Marcel Marceau

Marcel Marceau
Marcel Marceau - 1971.jpg
FødtMarcel Mangel
22. mars 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Strasbourg[5][6]Rediger på Wikidata
Død22. september 2007[1][3][7][8]Rediger på Wikidata (84 år)
CahorsRediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Fustel-de-Coulanges, Lycée Gay-Lussac, École nationale supérieure d'art de LimogesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Pantomimekunstner, skuespiller, klovn, sirkusartist, fransk motstandskjemper, kunstmaler, litograf, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Künste der DDR, Bayerische Akademie der Schönen Künste, Académie des beaux-artsRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Offiser av Æreslegionen, kommandør av Den nasjonale fortjenstorden, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, æresdoktor ved Princeton University, ridder av Palmes académiques, Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela MistralRediger på Wikidata

Marcel Marceau, egentlig Marcel Mangel (født 22. mars 1923 i Strasbourg i Frankrike, død 22. september 2007 i Cahors i departementet Lot - hjerteinfarkt),[9] var en fransk mimeartist.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marcel Mangel/Marceau kon fra en jødisk familie. Etter den tyske invasjon flyktet han som 15-årig med sin familie til Limoges. Han gikk inn i den franske modstandsbevrgelse og som aktivist i den fransk-jødiske organisasjon L'Œuvre de Secours aux Enfants, forkortet OSE[10] hjalp han barn til å overleve ved å bruke sin mimikk i faretruende situasjoner for å sikre deres taushet. Han gikk inn i Charles de Gaulles frie franske styrker og ble forbindelsesoffiser til general Pattons hær, ettersom han talte glimrende engelsk. Han var ennvidere eminent i tysk foruyen sitt morsmål fransk.

PantomimeRediger

Marcel Marceau fikk sin interesse for scenen etter å ha sett Charlie Chaplin. I 1944 begynte han som elev hos Étienne Decroux, og da kom også filmen Paradisets barn av Marcel Carné. Han viste snart et mimisk talent, og han kom til å spille Harlekin i et pantomimestykke med tittelen Baptiste, for så vidt det som Paradisets barn spiller på. Paradisets barn handler om mimeren Jean-Gaspard Deburau på 1800-tallet (i romantisk utgave).

Inspirert av filmen skapte Marceau i 1947 et moderne motsvar i sin gestalt «Bip». I de følgende mange år lou han Bip gå gjennom en rekke hendelser og eventyr, ofte av satirisk art, og hans suksess var nå sikret. Blant hans forestillinger var et få minutter langt livsforløp kalet «Ungdom, voksenliv, alderdom og død».

Med denne suksess etablerte han i 1949 verdens på den tid eneste pantomimekompani, som kom til å spille på Paris' førende teatre og over det meste av verden. Han produserte til dette kompagni henimot tyve forestillinger. Med fjernsynets stigende betydning ble han kjent av enda flere mennesker over hele verden, og han medvirkt også i flere filmer.

Typisk for Marceau er at han gjør tyste pantomimer som forteller noe - en historie, en moral, en betraktning. Berømt er også hans evne til å ut av det tomme intet å få publikumet til å se hele verdener.

Marcel Marceau medvirket som seg selv i Mel Brooks' film Silent Movie (1976) der han uttaler filmens eneste talte ord - Non. Kanskje også det eneste ord han noen sinne har uttalt i sin kunstutøvelse.

I 1978 åpnet han en pantomimeskole som het École de mimodrame som da lå i Paris.

Han ble begravet på Cimetière du Père-Lachaise i Paris.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 26. april 2014
  2. ^ RKDartists, «Marcel Marceau», RKD kunstner-ID 116016
  3. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  4. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00482343, oppført som Marcel Marceau
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 11. desember 2014
  6. ^ Autorités BnF, besøksdato 24. oktober 2016
  7. ^ «French mime artist Marceau dies», utgivelsesdato 23. september 2007, publisert i BBC News Online
  8. ^ Akademie der Künste Berlin, oppført som Marcel Marceau, ADK member ID 51603
  9. ^ DN.se – Mimaren Marcel Marceau död
  10. ^ Brinson, Charmian; Kaczynski, William (2014): På flugt fra Føreren, s. 103-104, ISBN 978-87-7842-393-1.

LitteraturRediger

  • Wolf Gaudlitz: Marcel Marceau – Von Stille bewegt. Der große Pantomime im Gespräch mit Wolf Gaudlitz; ein Portrait. Verlag Audio-Buch, Freiburg/B. 2007, ISBN 978-3-89964-251-3 (2 CDs).

Eksterne lenkerRediger