Madtsoiider
Madtsoiider (†Madtsoiidae) er en utdødd familie av slanger. I kritt og paleogen hadde de en vid utbredelse, hovedsakelig på det sørlige superkontinentet Gondwana, men også i Europa. Deretter døde de ut, unntatt i Australia, der gruppen ennå levde for 50 000 år siden.
| Madtsoiider | |||
|---|---|---|---|
 Skjelett av Wonambi narcoortensis
og en pungløve (Thylacoleo) | |||
| Nomenklatur | |||
| †Madtsoiidae Hoffstetter, 1961 | |||
| Populærnavn | |||
| madtsoiider | |||
| Hører til | |||
| Slanger, skjellkrypdyr, landlevende virveldyr | |||
| Alder | Sen kritt | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 0 | ||
| Habitat: | Terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Se tekst | ||
| Inndelt i | |||
|
Se tekst | |||
Gruppen omfatter store arter med en total lengde fra litt under én meter til over ni meter. De drepte sannsynligvis byttedyrene ved å kveile seg rundt dem, på samme måte som nålevende boa- og pytonslanger. Kjeven var mer opprinnelig bygd enn hos nålevende slanger, og det er usikkert om de kunne svelge like store bytter.
Madtsoiidene ble først regnet som en underfamilie av kvelerslangene (Boidae),[1] men de har senere fått status som familie.[2] Fylogenetiske studier av gruppen har konkludert med ulike resultater. Noen studier har vist madtsoiidene som en klade innenfor slangene,[3] mens andre studier plasserer dem utenfor de nålevende slangene, som en såkalt stamgruppe.[4]
Nye slekter innenfor gruppen får som regel navn etter mytiske slanger i folketroen der fossilet er funnet. Madtsoia kommer fra tehuelche, Wonambi og Yurlunggur fra aborginernes språk, mens Herensugea er baskisk.
Arter rediger
- Gigantophis Andrews, 1901
- Gigantophis garstini Andrews, 1901 (paleogen, sen eocen; Egypt, Libya)
- Madtsoia Simpson, 1933
- Madtsoia bai Simpson, 1933 (paleogen, tidlig eocen; Argentina)
- Madtsoia cf. M. bai (paleogen, sen paleocen; Argentina)
- Madtsoia madagascariensis Hoffstetter, 1961 (kritt, santon eller campan; Madagaskar)
- Madtsoia aff. madagascariensis (kritt, coniac eller santon; Niger)
- Madtsoia laurasiae Rage, 1996 (kritt, campan eller maastricht; Spania)
- Madtsoia camposi Rage, 1998 (paleogen, midtre paleocen; Brasil)
- Wonambi Smith, 1976
- Wonambi naracoortensis Smith, 1976 (neogen, pliocen til pleistocen; Australia)
- Wonambi barriei Scanlon in Scanlon and Lee, 2000 (neogen, tidlig miocen; Australia)
- Patagoniophis Albino, 1986
- Patagoniophis parvus Albino, 1986 (kritt, campan eller maastricht; Argentina)
- Patagoniophis australiensis Scanlon, 2005 (paleogen, tidlig eocen; Australia)
- Alamitophis Albino, 1986
- Alamitophis argentinus Albino, 1986 (kritt, campan eller maastricht; Argentina)
- Alamitophis elongatus Albino, 1994 (kritt, campan eller maastricht; Argentina)
- Alamitophis tingamarra Scanlon, 2005 (paleogen, tidlig eocen; Australia)
- Rionegrophis Albino, 1986
- Rionegrophis madtsoioides Albino, 1986 (kritt, campan eller maastricht; Argentina)
- Yurlunggur Scanlon, 1992
- Yurlunggur camfieldensis Scanlon, 1992 (neogen, midtre miocen; Australia)
- Yurlunggur spp. (paleogen–neogen, sen oligocen til sen pleistocen; Australia)
- Herensugea Rage, 1996
- Herensugea caristiorum Rage, 1996 (kritt, campan eller maastricht; Spania)
- Nanowana Scanlon, 1997
- Nanowana godthelpi Scanlon, 1997 (neogen, tidlig til midtre miocen; Australia)
- Nanowana schrenki Scanlon, 1997 (neogen, tidlig til midtre miocen; Australia)
- Najash Apesteguía & Zaher, 2006
- Najash rionegrina Apesteguía & Zaher, 2006 (kritt, cenoman; Argentina)[5]
- Menarana Laduke et al., 2010
- Menarana nosymena Laduke et al., 2010 (kritt, maastricht; Madagaskar)[6]
- Sanajeh Wilson et al., 2010
rediger
- Madtsoiidae indet. (paleogen, paleocen; Marokko)
- Madtsoiidae indet. (kritt, cenoman; Sudan)
- ?Madtsoiid (kritt, maastricht; India)
- ?Madtsoiid (paleogen, tidlig paleocen; Bolivia)
- ?Madtsoiidae indet. cf. Madtsoia sp. (tidlig eocen; Australia)
- Madtsoiidae indet. (kritt, maastricht; Romania)
- Madtsoiidae nov. (kritt, sen campan eller tidlig maastricht; Argentina)
Referanser rediger
- ^ R. Hoffstetter (1961). «Nouveaux restes d'un serpent boïdé (Madtsoia madagascariensis nov. sp.) dans le Crétacé supérieur de Madagascar». Bulletin du Muséum national d'Histoire naturelle, serie 2. 33: 152–160. ISSN 1148-8425.
- ^ J.D. Scanlon og M.S.Y. Lee (2000). «The Pleistocene serpent Wonambi and the early evolution of snakes». Nature (403): 416–420. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/35000188.
- ^ O. Rieppel, A.G. Kluge og H. Zaher (2002). «Testing the phylogenetic relationships of the Pleistocene snake Wonambi naracoortensis Smith». Journal of Vertebrate Paleontology. 22 (4): 812–829. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634%282002%29022%5B0812:TTPROT%5D2.0.CO%3B2.
- ^ J.D. Scanlon (2006). «Skull of the large non-macrostomatan snake Yurlunggur from the Australian Oligo-Miocene». Nature (439): 839–842. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04137.
- ^ S. Apesteguía og H. Zaher (2006). «A Cretaceous terrestrial snake with robust hindlimbs and a sacrum». Nature (440): 1037–1040. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04413.
- ^ T.C. Laduke m.fl. (2010). «A Late Cretaceous (Maastrichtian) snake assemblage from the Maevarano Formation, Mahajanga Basin, Madagascar». Journal of Vertebrate Paleontology. 30 (1): 109–138. ISSN 1937-2809. doi:10.1080/02724630903409188.
- ^ J.A. Wilson m.fl. (2010). «Predation upon hatchling dinosaurs by a new snake from the Late Cretaceous of India». PLoS Biol. 8 (3). ISSN 1544-9173. doi:10.1371/journal.pbio.1000322.
Eksterne lenker rediger
- (en) Madtsoiider i Encyclopedia of Life
- (en) Madtsoiider i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Madtsoiider hos Fossilworks
- (en) Kategori:Madtsoiidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Asle Rønning (3. mars 2010). «forskning.no - Slangen i reiret». Arkivert fra originalen 24. januar 2013. Besøkt 6. april 2010.
