markus Jorgensen. (april 2019)
  • Greta Thunberg Climate Crisis: A Play, av Acie Cargill. (mai 2019)
  • Huset brenner. Om en familie og et klima i krise, av Malena Ernman. (august 2018)
  • Greta's Story: The Schoolgirl Who Went on Strike to Save the Planet, av Valentina Camerini. (august 2019)
  • No One Is Too Small to Make a Difference. (mai 2019)[42]

Bøkene handler om Greta Thunberg og hennes rolle i miljødebatten. De har blitt skrevet fra ulike synsvinkler. Noen av bøkene er en samling av talene hennes, mens andre forteller om hennes personlige liv, hvordan hun ble interessert i miljødebatten og forskjellige folks synspunkter rundt miljøsaken.

Thunbergs mor Malena Ernman har skrevet boken Huset brenner. Om en familie og et klima i krise, som ble utgitt i august 2018 i Sverige og sommeren 2019 i Norge. Boken ble kritisert for å være uklar på hvem som hadde skrevet den og på hvorfor den ble skrevet. Flere litteraturkritikere og psykiateren Fred Heggen skrev at det virket ut som boken ble skrevet for å bare skaffe seg oppmerksomhet og at for mye av Thunbergs privatliv ble offentliggjort.[42][43][44][45][46][47]

PrivatRediger

Thunberg har diagnosene Aspergers syndrom[48][49] og selektiv mutisme.[50]

BibliografiRediger

  • Malena Ernman; Greta Thunberg; Beata Ernman; Svante Thunberg (2018). Scener ur hjärtat (svensk). Stockholm: Bokförlaget Polaris. ISBN 9789177951339. 
  • Malena Ernman; Greta Thunberg; Beata Ernman; Svante Thunberg (2019). Huset brenner: Om en familie og et klima i krise. Oversatt av Lene Stokseth. Cappelen Damm. ISBN 9788202636852.  (norsk oversettelse)[51]
  • Greta Thunberg (2019). No One Is Too Small to Make a Difference (engelsk). London: Penguin Books. ISBN 9780141991740.  (talesamling)
  • Greta Thunberg (2019). Streik for klimaet. Oversatt av Lene Stokseth. Cappelen Damm. ISBN 9788202644840.  (norsk oversettelse)[52]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «À 15 ans, elle remet les dirigeants mondiaux à leur place!», besøksdato 3. april 2019, forfatternavn Anne-Marie Lobbe, verkets språk fransk, utgivelsesdato 18. desember 2018
  2. ^ GeneaStar, oppført som Greta Thunberg, GeneaStar person ID thunberggre
  3. ^ Den Store Danske Encyklopædi, besøksdato 7. juni 2020, oppført som Greta Thunberg, Den Store Danske-ID Greta_Thunberg
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Greta Thunberg, Munzinger IBA 00000031703
  5. ^ «À 15 ans, elle remet les dirigeants mondiaux à leur place!», besøksdato 3. april 2019, forfatternavn Anne-Marie Lobbe, utgivelsesdato 18. desember 2018
  6. ^ «Sonderpreis für Klimaaktivistin Greta Thunberg», besøksdato 30. mars 2019
  7. ^ Aftenposten, «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge», besøksdato 22. juni 2019
  8. ^ NRK, «Greta Thunberg hedres med miljøpris», besøksdato 22. juni 2019
  9. ^ «Heidi schweigt – Greta bekommt den nächsten Preis», besøksdato 22. juni 2019
  10. ^ Amnesty International, «Climate activists Greta Thunberg and the Fridays for Future movement honoured with top Amnesty International award», besøksdato 22. juni 2019
  11. ^ a b «Greta wins prestigious Scottish award», utgivelsesdato 12. juli 2019, publisert i The Herald
  12. ^ Royal Scottish Geographical Society, «Honorary Fellowship», besøksdato 24. september 2019
  13. ^ Deutschlandfunk Nova, «Greta Thunberg wird Dr. h.c.», besøksdato 11. oktober 2019
  14. ^ BBC 100 Women 2019: Who is on the list this year?, www.bbc.com
  15. ^ CBS News, «Greta Thunberg is Time's 2019 Person of the Year», utgivelsesdato 11. desember 2019
  16. ^ DOI 10.1038/D41586-019-03749-0, besøksdato 1. september 2020
  17. ^ Masha Gessen (2. oktober 2018). «The Fifteen-Year-Old Climate Activist Who Is Demanding a New Kind of Politics». The New Yorker. Besøkt 23. mars 2019. 
  18. ^ Crouch, David (1. september 2018). «The Swedish 15-year-old who's cutting class to fight the climate crisis». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. mars 2019. 
  19. ^ Wallace-Wells, David (24. oktober 2018). «Can a Carbon Tax Solve Climate Change? Well, No.». Intelligencer (engelsk). Besøkt 22. mars 2019. 
  20. ^ Gäst (31. oktober 2018). «Gretas brandtal i London: ”Det är dags att göra uppror”». ETC (svensk). Besøkt 22. mars 2019. 
  21. ^ «Årets kvinnor – hela listan med 100 namn som varit förebilder eller stuckit ut». Expressen (svensk). 4. mars 2019. Besøkt 22. mars 2019. 
  22. ^ a b Hilde Torgersen (22. mars 2019). «Greta Thunberg hedres med miljøpris». NRK. Besøkt 23. mars 2019. «Greta Thunberg får Rachel Carson-prisen. Det ble offentliggjort under skolestreiken for miljøet i Stavanger i dag.» 
  23. ^ Bibiana Piene (22. mars 2019). «40.000 elever streiket for klimaet:». NTB / forskning.no. Besøkt 23. mars 2019. 
  24. ^ Gabrielsen, Bjørn (30. august 2019). «Bjørn Gabrielsen: Det finnes slagord og konsepter i miljøbevegelsen som lett har latt seg adoptere av ytre høyre». Dagens Næringsliv. «Og det politiske etablissementet kan anklages for å ha forsterket dette, for eksempel gjennom sin barokke gjenskapning av den nepalske barnegudinnetradisjonen i sin villige, om enn kanskje ikke ektefølte, underkastelse til Greta Thunberg.» 
  25. ^ Georgina Harris (12. februar 2019). «Greta Thunberg klipper banden med Rentzhog». Expressen. Besøkt 23. mars 2019. «Greta Thunberg offentliggjorde på måndagskvällen att hon bryter all kontakt med bolaget We Don't Have Time. ”Det visar sig att de använt mitt namn som en del av deras organisation som är ett startup-företag. De har erkänt att de gjorde så utan min eller min familjs vetskap. Jag har inte längre någon koppling till ”We don't have time”. Det har heller ingen i min familj.”, skriver hon i ett inlägg på Facebook. Greta Thunberg slår även bort påståenden om att hon ska ha fått motta pengar för sitt engagemang. ”Jag är absolut helt självständig och jag representerar bara mig själv. Och jag gör det jag gör helt utan betalt, jag har inte tagit emot pengar eller några löften om framtida utbetalningar i någon form alls”, skriver hon.» 
  26. ^ a b NTB. «Greta Thunbergs seiltur til New York får klimakritikk». Aftenposten. Besøkt 29. august 2019. 
  27. ^ Utenriksjournalist, Ingeborg Moe. «Reiser til USA, men vil ikke fly. Nå har Greta Thunberg fått haik.». Aftenposten. Besøkt 29. august 2019. 
  28. ^ Turnage, Veronica (28. august 2019). «Greta Thunberg framme i New York: – Overveldende». NRK. Besøkt 29. august 2019. 
  29. ^ https://www.tv2.no/a/10866680/
  30. ^ FNs klimakonferanse flyttes til Madrid. aftenposten.no. Besøkt 26. november 2019
  31. ^ Thunberg tar katamaran til Spania. aftenposten.no. Besøkt 26. november 2019
  32. ^ «Fritt Ords Pris 2019 til Natur og Ungdom og Greta Thunberg». Fritt Ord. 12. april 2019. Besøkt 27. august 2019. 
  33. ^ Aud Darrud; Anne Jetlund Hansen (12. april 2019). «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge». NRK. NTB. Besøkt 27. august 2019. 
  34. ^ «Greta Thunberg får Amnesty-pris». Aftenposten. NTB. 7. juni 2019. Besøkt 7. juni 2019. «Prisen heter på engelsk «Ambassador of Conscience» og blir delt ut én gang i året. Fredag kunngjorde Amnesty International at den svenske tenåringen Greta Thunberg og skoleelevenes protestbevegelse er tildelt prisen for å ha stått opp for menneskerettighetene.» 
  35. ^ Helge Carlsen, Milana Knežević (22. mars 2019). «Streikelederen». NRK. Besøkt 23. mars 2019. 
  36. ^ AS, TV 2. «Greta Thunberg vil ikke ta imot Nordisk råds miljøpris». TV 2. Besøkt 31. oktober 2019. 
  37. ^ «Greta Thunberg nekter å ta imot prisen fra Nordisk råd – refser blant annet Norge». www.vg.no. Besøkt 31. oktober 2019. 
  38. ^ Greta Thunberg er kåret til årets person. vg.no. Besøkt 11. desember 2019
  39. ^ France-Presse, Agence (21. juli 2020). «Greta Thunberg gives €1m award money to climate groups». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. juli 2020. 
  40. ^ «Amazon.co.uk: thunberg: Books». www.amazon.co.uk. Besøkt 20. september 2019. 
  41. ^ «Search results for "thunberg" (showing 1-20 of 120 books)». www.goodreads.com. Besøkt 20. september 2019. 
  42. ^ a b NTB-AP. «Greta Thunberg gir ut to bøker i USA». Aftenposten. Besøkt 20. september 2019. 
  43. ^ Heggen, Fred. «Morens hensynsløse utlevering av Greta Thunbergs mange kamper». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  44. ^ meninger, Friske. «Hva f... feiler det deg, Fred Heggen?». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  45. ^ meninger, Friske. «Psykiater Heggens hensynsløse angrep på Malena Ernman». Nettavisen (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  46. ^ Sørheim, Erle Marie (27. august 2019). «Greta-bok ikke verdt pengene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 20. september 2019. 
  47. ^ «Salgsplakat for moras bok». Klassekampen. Besøkt 20. september 2019. 
  48. ^ «Malena Ernman: "Det har varit ett helvetiskt år"». Hälsoliv (svensk). 20. mai 2015. Besøkt 22. mars 2019. 
  49. ^ Eriksen, Hege Moe (12. februar 2019). «Norge kan bli eneste land med rent drikkevann i 2050». NRK. Besøkt 22. mars 2019. 
  50. ^ Jonathan Watts (11. mars 2019). «Greta Thunberg, schoolgirl climate change warrior: ‘Some people can let things go. I can’t’». The Guardian (engelsk). Besøkt 23. juni 2019. 
  51. ^ Guri Hjeltnes (24. august 2018). «Ubehagelig utleverende! Bokanmeldelse: Malena Ernman/Greta Thunberg: «Huset brenner»». VG. Besøkt 27. august 2019. 
  52. ^ Erle Marie Sørheim (27. august 2019). «Greta-bok ikke verdt pengene». Dagbladet. Besøkt 27. august 2019. 

Eksterne lenkerRediger