Marie Dominique Auguste Sibour

fransk prest og politiker

Marie-Dominique-Auguste Sibour (født 4. april 1792 i Saint-Paul-Trois-Châteaux i departementet Drôme i Frankrike, drept 3. januar 1857 i Paris) var en fransk katolsk prelat som var erkebiskop av Paris. Man ble myrdet av teologiske grunner av en suspendert prest.

Marie Dominique Auguste Sibour
Marie Dominique Auguste Sibour - Erzbischof von Paris.jpg
Født4. aug. 1792[1][2]Rediger på Wikidata
Saint-Paul-Trois-ChâteauxRediger på Wikidata
Død3. jan. 1857[1][3]Rediger på Wikidata (64 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, katolsk prest (1818–)[4]Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Paris (1848–1857)
  • Second Empire senator
  • katolsk erkebiskop (1848–)
  • biskop (1839–) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Notre-Dame de ParisRediger på Wikidata
Medlem av Académie de NîmesRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marie Dominique Auguste Sibour studerte teologi i presteseminarene i Viviers og St.-Charles i Avignon. Den 14. juni 1818 ble han presteviet. Han ble i 1817 overvikar ved Parisermisjonens menighet, of fikk i 1819 et domherreprebende i Pont-Saint-Esprit, og benyttet sjansen til å studere videre innen kirkerett. I 1838 ble han generalvikar i Nîmes.

BiskopRediger

I 1839 ble han utnevnt av pave Gregor XVI til biskop av Digne og ble bispeviet den 25. februar 1840 av erkebiskopen av Aix, Joseph Bernet.

Erkebiskop av ParisRediger

I oktober 1848 ble han etter engasjement fra det republikanske parti utnevnt til erkebiskop av Paris. Sibour deltok som erkebiskop av Paris fra 1848 ivrig i Frankrikes indre politiske liv. Han var opprinnelig republikaner, men ble vunnet for Napoleon IIIs sak og var deretter like ivrig for å tjene keiserdømmet. I 30. januar 1853 forrettet han ved bryllupet mellom keiser Napoleon III og Eugénie de Montijo, grevinnen av Teba. Denne hadde i 1849 overlatt ham Hôtel du Châtelet som erkebiskoppelig palass; den gamle bisperesidensen ved Notre-Dame var blitt stukket i brann under julirevolusjonen i 1830.[5]

I 1854 var han tilstede i Roma da læren om Marias uplettede unnfangelse ble høytidelig proklamert av pave Pius IX. Han hadde etter pavens henvendelse i forkant svart at han mente at dogmatiseringen var inopportun, men støttet den likevel ved sitt nærvær.

Erkebiskop Sibour ble myrdet av en fanatiker som var motstander av dette dogme. Det skjedde i sognekirken Saint-Étienne-du-Mont i Paris og morderen var den suspenderte prest Jean-Louis Verger.

Kirkefolk som myrdes på grunn av morderens synspunkter på pavens læreutsagn eller kirkens ordninger er blant de sjeldnedere tilfeller. Verger avviste ikke bare den uplettede unnfangelse, men var også motstander av prestenes sølibat. Han var imidlertid en kranglevoren person som stadig hadde beklaget seg over sine tildelte oppdrag, og som ikke hadde klart seg i dem på grunn av sitt temperament. Rettssaken benyttet han for å gi uttrykk for sine forskjellige synspunkter og klagemål. Han ble funnet skyldig, og dømt til døden. Verger hadde overbevist seg selv at keiser Napoleon III ville benåde ham. Men dødsdommen ble eksekvert på La Roquette-fengslenes rettersted den 30. januar 1857, og timene før var han preget av redsel og panikk da ingen benådning kom.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, Léonore LH//2513/52, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID sibour, besøkt 28. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hôtel du Châtelet, Zeittafel[død lenke]
  6. ^ sibour, lest 21. februar 2022

KilderRediger

Forgjenger:
 Denis Auguste Affre 
Erkebiskop av Paris
Etterfølger:
 François-Nicholas-Madeleine Morlot