Mathias Henrikssøn

Mathias Henrikssøn var en dansk munk født i Danmark på 1400-tallet.

Mathias Henrikssøn var abbed på Tautra fra år 1510.

Liv og virke

Abbed på Tautra

Han var viet som prest og var munk på Sorø inntil han ble utnevnt til abbed på cistercienserklosteret på Tautra i 1510. Han ble utnevnt av abbed Henrik Christiernssøn Tornekrans ved Sorø og abbed Herlaug av Heresvad i Skåne og innsatt av generalabbed Jakob av Cîteaux. I valgbrevet står det at Tautra var uten abbed, at det var få munker der og at klosteret var nær ved å gå under. Mathias var et uheldig valg, han misbrukte sin posisjon som abbed og pantsatte flere av klosterets eiendommer og en stor del av de løse eiendelene. Sølvsaker og andre gjenstander som tilhørte klosteret tok han med seg og noe av dette oppbevarte han i andre klostre, blant annet hos priorinnen i Bakke kloster.

Abbed på Hovedøen

Etter å ha gjort alt dette reiste han til Oslo og ble abbed på Hovedøen kloster og fortsatte livet som på Tautra. Biskop Hans Rev sendte et brev til erkebiskopen datert 20. oktober 1525 der han skrev at Mathias ikke kunne bli der lenger og at han var avsatt. Årsaken var at han neglisjerte både sine åndelige og praktiske plikter. Mathias reiste til Danmark og prøvde å få innpass ved Lyse kloster ved Bergen. Det mislyktes, men han fikk merkelig nok brev på Tautra på nytt.

Anklage og arrestasjon

Etter å ha vært borte fra Tautra i 10 år kom han tilbake igjen. Men erkebiskop Olav Engelbrektsson var kjent med rullebladet til Mathias. Det gikk ikke lang tid før erkebiskopen fikk Mathias arrestert i 1530. Det var sju bønder fra Frosta som utførte arrestasjonen. Mathias ble stilt for en geistlig domstol og anklaget for en rekke forhold.

Anklageskriftet

Anklageskriftet mot den tidligere abbeden inneholdt en lang liste anklagepunkter Blant punktene var følgende påstander:

• Han hadde slått munkene i kirka så blodet fløt fra nese og munn.
• Har ikke holdt messe på et år og ikke lest tidebønnen på tre år.
• Ikke kommet til ottesang (morgengudstjeneste) eller aftensang på to eller tre år.
• Faster aldri på fredager og andre fastedager.
• Hadde kalt sine brødre Lutherianere, tjuver, kjettere og gudsforrædere.
• Utuktig og ukristelig snakk i alles nærvær.
• Svindla flere bønder og påført dem ulidelige avgifter.
• Svart erkebiskopen at han ikke var hans herre, det var paven og kongen.
• Solgte eiendeler fra Tautra kloster da han dro til Hovedøen.
• «Hans kirke render som et sold og klosterets jorder er aldeles forfaldne».

Etter rettergangen

Innholdet i dommen er ikke kjent, men ut fra hva Mathias foretok seg senere kan man anta en god del. 11. april 1531 pantsatte han tre gårder til Nils Lykke på Austrått «for å få betalt erkebispen en stor pengesum.» Også klosteret med tilhørende gods blir overlatt til Nils Lykke. Nils Lykke reiste til København til kong Frederik og fikk handelen stadfesta.

For Mathias betydde dette ikke slutten. Han fikk endelig innpass ved Lyse kloster og ble abbed der. Også dette klosteret gikk mot undergangen, men denne gangen gjennom politiske beslutninger. Hele klostervesenet og katolisismen ble fjerna ved reformasjonen i 1537.

Se også

• Gallimathias

Kilder

• Frosta i gammel og ny tid. Festaaret 1914.
• Christiansen, Per R.:Frostaboka (Bind 3). Frosta historielag 1989.
• Wisløff, Carl Fr.: Norsk kirkehistorie (Bind 1). Lutherstiftelsen.