Maria Schandorff

norsk filantrop og sosialpedagog

Andrine Maria Schandorff (født Lasson 22. januar 1784 i Drammen, død 27. september 1848 i Christiania) var en norsk filantrop, sosialpedagog og forfatter.

Maria Schandorff
FødtAndrine Maria Lasson
22. jan. 1784[1][2]Rediger på Wikidata
Drammen[2]
Død27. sep. 1848[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Christiania[2]
BeskjeftigelseFilantrop Rediger på Wikidata
EktefelleJacob Christlieb Schandorff (1816ukjent)[2]
NasjonalitetNorge

Liv og virke rediger

Maria Schandorff kom fire år gammel til København, da familien flyttet ditt etter at hennes far gikk konkurs. I 1788 ble han overtollbetjent i Kristiansand, og familien flyttet dit. I 1814 bosatte hun seg hos en venninne i Christiania, og ble påvirket av Brødremenighetens pietisme. I denne menigheten fant hun også sin fremtidige ektemann, Jacob Christlieb Schandorff.

Ekteparet Schandorff var barnløse, og Maria Schandorff rettet sitt engasjement mot bedring av de sosiale forhold. I Morgenbladet 12. januar 1823 offentliggjorde hun en plan om å opprette en læreanstalt for «kvindelig Virksomhed, Husflid og Tarvelighet». Oppropet vekket stor entusiasme, men etter å ha lest en tysk preken om barns leveforhold, endret hun sitt siktemål.

Schandorff ville heller opprette en oppdragelsesanstalt for vanskeligstilte barn, bygget på et kristelig fundament. I 1827 opprettet hun Eugenia Stiftelse med støtte fra blant andre kong Karl Johan, og kalte den opp etter dronning Desideria (opprinnelig Eugénie Bernardine Désirée). Huset ble oppført på hjørnet av Teatergaten og Akersgaten, og åpnet i oktober 1827. I 1841 flyttet stiftelsen til et nytt hus i Akersveien, tegnet av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch. Hun var lærer og bestyrer ved stiftelsen til sin død i 1848.

Maria Schandorff skrev dikt, leilighetssanger og avisartikler, og publiserte i 1836 en beretning om de første driftsårene til Eugenia Stiftelse. I 1844 utga hun erindringer fra sine barne- og ungdomssår.

Til hennes fødselsdag i 1835 skrev Henrik Wergeland en sang hvor han kalte henne den «Herligste blandt Norges Qvinder». Wergeland skrev flere sanger til hennes asylbarn.[3]

Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann på Vår Frelsers gravlund, hvor kommunen i 1850 reiste et minnesmerke over dem. I 1864 fikk Schandorffs gate sitt navn etter dem, en gate som i 2009 ble omdøpt til Schandorffs plass.

Familie rediger

Maria Schandorff var datter av kjøpmann og overtollbetjent Jens Constantin Lasson (1743–1830) og Margrethe Elisabeth Schaar (1754–1828). Hun ble 22. desember 1816 gift i Vestre Aker med byråsjef Jacob Christlieb Schandorff (1775–1842), sønn av bok- og kunsthandler Abraham Schandorff (1724–1788) og Johanne Westberg (1739–1821).

Bibliografi rediger

  • 1823: En Norges Datter til sine Søstre, i Morgenbladet 12. januar 1823, også trykt som bilag til D. Thrap: Eugenia Stiftelse, 1903
  • 1826: Til de agtværdige Norges Mænd og Qvinder, i Den norske Rigstidende 20.6.1826, også trykt som bilag til D. Thrap: Eugenia Stiftelse, 1903
  • 1836: Beretning om Eugenias Stiftelse fra dens Oprettelse indtil Aaret 1835, Grøndahl, Christiania
  • 1843: Dagens Løsen. En Skatkiste for Unge og Gamle, Fattige og Rige, indeholdende 497 Bibelsprog med tilsvarende Vers, hvoraf eet til hver Dag i Aaret, Eugenias Stiftelses Forlag, Christiania
  • 1847: Sange, skrevne for Børnene i Eugenias Stiftelse og dem med moderlig Kjærlighed tilegnede, Christiania

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Maria_Schandorff[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, oppført som Andrine Maria Schandorff, Norsk biografisk leksikon ID Maria_Schandorff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Wergeland, Henrik (1976). Vinterblommer i barnekammeret. Oslo: Aschehoug. s. 2. ISBN 8203083846. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger