Maria av Egypt

Sankt Maria av Egypt (født ca. 344, død ca. 421) er feiret som en skytshelgen av botferdige kvinner, hovedsakelig i den ortodokse kirke, orientalske ortodokse kirker, og orientalske katolske kirker, foruten også den romersk-katolske kirke og den anglikanske kirke.

Maria av Egypt
Født		ca. 344 Alexandria
Død		ca. 421 Palestina
Beskjeftigelse		Eremitt
Nasjonalitet		Romerriket
Maria av Egypt på Commons

Liv

Ikon av sankt Maria av Egypt, omgitt av scener fra hennes liv, 1600-tallet, Beliy Gorod).

Hovedkilden til informasjon om sankt Maria av Egypt er en Vita skrevet om henne av Sophronius, patriarken av Jerusalem (634 – 638). Det meste av informasjonen i denne artikkelen kommer fra denne kilden.

Maria var født et sted i Egypt og da hun var tyve år flyktet hun til byen Alexandria hvor hun levde et ekstremt tøylesløst liv. Noen autoriteter refererer til henne som en prostituert i løpet av denne perioden, men hennes Vita fastholder at hun ofte avslo penger for seksuelle tjenester. Hun var, sa hun, drevet «av et umettelig begjær og en ustyrlig lidenskap» og at hun hovedsakelig levde av tigging og å spinne lin.

Etter 17 år i denne livsførselen reiste hun til Jerusalem for høytiden eksaltasjonen av det hellige kors (14. september). Hun dro på en form som «anti-pilegrimsreise», uttalte at hun håpet å finne noen flere samleiepartnere i mengden av pilegrimer. Hun betalte for reisen ved å tilby seksuelle tjenester til andre pilegrimer, og hun fortsatte som vanlig i Jerusalem. Hennes Vita forteller at hun forsøkte å komme inn i Den hellige gravs kirke under feiringen, men ble forhindret av en ukjent kraft. Da hun forsto at det var på grunn av hennes urenhet ble hun rammet med anger, og da hun så ikonet av Theotokos (jomfru Maria) utenfor kirken, ba hun om tilgivelse og lovet å gi opp denne verden (det vil si bli asketisk). Deretter forsøkte hun på nytt å komme inn i kirken og denne gangen fikk hun tillatelse. Etter å æret det sanne kors dro hun tilbake til ikonet for gi sin takk, og hørte da en stemme som sa til henne: «Om du krysser (elven) Jordan vil du finne storartet fred». Hun dro øyeblikkelig til klosteret Johannes Døperen ved bredden av elven Jordan hvor hun mottok nattverd. Den nesten morgenen krysset hun Jordan og levde i ørkenen der for resten av sitt liv som en eremitt. Hun tok med seg kun tre brød, og da disse var blitt fortært levde hun kun av hva hun kunne finne i villmarken.

Omtrent et år før hennes død ga hun en opptegnelse av sitt liv til Zosimas av Palestina. Da han uventet møtte henne i ørkenen var hun helt naken og nesten ikke til å kjenne igjen som et menneske. Hun ba Zosimas om hans kappe slik at hun kunne dekke til seg selv, og deretter fortalte hun om sitt liv til ham, manifesterte storslått klarsyn. Hun ba ham møte henne ved bredden av Jordan på skjærtorsdag det neste året og gi henne nattverd. Da han oppfylte hennes ønske krysset hun elven for å komme til ham ved å gå på overflaten av vannet og mottok nattverd, fortalte ham å møte henne på nytt i ørkenen den påfølgende fasten. Det neste året reiste Zosimas til det samme stedet hvor han første gang hadde møtt henne, en reise på tyve dager fra sitt kloster, og fant da liggende død. I henhold til en inskripsjon skrevet i sanden ved hodet hennes hadde hun dødd den samme kvelden som han hadde gitt nattverd og hadde mirakuløst blitt fraktet til det stedet hvor han fant henne, og hennes kropp var blitt bevart ufordervet. Han gravla lik ved hjelp av en løve som passerte. Da han var kommet tilbake klosteret fortalte han om henne til sine klosterbrødre og den (fortellingen) ble bevart blant dem som en muntlig tradisjon inntil den ble skrevet ned av Sophronius.

Datering av døden

Portunustempelet i Roma ble bevart ved å bli omgjort for Sankt Maria av Egypt i 872, ellers ville det sannsynligvis ha blitt revet som hedensk.

Det er flere selvmotsigelser blant de ulike kildene i henhold til dateringen av sankt Marias liv. Datene gitt overfor samsvarer med de i Catholic Encyclopedia. Bollandistene plasserer hennes død i år 421, den ortodokse kirke daterer hennes død til 522, eller 530 (se Prolog fra Ohrid, 1. april). Den eneste nøkkel gitt i hennes Vita er det faktum at dagen for hennes død var 1. april, som er gitt til å være Kristi himmelfartsdag, hvilket betyr at påske falt på den 4. april det året.

Om man konsulterer en evighetskalender som er knyttet til juliansk kalender (den ene i bruk i samtiden) finner man ut at det er 24 år i de relvante århundrene hvor 1. april faller på en torsdag. Av disse, er årene hvor påsken faller på den 4. april i henhold til juliansk kalender: 443, 454, 527, 538, og 549.

Religiøs minnefest

I ikonografien er sankt Maria av Egypt avbildet meget solbrent eller brun, en uttæret, eldre kvinne med ukjemmet grått hår, enten naken eller dekket av den kappen hun lånte fra Zosimas. Hun er ofte vist med de tre brødene hun brakte med seg inn i ørkenen.

Hennes minnefest er av den ortodokse kirke i henhold til Varig syklus den 1. april. På den Bevegelige syklus feirer den ortodokse kirke henne også den femte søndag av den store faste, og på denne dagen er det vanlig for prestene å velsigne tørket frukt etter den hellige liturgi. Sophronius’ Livet til sankt Maria av Egypt blir lest i løpet av matutin (morgenbønn) til sankt Andreas av Kreta på den påfølgende torsdag.

I den romersk-katolske kirke blir hun feiret den 3. april (eller 2. april, i henhold til romerske martyrfortegnelse).

Det er et kapell dedikert til henne i Den hellige gravs kirke i Jerusalem og minnes hennes konverteringsøyeblikk.

I kulturen

Maria av Egypt, av José de Ribera.

I Ben Jonsons skuespill Volpone (1606) bruker en av figurene uttrykket «Marry Gip». Litterater har foreslått at det er en henvisning til «Maria of Egypt».

Robert Graves spekulerer i The White Goddess (Den hvite gudinne, 1948) at Maria av Egypt kan bli identifisert med «Mary Gipsy» («Maria sigøyner»), en jomfru med en blå kappe og et perlekjede. Ellers kjent som Marina, Marian eller «Maria Stellis». Hun er antatt en fjern etterkommer av Afrodite, gresk kjærlighetsgudinne.

Maria av Egypt er også emne for operaer av Ottorino Respighi og sir John Tavener, den siste skrevet i 1992 for Aldeburgh-festivalen.

Nalo Hopkinsons The Salt Roads har også innslag av Maria av Egypt og tar en historisk romans form for å fortelle hennes historie.

En del forfattere av folklore har forsøkte å forbinde Maria av Egypt med Morris-dansen, en form for engelsk folkedans. I 1280 skrev Adam de la Halle Li Gieues de Robin et de Marion (Spillet om Robin og Marion). Folkloristene forsøker å integrere denne fortellingen om Robin Hood og Marion, som ble figurer assosiert med førstemai-feiringer (altså andre enn den sosialistiske) og Morris-dansingen. Sedvanen med den populære Mai-dronningen har blitt en måte å fortsette feiringen av en tidligere hedensk kjærlighetsgudinne. Denne teorien har i senere tid blitt fremmet av Margaret Allenby-Jaffe i boken National Dance (2006), skjønt flere nettsteder for Morris-dansen nevner det også.

Litteratur

• P.D. Steidl: Legenderoser fra Vor Frues Urtegaard. Andr. Fred. Høst & Søns Forlag. København 1922.

Eksterne lenker

• Original Vita of Saint Mary of Egypt by St. Sophronius, as read in Orthodox churches on Thursday of the fifth week of Great Lent
• Saint Mary the Egyptian from the Prologue from Ohrid, April 1
• Mary of Egypt article in Catholic Encyclopedia
• The Golden Legend: The Life of Saint Mary of Egypt Arkivert 28. august 2017 hos Wayback Machine. (på persisk med engelsk oversettelse)
• Fifth Sunday of Great Lent: St. Mary of Egypt icon and synaxarion
• Mary of Egypt Orthodox Wiki