Wikipedia

Martin Nyhuus

skogeier og ordfører i Trysil

Martin Persen Nyhuus (født 18. juli 1864 i Trysil, død 23. april 1943) var lokalpolitiker, skogeier og gårdbruker på gården Vestsjøberget i Søre Trysil.[2] Han var ordfører i Trysil i perioden ​1902-1904.[3][4][5]

Martin Nyhuus
Født18. juli 1864[1]Rediger på Wikidata
Trysil[1]
Død23. apr. 1943[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Trysil[1]
BeskjeftigelseOrdfører, bonde Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Trysil (1902–1905) Rediger på Wikidata

Privatliv rediger

 
Hovedbygningen som ble tegnet av osloarkitekten Ludwig Zapffe før 1908.

Han var født på gården Nyhus (Eriks) i grenda Varaholla.[6][7] Han tok lærerutdanning ved Asker seminar i 1890 og arbeidet som lærer i Fyresdal 1890-92 og Grøndalen og Nyhuus skolekretser i Trysil 1892-1897.[8][9][6] Han var i 1893 den første formannen i Trysil lærerlag.[10]

Martin giftet seg i april 1887[11] med Inger Jonsdatter Kveen (1865-1887) fra Østre Lunde (Kveen) i Innbygda.[12] Hun døde i november samme år.[13] Etter ti år som enkemann giftet han seg i 1897 med Olea O. Vestsjøberget (1876-1935) og ekteparet tok over driften av hennes hjemgård.[6][14][15] Den nye hovedbygningen på Vestsjøberget ble tegnet av osloarkitekten Ludwig Zapffe, og ble senere ombygd av Odd Brochmann i 1930-årene.[15] Ved siden av gårdsdriften hadde han store skogeiendommer - over 100.000 mål,[5] og kjøpte gårder og skog når anledningen bød seg. Gården fikk vei først i 1908.[6]

Offentlige verv rediger

Han satt i kommunestyret fra 1897 til 1918. Ved siden mange år i kommunestyret, hadde han også andre styreverv. Han var tillitvalgt i Trysil Privatbank,[16] Hamar Privatbank,[17] Hamar Stiftstidende,[18] i skogeierorganisasjonene[19] og i NJFF.[20][21]

Han var i ungdommen venstremann, og hadde vært elev på Sagatun Folkehøyskole.[3] I mars 1905 talte han sammen med Sven Moren og Johan Rønningen på et folkemøte i regi av Trysalir ungdomslag for norsk uavhengighet.[22] Mellom 1900 og 1918 var han flere gang kandidat ved stortingsvalg, dels for Frisinnede Venstre og dels på fellesliste mellom Høyre og Frisinnede Venstre. Senere gikk han over til Høyre,[5] og var andre varamann til Stortinget i perioden 1931–1933 (for Peter Thorvald Gaustad fra Stange).[23][24]

Nyhuus var aktivt engasjert i arbeidet med Trysilbanen, og var en talsmann for «Elverumslinjen».[3] Han var med i utvalget som i 1927 utredet etablering av Trysil Brannkasse, sammen med Kristian Ingmar Moe og Petter Lindstad.[8] I testamentet sitt opprettet han et legat på 30.000 kr til beste for kirkene, skogsaken, jordbruksklubbene og skolehagesaken.[25]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Martin Nyhuus; nettstedet Gravminner i Norge
  3. ^ a b c Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 170, 212. 
  4. ^ Hvem er hvem? : 1934. Aschehourg. 1934. s. 365. 
  5. ^ a b c «60 år». Østlendingen 18. juli 1924. 1924. s. 3. 
  6. ^ a b c d Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 58-63, 173. 
  7. ^ Farfaren Erik Persen (Sørby) hadde i 1832 kjøpt gården av senere ordfører Ole Nyhuus d.e.; det er ikke noe slektskap mellom disse.
  8. ^ a b Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 172, 232. 
  9. ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 8 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 2000. s. 414. ISBN 8290698135. 
  10. ^ «Trysil lærerlag feirer 50 års jubileum». Østlendingen 15. sept 1945. 1945. 
  11. ^ Viede i 1887. Trysil prestekontor, Ministerialbok nr. 9, 1881-1897; Digitalarkivet
  12. ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 369.  Hennes farfar var bror av Jo Jonsen Lunde og Erik Johnsen Kveen
  13. ^ Dødsfall i 1887. Trysil prestekontor, Ministerialbok nr. 9, 1881-1897; Digitalarkivet
  14. ^ «Forlovelse». Oplandenes Avis 31. okt 1896. 1896. s. 3. 
  15. ^ a b Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 6 : Garder og slekter : [supplementsbind til bind 2 og 3]. Trysilboknemnda. 1995. s. 203-205. ISBN 8290698054. 
  16. ^ Nordstoga, Olav (1987). Trysil privatbank, Christiania bank og kreditkasse avdeling i Trysil, 1887-1987. Banken. s. 19. 
  17. ^ Røgeberg, J. E. (1939). Hamar privatbank aksjeselskap 1898-1938. Banken. s. 4. 
  18. ^ Rieber-Mohn, Chr.I. (1947). Hamar Stiftstidende 1847 - 29. juli - 1947. Hamar: Hamar Stiftstidende. s. 208. 
  19. ^ «Trysilvassdragets skogeierforening 30 år». Østlendingen 2. nov 1946. 1946. 
  20. ^ Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift. Kristiania: Foreningen. 1913. s. 201. 
  21. ^ «Spennende sport i Østerdalens elver og fjellvann». Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift. Kristiania: Foreningen. 1936. s. 196. 
  22. ^ Den frilynde ungdomsrørsla. Norsk maalkontor. 1921. s. 323. 
  23. ^ Haffner, Vilhelm (1931). Stortinget : 1931-33. Oslo: Tanum. s. 38. 
  24. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier. Oslo: [Aschehoug]. s. 831. 
  25. ^ Norsk Tidend 2. juni 1943. Storbritannia. 1943. s. 2. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Nyhuus&oldid=22088324»