Folkepartier

politisk parti som søker å tiltrekke seg mennesker med ulike synspunkter og ideologier

Folkepartier (fra tysk Volksparteien), også kalt big tent (engelsk for «stort telt») og catch-all («favn alle»), er politiske partier som søker å tiltrekke seg velgere med et mangfold av ståsteder og dermed ha en bred appell. Partiet begrenser sine politiske mål til et minste felles multiplum, samtidig som det opptrer samlende for de som støtter disse målene, uansett hvilket ståsted de har i andre spørsmål. Tverrpolitiske organisasjoner vil ofte følge samme tilnærming. Dette står i motsetning til en mer ideologisk rendyrket tilnærming, der partier eller organisasjoner mest appellerer til de som har et felles ideologisk ståsted.

Det var Otto Kirchheimer som i 1960-årene definerte Allerweltsparteien, da han studerte partiutviklingen i Vest-Tyskland. Han anså at partiene ble avideologisert og mindre interessespesifikke, og rommet for karismatiske mediepersonligheter ble større. Han mente at kristendemokratene ledet an som «et bredt folkeparti uten ideologisk forankring» og snart ville få følge av sosialdemokratene.[1][2]

Senere har big tent og catch-all blitt brukt som engelskspråklige statsvitenskapelige faglige begreper, men har blitt tatt opp i en rekke andre språk.[1][3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Heidar, Knut og Berntzen, Einar (1998). Vesteuropeisk politikk: partier, regjeringsmakt, styreform (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 35–36. ISBN 82-00-42711-0. 
  2. ^ Kirchheimer, Otto (1965). «Der Wandel des westeuropäischen Parteisystems». Politische Vierteljahresschrift (tysk). 6 (1): 20–41. ISSN 0032-3470. 
  3. ^ R. Kenneth Carty, Big Tent Politics, UBC Press, 2015, ISBN 9780774830027