Malcolm Ranjith

Albert Malcolm Ranjith Patabendige Don eller Malcolm Ranjith (sinhala: ඇල්බට් මැල්කම් රංජිත් පටබැඳිගේ දොන්; født 15. november 1947 i Polgahawela i den britiske kronkolonien Ceylon) er en srilankesisk kardinal i Den katolske kirke og erkebiskop av Colombo.[2]

Malcolm Ranjith
File-Mal ran.jpg
Født15. nov. 1947Rediger på Wikidata (73 år)
PolgahawelaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, diplomat, katolsk prest (1975–)[1]Rediger på Wikidata
Embete
10 oppføringer
Category:Cardinal priests of San Lorenzo in Lucina (2010–), katolsk biskop (1991–), katolsk erkebiskop (2009–), kardinal (2010–), biskop (19952001), titulærbiskop (1991–), titulær erkebiskop (2004–), hjelpebiskop (1991–), nuntius (2004–), nuntius (2004–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Pontificio Istituto Biblico, Pontificia università urbanianaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sri LankaRediger på Wikidata
Våpenskjold
Malcolm Ranjiths våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Melcom Ranjith var den eldste i en søskenflokk på 14 barn av Don William og Mary Winifreeda.

PrestRediger

Han studerte ved Urbanianauniversitetet og Det pavelige bibelinstitutt. Han ble viet til prest på Petersplassen i Roma 29. juni 1975 av pave Paul VI. Ved Bibelinstituttet studerte han under patrene Carlo Maria Martini, S.J. og Albert Vanhoye S.J., fremtidige kardinaler. Han drev også forskning ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han lærte seg etterhvert ti språk: Hebraisk, gresk, latin, italiensk, tysk, fransk, spansk, engelsk, singalesisk og tamil.

Han vendte tilbake fra Roma til Sri Lanka i 1978 og ble da utnevnt til assisterende sogneprest i Pamunugama. Han brakte elektrisitet og bygde hus i Kepungoda og Dungalapitiya og moderniserte disse fiskerlandsbyene kraftig og engasjerte seg for sosial rettferdighet og organiserte selvhjelpsprosjekter som kunne bidra til å bekjhempe fattigdommen. Han arbeidet deretter i sognene Payagala og Kalutara, og han ble også medlem av staben ved St. Thomas' College i Kotte. I 1983 ble fader Malcolm utnevnt til nasjonal direktør for De pavelige misjonsselskapene på Sri Lanka. Han gjenopplivet The Society of the Holy Childhood.

Biskop, erkebiskopRediger

Den 17. juni 1991 ble han utnevnt til titulærbiskop av Cabarsussi og til hjelpebiskop i Colombo av pave Johannes Paul II. Han ble bispeviet den 31. august samme år av wekebiskopen av Colombo, Nicholas Marcus Fernando. I 1994, ledet Ranjith en kommisjon som avviste teologiske standpunkter fremført av den sril lankiske teolog Tissa Balasuriya. Han fremholdt at pater Balasuruya blant annet satte spørsmålstegn ved arvesyndslæren og Jesu guddommelighet, og dessuten gikk inn for prestevielse av kvinner. Kardinal Ratzinger støttet Ranjiths konklusjoner.[3]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 2. november 1995 til biskop av det nylig opprettede bispedømmet Ratnapura.

Fra 2001 arbeidet han i Kongregasjonen for folkenes evangelisering. Deretter fikk han i 2004 diplomatisk oppdrag og ble pavelig nuntius tili Indonesia og til Øst-Timor. Samme år ble han også titulærerkebiskop av Umbriatico.

Ranjith ble 10. desember utnevnt til 2005 sekretær for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen.[4] Han beskrev en gang de liturgiske reformer som fulgte etter Andre Vatikankonsil som «a mixed bag of results». Han roste bruken av folkespråk, men kritiserte også at latinen var så å si helt oppgitt, og at «innflytelsen av alle slags nye ideer (novelties) som utspringer for Vestens sekulariserende og humanistiske teologiske og liturgiske tenkemåter» og kritiserte «banaliseringen og tilsløringen av liturgiens mystiske og hellige aspekter i mange deler av Kirken i pakt med den den såkalte Konzilsgeist (konsilets ånd).» Ranjith var imot mottakelsen av Den hellige kommunion stående og i hånden, og sa engang at han syntes det varr «på høy tid å gå bort fra den praksis som verken var foreslått i Sacrosanctum Concilium, eller av Kirkefedrene, men som bare var blitt akseprtert etter at de var blitt illegitimt introdusert i noen land».[5] Han støttet den tridentinske messe og sa en gang at biskoper som motsatte seg Summorum Pontificum tillot seg selv til å bli brukt som «djevelsens verktøy», og anklaget dem for ulydighet og til og med opprør mot paven.[6]

Hans utnevnelse til erkebiskop av Colombo fant sted den 15. juni 2009.[2] Den 7. oktober 2009 kom erkebiskop Ranjith med nye liturgiske retningslinjer for sitt erkebispedømme. Blant anbefalingene var at alle troende, også ordensmedlemmer, skuylle motta Den helllige kommunion ærbødig knelende og på tungen, og sessuten forordnet han at legfolk ikke skulle preke i messer.[7] I tillegg til dette ble prestene forbudt å introdusere elementer eller gester fra andre religioner inn i liturgien.

I april 2010 ble erkebiskop Ranjith valgt til president for Catholic Bishops Conference of Sri Lanka.

KardinalRediger

Pave Benedikt XIV kreerte 20. november 2010 Ranjith til kardinal,[2] med tittelkirken San Lorenzo in Lucina.[8]

Han var deltaker på konklavet i 2013 som valgte pave Frans.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID ranjith, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «PATABENDIGE DON Card. Albert Malcolm Ranjith», College of Cardinals, Biographical notes, Holy See Press Office.
  3. ^ [1]
  4. ^ «Rinunce e Nomine, 10.12.2005» (pressemelding). Holy See Press Office. 10. desember 2005. 
  5. ^ «Ranjith on Kneeling for Communion during the liturgy and Communion on the Tongue». Besøkt 7. februar 2019. 
  6. ^ «News Features». 
  7. ^ «Archived copy». Besøkt 16. oktober 2009.  Arkivert 18. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  8. ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2010/11/20/0719/01648.html. 
  9. ^ ranjith, lest 14. februar 2021

Eksterne lenkerRediger