Åpne hovedmenyen
Greta Thunberg
Greta Thunberg at the Parliament (46705842745) (cropped).jpg
FødtGreta Tintin Eleonora Ernman Thunberg
3. januar 2003[1] (16 år)
Sverige[2]
Far Svante Thunberg
Mor Malena Ernman
Beskjeftigelse Miljøverner, klimaaktivist, elev, forfatter
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser Goldene Kamera (2019), Fritt Ords Pris (2019), Rachel Carson-prisen (2019), About You Awards (2019), Ambassador of Conscience Award (2019)
Periodeskolestreik for klimaet
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Greta Tintin Eleonora Ernman Thunberg (født 3. januar 2003 i Stockholm) er en svensk klimaaktivist og skoleelev som ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» («skolestreik for klimaet»).

Innhold

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Hun er datter til skuespilleren og forfatteren Svante Thunberg og operasangeren Malena Ernman[3] og sønnedatter av skuespillerne Olof Thunberg og Mona Andersson. Hennes mor er datterdatter av teologen Ebbe Arvidsson, som var sentral som leder av ulike organisasjoner tilknyttet Svenska kyrkan.

KlimaengasjementRediger

Hun startet den planlagte skolestreiken foran Riksdagen fra 20. august 2018 og streiket hver skoledag fram til Riksdagsvalget i Sverige 9. september.[4] Etter dette har hun streiket hver fredag for å få Sverige til å oppfylle Parisavtalen, og hun har også deltatt i demonstrasjoner i blant annet Brussel, Helsingfors og London.[5][6]

I mars 2019 ble hun kåret til «årets kvinne» av Expressen.[7] 22. mars samme år ble det offentliggjort at hun ble tildelt Rachel Carson-prisen under klimastreiken i Stavanger.[8] 22. mars 2019 gikk 40 000 skoleelever i Norge til streik inspirert av Thunberg, og de demonstrerte i Oslo og på over 70 andre steder for at samfunnet skal innføre tiltak mot global oppvarming.[9] Mange politikeres tilsynelatende underkastelse av Thunberg har av journalisten Bjørn Gabrielsen i avisen Dagens Næringsliv blitt sammenlignet med tradisjonen med barnegudinner i Nepal.[10]

Thunberg ble forsøkt brukt av den svenske forretningsmannen Ingmar Rentzhog for å skaffe oppmerksomhet rundt et kommersielt selskap Rentzhog ledet. Etter å ha blitt oppmerksom på det, brøt Thunberg all kontakt med Rentzhogs virksomhet.[11]

 
Greta Thunberg som holder demonstrasjon foran riksdagen i Stockholm, august 2018.

Reise til AmerikaRediger

Thunberg ønsket i utgangspunktet ikke å reise på FNs klimatoppmøte i New York i 2019 fordi flyturer gir CO²-utslipp, men da hun ble tilbudt å reise med båten Malizia II i august 2019, reiste hun likevel. Båten drives av solcellepanel og undervannsturbiner. Den er også bare 18 meter lang. I båten blir det brukt små køyer. I tillegg brukes bøtter kombinert med bionedbrytbare poser som kastes i sjøen i stedet for å ha toalett ombord. Thunberg og reisefølget spiste frysetørrede pakker med veganretter i løpet av turen. Turen tok to uker og de krysset over Atlanterhavet. I New York snakket hun om brannen i Amazonasregnskogen og kritiserte USAs president Donald Trump for klimapolitikken sin.[12][13][14]

Personer fra Europa fløy senere til USA for å seile båten tilbake igjen til Europa.[12]

Thunberg har også planer om å besøke Canada og Mexico i løpet av turen. I desember 2019 har hun planer om å delta under klimaforhandlingene i Santiago i Chile. Turen fra Nord- til Sør-Amerika skal etter planen skje med tog og buss. [14][12]

 
Klimastreik i Berlin i januar 2019.

UtmerkelserRediger

Thunberg ble tildelt miljøprisen Rachel Carson-prisen 22. mars 2019. Prisen er en internasjonal miljøpris som deles ut i Stavanger annethvert år og er oppkalt etter marinbiologen Rachel Carson. Thunberg er invitert til Stavanger for å motta prisen i august 2019.[8]

Sammen med Natur og ungdom mottok hun Fritt Ords Pris i 2019.[15] Thunberg donerte sin del av prispengene (250 000 kr) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.[16]

Sammen med bevegelsen skolestreik for klima har Thunberg mottatt Amnestys samvittighetspris.[17]

Thunberg er nominert til Nobels fredspris for 2019.[18]

PrivatRediger

Thunberg har diagnosene Aspergers syndrom[19][20] og selektiv mutisme.[21]

BibliografiRediger

  • Malena Ernman; Greta Thunberg; Beata Ernman; Svante Thunberg (2018). Scener ur hjärtat (svensk). Stockholm: Bokförlaget Polaris. ISBN 9789177951339. 
    • Malena Ernman; Greta Thunberg; Beata Ernman; Svante Thunberg (2019). Huset brenner: Om en familie og et klima i krise. Oversatt av Lene Stokseth. Cappelen Damm. ISBN 9788202636852.  (norsk oversettelse)[22]
  • Greta Thunberg (2019). No One Is Too Small to Make a Difference (engelsk). London: Penguin Books. ISBN 9780141991740.  (talesamling)
    • Greta Thunberg (2019). Streik for klimaet. Oversatt av Lene Stokseth. Cappelen Damm. ISBN 9788202644840.  (norsk oversettelse)[23]

ReferanserRediger

  1. ^ 3. apr. 2019, Anne-Marie Lobbe, fransk, 18. des. 2018, À 15 ans, elle remet les dirigeants mondiaux à leur place!, http://www.sympatico.ca/actualites/decouvertes/a-15-ans-elle-remet-les-dirigeants-mondiaux-a-leur-place-1.8622552
  2. ^ http://www.sympatico.ca/actualites/decouvertes/a-15-ans-elle-remet-les-dirigeants-mondiaux-a-leur-place-1.8622552, 3. apr. 2019, À 15 ans, elle remet les dirigeants mondiaux à leur place!, Anne-Marie Lobbe
  3. ^ Masha Gessen (2. oktober 2018). «The Fifteen-Year-Old Climate Activist Who Is Demanding a New Kind of Politics». The New Yorker. Besøkt 23. mars 2019. 
  4. ^ Crouch, David (1. september 2018). «The Swedish 15-year-old who's cutting class to fight the climate crisis». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. mars 2019. 
  5. ^ Wallace-Wells, David (24. oktober 2018). «Can a Carbon Tax Solve Climate Change? Well, No.». Intelligencer (engelsk). Besøkt 22. mars 2019. 
  6. ^ Gäst (31. oktober 2018). «Gretas brandtal i London: ”Det är dags att göra uppror”». ETC (svensk). Besøkt 22. mars 2019. 
  7. ^ «Årets kvinnor – hela listan med 100 namn som varit förebilder eller stuckit ut». Expressen (svensk). 4. mars 2019. Besøkt 22. mars 2019. 
  8. ^ a b Hilde Torgersen (22. mars 2019). «Greta Thunberg hedres med miljøpris». NRK. Besøkt 23. mars 2019. «Greta Thunberg får Rachel Carson-prisen. Det ble offentliggjort under skolestreiken for miljøet i Stavanger i dag.» 
  9. ^ Bibiana Piene (22. mars 2019). «40.000 elever streiket for klimaet:». NTB / forskning.no. Besøkt 23. mars 2019. 
  10. ^ Gabrielsen, Bjørn (30. august 2019). «Bjørn Gabrielsen: Det finnes slagord og konsepter i miljøbevegelsen som lett har latt seg adoptere av ytre høyre». Dagens Næringsliv. «Og det politiske etablissementet kan anklages for å ha forsterket dette, for eksempel gjennom sin barokke gjenskapning av den nepalske barnegudinnetradisjonen i sin villige, om enn kanskje ikke ektefølte, underkastelse til Greta Thunberg.» 
  11. ^ Georgina Harris (12. februar 2019). «Greta Thunberg klipper banden med Rentzhog». Expressen. Besøkt 23. mars 2019. «Greta Thunberg offentliggjorde på måndagskvällen att hon bryter all kontakt med bolaget We Don't Have Time. ”Det visar sig att de använt mitt namn som en del av deras organisation som är ett startup-företag. De har erkänt att de gjorde så utan min eller min familjs vetskap. Jag har inte längre någon koppling till ”We don't have time”. Det har heller ingen i min familj.”, skriver hon i ett inlägg på Facebook. Greta Thunberg slår även bort påståenden om att hon ska ha fått motta pengar för sitt engagemang. ”Jag är absolut helt självständig och jag representerar bara mig själv. Och jag gör det jag gör helt utan betalt, jag har inte tagit emot pengar eller några löften om framtida utbetalningar i någon form alls”, skriver hon.» 
  12. ^ a b c NTB. «Greta Thunbergs seiltur til New York får klimakritikk». Aftenposten. Besøkt 29. august 2019. 
  13. ^ Utenriksjournalist, Ingeborg Moe. «Reiser til USA, men vil ikke fly. Nå har Greta Thunberg fått haik.». Aftenposten. Besøkt 29. august 2019. 
  14. ^ a b Turnage, Veronica (28. august 2019). «Greta Thunberg framme i New York: – Overveldende». NRK. Besøkt 29. august 2019. 
  15. ^ «Fritt Ords Pris 2019 til Natur og Ungdom og Greta Thunberg». Fritt Ord. 12. april 2019. Besøkt 27. august 2019. 
  16. ^ Aud Darrud; Anne Jetlund Hansen (12. april 2019). «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge». NRK. NTB. Besøkt 27. august 2019. 
  17. ^ «Greta Thunberg får Amnesty-pris». Aftenposten. NTB. 7. juni 2019. Besøkt 7. juni 2019. «Prisen heter på engelsk «Ambassador of Conscience» og blir delt ut én gang i året. Fredag kunngjorde Amnesty International at den svenske tenåringen Greta Thunberg og skoleelevenes protestbevegelse er tildelt prisen for å ha stått opp for menneskerettighetene.» 
  18. ^ Helge Carlsen, Milana Knežević (22. mars 2019). «Streikelederen». NRK. Besøkt 23. mars 2019. 
  19. ^ «Malena Ernman: "Det har varit ett helvetiskt år"». Hälsoliv (svensk). 20. mai 2015. Besøkt 22. mars 2019. 
  20. ^ Eriksen, Hege Moe (12. februar 2019). «Norge kan bli eneste land med rent drikkevann i 2050». NRK. Besøkt 22. mars 2019. 
  21. ^ Jonathan Watts (11. mars 2019). «Greta Thunberg, schoolgirl climate change warrior: ‘Some people can let things go. I can’t’». The Guardian (engelsk). Besøkt 23. juni 2019. 
  22. ^ Guri Hjeltnes (24. august 2018). «Ubehagelig utleverende! Bokanmeldelse: Malena Ernman/Greta Thunberg: «Huset brenner»». VG. Besøkt 27. august 2019. 
  23. ^ Erle Marie Sørheim (27. august 2019). «Greta-bok ikke verdt pengene». Dagbladet. Besøkt 27. august 2019.