Massevirkningsloven

Massevirkningsloven eller Guldberg-Waages lov er en lov som for en reversibel kjemisk reaksjon gir sammenhengen mellom reaktantenes aktiviteter ved kjemisk likevekt. Massevirkningsloven ble formulert i 1864 av de to norske kjemikerne Cato Guldberg og Peter Waage som arbeidet ved Kjemisk institutt, Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens UiO).[1][2]

Matematisk rediger

Massevirkningsloven kan brukes til å beregne konsentrasjoner av reagerende stoffer og produkter i en reaksjon ved likevekt. Den uttrykkes matematisk som en generell formel:

 

der

Eksempel: Vann rediger

En kjent likevektsreaksjon er vannets autoprotolyse: 2H2O ↔ OH- + H3O+. Da gjelder, uttrykt ved konsentrasjoner:

 

Ettersom vannkonsentrasjonen er praktisk talt konstant, definerer man vannkonstanten Kw = [OH-]·[H+] = 10-14 ved 25 °C. I rent vann finnes det like mange hydraterte protoner som hydroksidioner, slik at deres konsentrasjoner er 10-7 og pH er 7,0. Massevirkningsloven sier at konsentrasjonen av hydroksidioner minsker proporsjonalt når man tilsetter en syre; pH + pOH = 14 (ved 25 °C).

Annet rediger

Den høyeste forskningsprisen innen kjemiforskning i Norge har navn etter Massevirkningsloven: Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov.[3]

Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet for loven. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.

Referanser rediger

  1. ^ «Guldberg-Waage-dagen 11. mars 2014» Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine., Norsk kjemisk selskap
  2. ^ «Massevirkningsloven», Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Sitat: «...ved en gitt temperatur er hastigheten på en kjemisk reaksjon direkte proporsjonal med den aktive massen av reaktanter.»
  3. ^ Tildeling av Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov til tidl. forskningsdirektør Arne Berg Arkivert 2014-01-07, hos Wayback Machine. (PDF)

Eksterne lenker rediger