Friganisme er en livsstil basert på begrenset deltakelse i den konvensjonelle (penge-)økonomi og minimalt forbruk av ressurser, og rettet mot kjøp-og-kast-samfunnet.[1] Friganere omfavner samfunnet, generøsitet, sosial utfordring, frihet, samarbeid og deling i opposisjon til et samfunn basert på sløseri, moralsk apati, konkurranse, konformitet og grådighet.[2] Friganere samler inn og spiser (eller gir bort eller bytter) mat som er kastet pga. utgått holdbarhetsdato, skadet emballasje eller av andre årsaker, men som likevel er fullt spiselig og i god stand – kort sagt frisirkulere (av engelsk freecycle, etter mønster av recycle = resirkulere).[3][4] Hos mange friganere omfatter innsamlingene og frisirkuleringen ofte også andre produkter som klær, elektronikk og materialer.[5] Friganismen blir dermed en del av den sirkulære økonomi, i noen tilfeller som oppsirkulering.

En person som søppeldykker for å finne spiselig mat i butikkenes containere.

Friganismen er en politisk erklæring og drives ikke fordi friganerne er fattige eller hjemløse. Derfor kan tigging neppe kalles en frigansk aktivitet, selv om mange forveksler friganisme med tigging.[6] Derimot kan det kalles en frigansk aktivitet hvis du gir tiggeren et eple du ellers hadde tenkt å kaste.
       Friganismen er antikapitalistisk eller iallfall kritisk til kapitalismen. Den har nær tilknytning til miljøbevegelsen (og kan antagelig regnes som en del av denne) og den globaliseringskritiske bevegelsen.

Ordet friganer, engelsk freegan, er avledet av engelsk free, gratis, og vegan, veganer. Friganisme er ikke eksakt definert. En norsk friganer har skrevet at friganisme «handler i praksis om å melde seg mer eller mindre ut av forbrukersamfunnet, og leve av andres overforbruk.»[7]En engelsk frigan-organisasjon definerer friganer noe videre, «en som forsøker å leve enkelt, redusere forbruket og presset på miljøet gjennom f.eks. å resirkulere, dele ressursene og bruke tid på å hjelpe andre».[8] Friganismen skal stort sett ha opphav blant veganere[9], men en kan ikke sette likhetstegn mellom veganere/vegetarianere og friganere.

Friganere mener at livsnødvendigheter som mat, klær, utdannelse og helse skal være tilgjengelig for alle.[10] Tilsvarende sier menneskerettighetserklæringens art. 22 at «Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.»[11].

Butikktyverier godtas av enkelte friganere. Andre mener det er like ufrigansk å stjele som å kjøpe – det fører like mye til overforbruk av ressursene.

Hvor mange? rediger

Ingen vet engang tilnærmet hvor mange friganere som finnes – dels fordi begrepet er upresist, dels fordi spørsmålet ikke synes å interessere friganerne selv. Svært få regner seg visstnok som friganere[12], kanskje fordi betegnelsen er lite kjent. Massemediene har stort sett vist minimal interesse for friganismen (den har nødvendigvis knapt interesse for de fleste annonsører). I den grad den overhodet er omtalt, er den gjerne – iallfall i Norge – presentert som spektakulære ekspedisjoner i søppelcontainere.[13]

Enkelte elementer av friganismen ser ut til å være alminnelig utbredt. Særlig synes mange å være oppgitt over kasting av matvarer og annet sløseri, noe som også har fått en del omtale i massemediene. Google-søk på "kjøp og kast", "bruk og kast" og "buy and throw" gav henholdsvis 70 700, 849 000 og ca. 15,4 mill. treff pr. november 2010. I mai 2010 sa landbruksminister Lars Peder Brekk, administrerende direktør Sverre Leiro i NorgesGruppen og markedssjef Hans-Jacob Torkildsen i Kirkens Bymisjon, at de ville bygge en matsentral for å kunne gi bort mat som snart går ut på dato[14] – en avgjort frigansk tanke. Mange praktiserer iallfall en delvis frigansk livsstil.[15] At Framtiden i våre hender (FIVH) har ca. 22 000 medlemmer, antyder at interessen er betydelig, selv om FIVH ikke er en erklært frigansk organisasjon.

I 2009 kastet norske husholdninger iflg. Statistisk sentralbyrå – for første gang det er ført statistikk – mindre enn året før. Forbruksvolumet holdt seg uendret, mens produksjonen av husholdningssøppel gikk ned fra 434 til 420 kg pr. person.[16] Hvorvidt dette skyldes motstand mot sløseri, eller har sammenheng med den økonomiske situasjonen, er imidlertid uvisst.

 
Mat funnet i en container i Linköping i Sverige.

Friganismen og vegetarbevegelsen rediger

Friganismen skal stort sett ha opphav blant veganere, noe også navnet antyder. Og mange friganere er antagelig også veganere. Meagafriganerne (etter engelsk meat=kjøtt), kjøttfriganere, kan spise eller gi bort kjøttmat som ellers ville ha blitt kastet. Friganere godtar også at kjæledyr som katter og hunder får kjøtt i kosten.[17] Omvendt kan en veganer i teorien godta sløsing og annen anti-frigansk virksomhet. Enkelte veganere kritiserer friganismen fordi den ikke uttrykkelig støtter produsentene av veganvarer. Enkelte andre mener friganismen er for ekstrem.

Opprinnelse rediger

Ordet friganer eller på engelsk freegan er en blanding av gratis og vegan. Friganisme startet i midten av 1990-tallet, ut av antiglobalisering- og miljøbevegelsen.

Forhistorien: Kampen mot sløsing rediger

Friganisme – i betydningen kamp mot sløsing eller kjøp-og-kast-samfunnet av andre grunner enn egen fattigdom – har vært praktisert lenge. I San Francisco fantes på 1960-tallet en gruppe kalt Diggers, som samlet inn og gav bort kastet mat.[18] Og iallfall i Norge fantes på 1970-tallet en bred bevegelse mot sløsing og «kjøp-og-kast»-samfunnet – for en stor del, men ikke bare, med basis i deler av miljøbevegelsen. Den manifesterte seg bl.a. i Forbrukerrådets Aksjon mot sløsing[19], publikasjonene fra Gammeldonaldismens Venner[20][21] – og fremfor alt i Framtiden i våre hender (FIVH), særlig de første årgangene av medlemsbladet Ny livsstil.[22] Men også senere har Framtiden i våre hender tatt kraftige oppgjør med sløseriet[23], og bevegelsen legger stor vekt på å få ned forbruket i rike land som Norge.[24][25] Også Norges Naturvernforbund[26][27],Natur og Ungdom[28] og punkbandet Bad Religion[29] er blant dem som tidvis har engasjert seg i kampen mot sløsing.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ http://freegan.info/
  2. ^ http://freegan.info/
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. september 2018. Besøkt 13. november 2010. 
  4. ^ www.ilovefreegle.org
  5. ^ "Not Buying It". New York Times. June 21, 2007. http://www.nytimes.com/2007/06/21/garden/21freegan.html.
  6. ^ http://freeganomics.wordpress.com/what-is-freeganomics/
  7. ^ http://blogg.forteller.net/2007/blog-action-day/
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 13. november 2010. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 13. november 2010. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 13. november 2010. 
  11. ^ https://amnesty.no/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter?gclid=CjwKCAiAg9rxBRADEiwAxKDTupChXt3oqSXVuYhUfKiW58cMe-DR5F3gTKsohIJbTYsZ5GFCKGEODxoC0nkQAvD_BwE
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 13. november 2010. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 13. november 2010. 
  14. ^ Aftenposten 21. mai 2010; http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3659002.ece?service=print
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 13. november 2010. 
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juli 2010. Besøkt 13. november 2010. 
  17. ^ http://freegan.info/?page_id=70
  18. ^ "Not Buying It". New York Times. June 21, 2007 http://www.nytimes.com/2007/06/21/garden/21freegan.html.
  19. ^ www.sifo.no/files/file53359_rapport_1998-11.pdf
  20. ^ «Kjøp-og-kast er vulgærdonaldismen i dens mest ekstreme og utilslørte form.» Pål Jensen i Hvordan samle på Donald Duck, utg. 1976 av Gammeldonaldismens Venner.
  21. ^ Vulgærdonaldismen - Kjøp og kast - donaldismens hovedfiende? Donaldisten 2/1974; http://coa.inducks.org/story.php?c=Qno%2FDON+++3C
  22. ^ «Jeg har sendt flere kasser med godt tøy fra søpla til dattera mi i Athen som har latt det gå til flyktningene»; fra intervju i Ny Livsstil 4-5/1975, s. 5
  23. ^ http://www.dagbladet.no/dinside/2002/05/13/330541.html
  24. ^ http://www.framtiden.no/aktuelt/forbruk/
  25. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 16. november 2010. 
  26. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1625684.ece
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2009. Besøkt 16. november 2010. 
  28. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2008. Besøkt 16. november 2010. 
  29. ^ http://www.fritanke.no/NYHETER/2008/Bad_Religion-vokalist_far_humanistpris/[død lenke]

Eksterne lenker rediger