Sirkulærøkonomi

(Omdirigert fra «Sirkulær økonomi»)

Sirkulærøkonomi, noen ganger kalt sirkulær økonomi eller kretsløpsøkonomi,[1][2] er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Sirkulærøkonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål (oppsirkulering). Tilhengere av sirkulærøkonomi omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi», «bruk-og-kast-økonomi» og «kjøp og kast-karusellen»,[3] fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulærøkonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene lettere kan gjenvinnes.[4]

Sirkulærøkonomi omfatter forretningsmodeller i en bedrift, mellom bedrifter, i en organisasjon eller på et sted, som fokuserer på økosystemer og sirkulære kretsløp heller enn lineære prosesser. Et sirkulært system er et produksjons- og forbrukssystem som skaper så lite ressurssløseri som mulig. Sirkulærøkonomi er inspirert av industriell økologi, Performance Economy og Cradle-to-cradle-bevegelsen[bør utdypes]: Mens et lineært Vugge til Grav-produksjonssystem forutsetter en verden med uendelig tilgang til ressurser, representerer Cradle to Cradle-konseptet et nytt sirkulært verdisystem – på dansk kalt Vugge til Vugge, ifølge Søren Lyngsgaard, kreativ direktør i Vugge til Vugge Danmark.[5]

EU og sirkulærøkonomi rediger

EU har en ambisjon om at den sirkulære økonomien skal styrke EUs konkurransekraft, skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi omfatter mål for avfallshåndtering, men også incentiver for å stimulere til at man setter grønnere produkter ut i markedene og større grad av industrielt samarbeid. Bioøkonomi er en av de prioriterte sektorene i denne planen.[6]

Avfalls- og gjenvinningsindustrien representerer den største delen av sirkulærøkonomi i dag.[7]

Ressurspyramiden rediger

 
Avfallspyramiden, som illustrerer at det beste er å redusere mengden avfall. Illustratør: Elise Motalli, først trykket i boka "Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn" av Marte Ulltveit-Moe (Spartacus forlag 2024).

Tilhengere av sirkulærøkonomi har ofte som syn er at det egentlig ikke finnes avfall, men at avfall sees på som en ressurs og råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan håndteres etter ressurspyramiden (avfallspyramiden eller avfallshierarkiet) som illustrerer prioriteringene avfalls- og gjenvinningspolitikk:[8]

  1. Avfallsreduksjon (Lage mindre avfall)
  2. Gjenbruk eller ombruk (Bruke ting om igjen)
  3. Materialgjenvinning (Lage nytt av brukt)
  4. Energigjenvinning (Brenne og bruke varmen)
  5. Deponering (Legg på fylling)

Vanlige tiltak for å omstille fra lineær til en sirkulærøkonomi:

  1. Ta bort miljøfarlige materialer
  2. Redesigne produktene slik at materialene kan deles opp i sine bestanddeler.
  3. Bruke fornybar energi i produksjon og transport.
  4. Bruke material som er gjenvunnet
  5. Dele, leie eller låne ut produksjonsmiddel heller enn å eie dem selv og på tilsvarende måte. Leie ut produktene til dine kunder heller enn å selge dem. På den måten selges «funksjonene» i stedet for produktene.

Norsk veikart for sirkulærøkonomi rediger

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft [9] ble utnevnt av Solberg-regjeringen for å gi anbefalinger om hvordan Norge skal tilnærme seg sirkulærøkonomi og det grønne skiftet. Arbeidet med veikartet ble gjennomført med en arbeidsgruppe bestående av Norsk GjenvinningVesar og Avfall Norge. Avfall Norges sirkulære utvalg fungerte som referansegruppe. En rekke bransjeaktører bidro med innspill i arbeidet. Veikartet ble levert til ekspertutvalget i juni 2016.[10]

Hittil (2020) har resultatene vært beskjedne. Bare 2,4 % av norsk økonomi er sirkulær, mot 24,5 % i Nederland og 8,6 % som gjennomsnitt på verdensbasis.[11][12]

Digital sirkulærøkonomi rediger

 
Smart sirkulærøkonomi [13]

Effektiv bruk av digitalisering og digitale teknologier (f.eks. tingenes internett, stordata, kunstig intelligens, blokkjede) blir sett på som helt essensielt for å akselerere overgangen til sirkulærøkonomi [14][15]. Sirkulærøkonomi handlingsplanen i Europakommisjonens Green Deal understreker dette. Rammeverket smart sirkulærøkonomi understreker dette ved å illustrere koblingen mellom digitale teknologier og bærekraftig ressursforvaltning [13]. Rammeverket muliggjør kartlegging av ulike digitale sirkulærøkonomi strategier opp mot tilhørende modenhetsnivå og gir veiledning om hvordan data kan maksimere ressurseffektiviteten for ulike strategier. Den nye strategiske forsknings- og innovasjonsagendaen for sirkulærøkonomi til CICERONE under Horizon 2020 rammeverket støtter oppunder dette og trekker frem eksempler avfallshåndtering, industriell symbiose og sporbarhet av produkter[16].

Referanser rediger

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 27. august 2021. 
  2. ^ «Sirkulær økonomi, sirkulærøkonomi eller kretsløpsøkonomi». Språkrådet. Besøkt 27. august 2021. 
  3. ^ Edland-Gryt, Sindre Olav. «På tide å hoppe av kjøp og kast-karusellen?». Framtiden.no. Arkivert fra originalen 21. oktober 2021. Besøkt 3. februar 2022. 
  4. ^ «OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster)». Arkivert fra originalen 4. april 2017. 
  5. ^ Pengevirke 3/2014, s. 14; https://www.cultura.no/wp-content/uploads/2016/03/Pengevirke_2010-3_NO_web.pdf
  6. ^ «EU - Implementation of the Circular Economy Action Plan». 
  7. ^ «European Commission | Towards a circular economy». www.ec.europa.eu (engelsk). Besøkt 4. april 2017. 
  8. ^ «Norsk Industri - Avfalls- og gjenvinningspolitikk». 
  9. ^ «Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft». 
  10. ^ «Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi». 
  11. ^ https://www.circularity-gap.world/norway
  12. ^ «Nesten ikke gjenbruk og ombruk». emag-loaktuelt.lomedia.no. Besøkt 3. februar 2022. 
  13. ^ a b «The smart circular economy: A digital-enabled circular strategies framework for manufacturing companies». Journal of Business Research (engelsk). 120: 241–261. 1. november 2020. ISSN 0148-2963. doi:10.1016/j.jbusres.2020.07.044. Besøkt 29. oktober 2020. 
  14. ^ «Intelligent Assets: Unlocking the circular economy potential, by the Ellen MacArthur Foundation and World Economic Forum as part of Project MainStream». www.ellenmacarthurfoundation.org. Besøkt 29. oktober 2020. 
  15. ^ «How to transition to a digital circular economy?». G-STIC (engelsk). 28. oktober 2020. Besøkt 29. oktober 2020. 
  16. ^ «New Circular Economy Strategic R&I Agenda now available». CICERONE (engelsk). 27. september 2020. Besøkt 29. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger