Mantophasmatidae

(Omdirigert fra «Mantophasmatodea»)

Mantophasmatidae ligner en «blanding av» et pinnedyr (Phasmatodea), gresshoppe (Orthoptera) og en kneler (Mantodea). De lever i isolerte fjellområder i Afrika. De er cirka to centimeter lange, er rovinsekter og sekundært vingeløse.

Mantophasmatidae
Mantophasma zephyra
Nomenklatur
Mantophasmatidae,
Mantophasmatodea
Populærnavn
Hører til
vingede (!) insekter,
insekter,
leddyr
Økologi
Antall arter: 13 kjente, nålevende arter i verden
ingen i Norge
Habitat: tørre fjellområder
Utbredelse: Namibia, Sør-Afrika og Tanzania
Inndelt i

Gruppen har ikke noe norsk navn, og er ikke funnet i Norge. På engelsk kalles de gladiators, men også mantophasmids, mantos eller heelwalkers.

Utseende

rediger

Mantophasmatidae er middelstore, slanke insekter. Kroppen er sylindrisk, beina kraftige, gjerne noe piggete. Antennene er lange og tynne, munndelene bitende. Hodet er nokså rundet. Alle stadier er vingeløse. Når de går, holdes føttene oppoverbøyde, slik at de "går på hælene". Føttene har store fotlapper (arolia).


Levevis

rediger

Mantophasmatodea lever i halv-tørre områder og er rovdyr som jakter på insekter og edderkopper. Under kurtisen kommuniserer hannen og hunnen ved hjelpa av vibrasjoner som overførest i bakken. I likhet med knelere legger hunnen eggene sine i en beskyttende eggkokong.

Historie

rediger

Ordenen Mantophasmatodea er nylig beskrevet (2002). Sist det ble «oppdaget» en ny insekt«orden» var i 1914, da jordlus (Zoraptera) ble oppdaget. Ordenen Mantophasmatodea er beskrevet av Klaus-Dieter Klass, han arbeidet da ved Københavns Universitet. Han hadde bare to eksemplarer til rådighet og kunne ikke da konkludere med om det var bare en art eller to arter. Idag er disse beskrevet som to arter: Mantophasma zephyra og M. subsolana.

  • Den tredje arten: Selv om ordenen nylig har blitt beskrevet, har den en historie som går langt tilbake i tid, kanskje helt til perm-tiden for 250 millioner år siden. Den tyske biologen Oliver Zompro har funnet og studert et 45 millioner år gammelt fossil i rav fra Østersjøen. Dette er beskrevet som arten: Raptophasma kerneggeri.

Siden 2002 har man funnet en rekke arter, både nålevende og fossile. De nålevende artene finnes bare i Afrika, men fossiler kjennes spredt over mye av verden. En årsak til at denne forholdsvis artsrike gruppen har forblitt uoppdaget inntil 2002 kan være at disse insektene er helt vingeløse også som voksne, og dermed er blitt tatt for å være nymfer av spøkelsesinsekter eller kanskje knelere.

Systematisk inndeling

rediger

Systematisk er de plassert i Neoptera («nyvinger»), sammen med: grylloblattider (Notoptera), jordlus (Zoraptera), saksedyr (Dermaptera), spinnfotinger (Embioptera), steinfluer (Plecoptera), kakerlakker og termitter (Blattodea), knelere (Mantodea), gresshopper (Caelifera), vortebitere og sirisser (Ensifera) og spøkelsesinsekter (Phasmatodea). Etter de nyeste klassifikasjonene blir de plassert i ordenen Notoptera sammen med grylloblattidene (Grylloblattodea).

Treliste

Noen ganger blir underfamiliene eller stammene hevet til egne familier.

Kilder

rediger

Publikasjon med slekt, artsbeskrivelse og bilder. "Mantophasmatodea: a new insect order with extant members in the Afrotropics", av Klaus-D. Klass, Oliver Zompro, Niels P. Kristensen, og Joachim Adis. Science 296 (24 Mai 2002), 1456-1459.

Andre steder

rediger

Eksterne lenker

rediger