Støkiometri

beregning av relative mengder reaktanter og produkter i kjemiske reaksjoner

Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner. Støkiometri brukes både til å beregne antall molekyler som er involvert i en reaksjon og å bergene mengden stoff som reagerer i forhold til vekt og konsentrasjon.[1]

Beregninger som tar hensyn til en reaksjons støkiometri behøves for eksempel når det er viktig å vite om en reaktant forbrukes 100 % eller å kunne forutse hvilket produkt som kommer til å bli dannet. En viktig del av støkiometrien handler altså om å balansere reaksjonsformler.

For eksempel reagerer, ved fullstendig forbrenning av metan, et metanmolekyl CH4 med to oksygenmolekyler O2 for å lage et karbondioksidmolekyl CO2 og to vannmolekyler H2O:

CH4 + 2 O2 → CO2 + 2 H2O

Om det ikke finnes nok oksygen, det vil si to oksygenmolekyler per metanmolekyl, kan fullstendig forbrenning ikke finne sted, og enten blir det igjen metan eller så dannes andre produkter, som for eksempel karbonmonoksid, CO, ifølge en annen reaksjon:

2 CH4 + 3 O2 → 2 CO + 4 H2O

Ubestemte koeffisienters metode

rediger

Ubestemte koeffisienters metode er en algebraisk fremgangsmåte for å balansere kjemiske ligninger ved å bruke ukjente variabler. Hvert molekyl tilordnes en koeffisient ( ), og ligninger settes opp for hvert grunnstoff basert på bevaring av antall atomer. Systemet løses deretter algebraisk, og resultatet justeres til heltall hvis nødvendig.[2]


For eksempel, i forbrenning av propan:  

1. Sett opp ligninger for hvert grunnstoff:

- Karbon (C):  

- Hydrogen (H):  

- Oksygen (O):  

2. Løs ligningene algebraisk:

- Fra  :  

- Fra  :  

- Fra  :  

3. Normaliser til heltall:

- Sett  , som gir  ,   og  .

Den balanserte ligningen blir:  

Metoden er spesielt nyttig for komplekse reaksjoner med mange grunnstoffer eller redoksreaksjoner, hvor algebra forenkler balanseringen.

Økologisk støkiometri

rediger

Støkiometri i økologien er læren om balansen av energi og næringsstoffer i et økosystem. Ratioen mellom karbon, nitrogen, fosfor og andre stoffer varierer mellom ulike typer organismer: fototrofer tåler en viss svingning i ratio, mens heterotrofer er mindre fleksible og har en ratio som er nærmere redfieldforholdet (106C:16N:1P).[3] Studiet av økologisk støkiometri kan gi informasjon om behov for og overskudd av næringsstoffer i et økosystem, i tillegg til å si noe om hvilke trofiske interaksjoner som finnes her.

Referanser

rediger
  1. ^ Steen, B-G., Fimland, N. & Juel, L.A. (2021). «Støkiometri». Aqua 1 (3 utg.). Oslo: Gyldendal. s. 106-137. ISBN 9788205543065. 
  2. ^ Jensen, W. B. (2003). "The Origin of the Law of Conservation of Mass". Journal of Chemical Education. 80 (6): 705–706. doi:10.1021/ed080p705.
  3. ^ Freshwater Ecology (på engelsk). Elsevier. 2010. ISBN 978-0-12-374724-2. doi:10.1016/c2009-0-01718-8. 

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger