Åpne hovedmenyen
Landsmøte i Det norske Arbeiderparti i 1923.

Et masseparti eller folkeparti er et politisk parti som søker å mobilisere en bred bevegelse blant velgerne til støtte for sin sak, politisk så vel som finansielt.[1]

Maurice Duverger er blant statsviterne som har beskrevet utviklingen i partimodeller,[2] herunder overgangen fra elitepartier, innenfor den kommunistiske bevegelsen kalt kaderpartier, til massepartier. Elitepartiene har begrensede muligheter for opptak og påvirkning. I Amerika har både republikanerne og demokratene vært elitepartier, men overført makt til grasrotbevegelser gjennom å innføre primærvalg. I Europa kom den første overgangen til massepartier med dannelsen av arbeiderpartier på slutten av 1800-tallet. Likevel er europeiske massepartier vanligvis mer lukket enn de amerikanske.[3][4]

En rekke massepartiers utvikling i retning av å bli nettverksstyrte, har vakt interesse blant statsvitere.[5][6][7]

ReferanserRediger

  1. ^ Ware, Alan (1996). Political Parties and Party Systems. Oxford University Press. s. 65–67. ISBN 0-19-878076-1. 
  2. ^ Duverger, Maurice (1954). Political Parties. London: Methuen. 
  3. ^ Epstein, Leon D. (1956). «British Mass Parties in Comparison with American Parties». Political Science Quarterly. 71 (1): 97–125. 
  4. ^ Allern, Elin Haugsgjerd (1999). Massepartiet: demokratisk idealmodell på prøve? Søkelys på sammenhengen mellom partimodeller og demokrati (Hovedoppgave i statsvitenskap). Universitetet i Oslo. 
  5. ^ Katz, Richard S. og Mair, Peter (1995). «Changing Models of Party Organization and Party Democracy. The Emergence of the Cartel Party». Party Politics. 1 (1): 5–28. 
  6. ^ Heidar, Knut og Saglie, Jo (2003). «Predestined parties? Organizational change in Norwegian political parties». Party Politics. 9 (2): 219–239. 
  7. ^ Loxbo, Karl (2013). «The fate of intra-party democracy: Leadership autonomy and activist influence in the mass party and the cartel party». Party Politics. 19 (4): 537–554.