Maria, Klopas hustru
Maria, Klopas' hustru, også kjent som Maria av Kleofas og Maria Kleofas fordi hun var gift med Klopas (Kleopas, Kleofas), latin: Alfeus.
Hun kan ha vært mor til apostelen Jakob.[1] Den antikke skribenten Hegesippus[2] hevdet at Klopas var bror til Josef.[3]
Maria Klopas i Det nye testamente rediger
Ifølge Johannesevangeliet 19,25 var hun søster til jomfru Maria: «Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.»[4] Ifølge Markusevangeliet 16,1 var Maria Klopas med da den døde Jesus skulle salves: «Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.» [5]
Sagn og legender rediger
Ifølge legenden var Maria Klopas mor til 4 av Jesu disipler: Jakob, Simon seloten, Joses[6] og Judas Taddeus. I Det nye testamente sies ingenting om jomfru Marias slekt. Likevel vokste det tidlig frem en tradisjon rundt dette i oldkirken. Eldst og med størst påvirkningskraft er Jakobs protoevangelium, først skrevet på gresk, men etter hvert oversatt til en rekke språk. I vestkirken falt dette evangeliet i vanry på 300- og 400-tallet, ettersom kirkefaderen Hieronymus anklaget det for «absurditeter», og pavene Damasus I, Innocens I og Gelasius I forkastet det som usannferdig. Hieronymus var mest opprørt over Protoevangeliets forsøk på å forklare Jesu brødre (Markusevangeliet 6,3 og Matteusevangeliet 13,55-56) som hans halvbrødre, dvs. Josefs sønner fra et tidligere ekteskap. Hieronymus og vestkirken foretrakk å tolke teksten dithen at Jesu brødre i virkeligheten var hans fetre, sønner av jomfru Marias søstre. Slik kunne man tenke seg at verken Maria eller Josef noen gang hadde hatt noe kjønnsliv. Man forslo at jomfru Marias mor Anna - som heller ikke nevnes i Bibelen - var blitt enke kort tid etter at hun ble mor til Maria, deretter giftet seg med en mann som het Klopas og fikk nok en datter, som også fikk navnet med Maria, dvs «Maria Klopas», og etter å ha blitt enke nok en gang, inngikk sitt tredje ekteskap, denne gang med en mann med et kvinnenavn, Salome. Deres datter fikk også navnet Maria, og ble kalt «Maria Salome».[7] Disse tre døtrene til Anna, med hver sin far, men alle med navnet Maria, skulle deretter ha blitt opphav til Jesu seks «brødre» som altså i stedet skulle ha vært hans fetre. Dette ble kalt trinubium, Annas tre ekteskap. Maria Klopas skulle ha giftet seg med Alpheus[8] og blitt mor til Jakob den yngre, Joses, Simon seloten og Judas Taddeus, mens Maria Salome skulle ha giftet seg med Sebedeus og ble mor til Jakob den eldre og evangelisten Johannes. Slik ble Anna mormor til både Kristus selv og en rekke av hans mest fremstående disipler. Trinubium-teorien ble forkastet på 1100-tallet og senere av en rekke teologer, ikke minst fordi serie-ekteskap og halvsøsken virket uforenlig med oppfatningen av renhet og hellighet som omga jomfru Marias mor.[9] Det ble også påpekt en rekke åpenbare feil ved teorien, som at Salome ikke var et mannsnavn, og Klopas var med Bibelens ord Maria Klopas' ektemann, ikke hennes far.
Ifølge legenden flyktet jomfru Marias angivelige halvsøstre Maria Klopas og Maria Salome, samt Maria Magdalena og deres afrikanske tjenestejente Sara, fra hjemlandet, forliste og gikk i land på sørkysten av Gallia, der de reiste et kapell for jomfru Maria på stedet som nå kalles Les Saintes-Maries-de-la-Mer («De hellige Maria'er ved havet»). En kirke fra 1100-tallet står der nå og påberoper seg gravstedene deres. Byen er valfartssted for katolikker og sigøynere, og «Svarte Sara» er sigøynernes skytshelgen.[10]
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Maria - Klopas' hustru» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. desember 2023 fra [1]
- ^ «Hegesippus», Catholic encyclopedia
- ^ [2] Eusebius av Cæsarea: Skrifter, kap. 11
- ^ Joh. 19,25, nettbibelen.no
- ^ Mark 16,1, nettbibelen.no
- ^ Mark 15,40, nettbibelen.no
- ^ Digitaliserte håndskrifter: The holy kinship
- ^ Den hellige familie, Hollycross college
- ^ Sherry L. reames: Legends of St. Anne, Mother of the Virgin Mary
- ^ Illeris, Gerd: «Les Saintes-Maries-de-la-Mer» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 22. desember 2023 fra [3]