Klovn

komisk artist som opptrer i et sirkus, en varieté eller lignende

En klovn er en komisk artist som opptrer i et sirkus, en varieté eller lignende. Klovner spiller gjerne svært uintelligente, oppfører seg tungvint og klønete i alt de gjør, og reagerer barnslig. De har i tillegg oftest et karikert kostyme med overdreven parykk og ansiktssminke. De tilsynelatende så klønete klovnene er ofte dyktige akrobater, sjonglører, tryllekunstnere og musikere.

En klovn

Typer, særtrekk og tradisjonerRediger

 
Reklameplakat fra 1900 for et klovne- og dyrenummer i forløperen til dagens Ringling Bros. and Barnum & Bailey Circus.
 
Den triste klovnen Pjerrot og tjenerklovnen Harlekin, komiske, arketypiske figurer i den italienske pantomimeteater-tradisjonen commedia dell'arte, malt av Paul Cézanne 1888.

Klovner har, til publikums glede, mild til høylytt gråt, når de er uheldige, og lett til triumferende latter, når moroa går utover noen av de andre klovnene.

Før i tiden ble klovner opplært fra de var små av, mens familien turnerte med et sirkus. I dag finnes det høyt ansette undervisningsinstitusjoner som The Clown Conservatory i San Francisco, hvor det utdannes sirkusklovner til store og berømte sirkus verden over.

I en del klovnenummer opptrer klovnen alene, men det kan også forekomme klovnesketsjer med flere klovner med en livlig dialog, mens de gjensidig prøver å bedra, irritere og mobbe hverandre.

Tradisjonelt sett finnes er det forskjellige klassiske klovnefigurer med forskjellig påkledning og fysiognomi. Den i dag stereotype klovnetypen «August» med skallet hodet, stor rød nese og meget store sko (skapt av klovnen Charlie Rivel) er kun én av mange variasjonsmuligheter. Det viktigste er å skape en komisk figur som er lett gjenkjennelig på lang avstand.

En klassisk klovnefigur som skiller seg fra de andre er «den hvite klovn», som er som en veldig hyggelig fyr og en veldig myndig type. Han har rødt sminket munn og en litt sørgmodig mine, fint sminkede øyenbryn og kanskje en skjønnhetsflekk på kinnet. Denne klovnen eller «anti-klovnen» er typisk den «fornuftige» av dem og må ofte riste på hodet av de andres tåpeligheter og skjelle dem huden full. Det får han aldri annet ut av enn å selv bli ledd av.

Ikke sjeldent er det musikalske innslag i klovnenumrene som viser at klovner er habile musikere på trompet, trekkharmonika, fiolin eller et annet musikkinstrument. Klovnen Grock kunne spille hele 24 instrumenter.

SamfunnssatireRediger

Slik hoffnarren ustraffet kunne fremføre kritikk ved hjelp av humor, har klovner kunnet kommentere samfunnsproblemer og fremføre kritikk av styresmaktene. I 1952 var Odd Eidem gjest i Stalintidens undertrykte Sovjet, og utga samme år sine inntrykk i boken Fransk visitt i Sovjet. På sirkus i Moskva opplevde han et klovnenummer der klovnen kjapt maskerte seg som «direktør» over 14-15 skravlende «funksjonærer» som rotet i hauger med papirer, og på spørsmål om det ikke fantes arbeiderefabrikken hans, utartet nummeret til et angrep på «sovjetsnekkerne». Satte klovnen seg på en trestol, knakk denne med et knall. («Slik, kamerater, lager de stoler til oss i Sovjet!») Krysset klovnen et gulv, røk det ene beinet hans igjennom til oppå låret, med mer kritikk av «sovjetsnekkerne».[1]

Onde og uhyggelige klovnerRediger

I USA har man en klovnetradisjon der det inngår en klovnefigur som kan virke mer uhyggelig enn figurene som har vært vanlig i Europa. Klovner av denne typen har heldekkende hvit ansiktssminke påmalt en stor, rød munn med opptrukne munnviker som i et permanent smil. Spesielt barn kan bli redd for klovner med slik sminke, også fordi klovner av denne typen figurerer i en rekke skrekkfilmer. Batman-filmenes onde «Joker» og Simpsons-seriens klovn «Crusty» er eksempler.

I oktober 2016 ble flere personer med klovne-masker observert både med og uten slagvåpen på forskjellige steder i Norge.[2] Dette kan minne om fenomenet killer clown kjent fra USA, med utgangspunkt i seriemorderen John Wayne Gacy som på fritiden hadde kledd seg ut i klovnekostyme. I 1990 skapte Stephen King skrekkfiguren «It» som gjorde bruk av klovnekostyme. Stumfilmstjernen Lon Chaney sr. skal ha sagt om klovnens skrekkpotensial: «Det er ingenting morsomt ved en klovn i månelys.»[3]

FobiRediger

Nevrotisk frykt for klovner heter coulrofobi.

Kjente klovnerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Odd Eidem: Fransk visitt i Sovjet (s. 37), 1952
  2. ^ «Politiet jaktet skremmende klovner». TV 2. Besøkt 12. oktober 2016. 
  3. ^ Finlo Rohrer: «Why are clowns scary?» BBC, 16. januar 2008

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger