Ma Chao
Ma Chao (tradisjonell kinesisk: 馬超; forenklet kinesisk: 马超, pinyin: Mǎ Chāo; født 176 i det som i dag er Xingping i provinsen Shaanxi i Kina, død 222), stilnavn Mèngqǐ (孟起), var en kinesisk (3/4 qiang, 1/4 hàn) general aktiv på slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid i Kinas historie.
| Ma Chao | |||
|---|---|---|---|
 En illustrasjon av Mǎ Chāo fra Qing-dynastiet. | |||
| Født | 176 Xingping | ||
| Død | 222 | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Far | Ma Teng | ||
| Søsken | Ma Tie Ma Xiu | ||
| Barn | Ma Cheng Ma Qiu | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Mǎ Chāo var Ma Tengs eldste sønn, og overtok etter Tengs død hans stilling i Liangzhou, hvor han sammen med sin blodsbror Han Sui styrte over provinsen. I 211 startet Ma Chao og Han Sui et felttog mot hàn-statsministeren Cao Cao, og ble siden beseiret i slaget ved Tongguan, men vant to år senere beleiringen av Jicheng. Siden tjente Chao under Zhang Lu og deretter under Shu Hans grunnlegger Liu Bei, som han ble lojal mot helt fram til sin død i 222, da 47 år gammel.
I 1300-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer av Luo Guanzhong er Chao en av heltene. Her er han kjent som "Ma Chao den strålende" på grunn av sin rustning og sine kampferdigheter, og sammen med Guan Yu, Zhang Fei, Zhao Yun og Huang Zhong er han en av Liu Beis "fem tigergeneraler." Han blir ikke minst husket for en duell mot Zhang Fei i slaget ved Jiamengguan, da hen fremdeles tjente under Zhang Lu.