De fem tigergeneraler

De fem tigergeneraler (kinesisk: 五虎將, Wu hu jiang) er et kjent begrep innen kinesisk heroisk litteratur og historiografi.

Riket Shu Han rediger

Det er primært tilnavnet til de fem tapreste hærførerne for riket Shu Han, et kinesisk rike på de tre rikers tid. De kjempet under Liu Bei. Navnene er:

  • Guan Yu (关羽, født 160, død 219), Liu Beis og Zhang Feis våpenbror,
  • Huang Zhong (黄忠, født 148, død 221), en mester med pil og bue,
  • Ma Chao (马超, født 176, død 222), kalt «den strålende»,
  • Zhang Fei (张飞, født 168, død 221), Liu Beis og Guan Yus våpenbror,
  • Zhao Yun (赵云, født 168, død 229), den eneste som overlevde lenger enn Liu Bei.

Tilnavnet fem tigergeneraler forekommer ikke i de tidligste historiske kilder, og det er ikke klart om det angivelig ble gitt dem i deres levetid, eller om det ble gitt posthumt. Uttrykket dukker først opp ca tusen år etter de tre rikers tid, i Beretningen om de tre kongedømmer av Luo Guanzhong, i kapittel 73. Uttrykket var mest sannsynlig et litterært grep som ble til nettopp da denne romanen ble skrevet.

En sjette hærfører, Wei Yan, regnes ikke med i gruppen, men nevnes gjerne i samme åndredrett som dem.

Riket Cao Wei rediger

Uttrykket ble også etterhvert tatt i bruk om hærførere i Shu Hans motstanderrike Cao Wei. Cao Weis fem tigergeneraler var

Song rediger

Forfatteren Li Yutang, som skrev i Mingtiden om begivenheter i Songdynastiet, benytter uttrykket om

i sine verker Romansen om Di Qing, De fem tigre erobrer vesten og De fem tigre bringer ro til syden.[1]

Fortellinger fra myrlandet rediger

I den klassiske romanen Fortellinger fra myrlandet av Shi Naian blir fem av de 108 lovløse i Liangshanmyrene –

- omtalt som Liangshankavalleriets fem tigergeneraler.

Mingdynastiet rediger

I Mingdynastiets helter, en roman som fritt tolker begivenhetene som førte til Mingdynastiets grunnleggelse, identifiseres

som Mings fem grunnlegger-tigergeneraler.

Referanser rediger