Shu Han

Shu Han (tradisjonell kinesisk: 蜀漢; forenklet kinesisk: 蜀汉; pinyin: Shǔ Hàn), noen ganger kjent som Kongeriket Shu, var ett av de rivaliserende tre riker i Kina etter Han-dynastiets fall. Shu Han hadde sitt kjerneområde i det som i dag for det meste er provinsen Sichuan, et område som den gang het Shu. Noen historikere betrakter Shu Han som en forlengelse av Han-dynastiet ettersom dets første hersker Liu Bei var beslektet med Han-herskerne. De andre to kongedømmene var Cao Wei i det sentrale Kina og Det østlige Wu i østre og sørøstre Kina.

En tidligere stat i samme området het også Shu.

I Han-dynastiets nedgangstider samlet Liu Bei, en fjen slektning av keiseren, rundt seg en rekke dyktige menn. Etter råd fra Zhuge Liang erobret han først deler av provinsen Jing, deretter provinsen Yi og så Hanzhong. Her etablerte han et eget støttepunkt i Han-dynastiets siste år.

I 219 angrep Lü Meng og erobret provinsen Jing for Sun Quan. Deretter ble Liu Beis general Guan Yu henrettet av Sun Quan. Etter at Cao Pi i 220 fortrengte keiser Xian fra keisertronen og proklamerte Wei-dynastiet, utropte Liu Bei seg selv som den neste Han-keiser og Kinas sanne hersker i 221. Selv om Liu Bei sies å være grunnleggeren av Shu Han-dynastiet, hevdet han aldri selv at han grunnla noe nytt dynasti; han hevdet tvert i mot å være arvtaker etter de foregående Han-keisere.

I 222 kom de til de første større sammenstøt i de tre rikers tid. Liu Bei gikk med over 40 000 mann til angrep på Sun Quans stat Det østlige Wu i Slaget ved Yiling for å gjenerobre provinsen Jing. Men på grunn av en alvorlig taktisk feil ble han slått tilbake. Han overlevde og flyktet til Baidicheng, men ett år etter ble han syk og døde. Han ble etterfulgt av sønnen Liu Shan.

Kansleren av Shu, Zhuge Liang, inngikk så fred med Wu i stedet for å søke hevn. Han mente at det var viktigere å erobre Cao Wei og ikke bare få kontrollen over det rike jordbrukslandet i nord, men også få slått fast Shu-Han-dynastiets legitimitet. Han invaderte nord flere ganger, men hvert angrep slo feil. Under sitt sjette angrep på Wei døde han av sykdomssvekkelse. Jiang Wei, som etterhvert overtok etter ham, forsøkte seg også mange ganger, men ble slått tilbake hver gang.

I 263 angrep Wei det nå svekkede Shu. Med glimrende planlegging klarte Weis generaler Zhong Hui og Deng Ai raskt å innta både Hanzhong og hovedstaden Chengdu. Jiang Wei overgav seg til Zhong Hui og forsøkte å bevege Zhong Hui til å gjøre opprør mot Deng Ai, for slik å gjenopplive Shu Han i det kaoset som ville følge, og få keiser Liu Shan tilbake på tronen. Men planen slo feil, og han ble drept sammen med Zhong Hui og Deng Ai av deres soldater. Deretter ble keiser Liu Shan bragt til Weis hovedstad, Luoyang, der han ble gitt tittelen Hertug av Anle og så sendt inn i en bekvem pensjonisttilværelse. Mange flyktninger kom seg vestover til Persia da Shu Han falt i 263.

Shu var mer enn en krigerstat. Her ble det foretatt store irrigasjonsprosjekter, og mange veier ble bygd for å bedre den lokale økonomi. Mange av anleggene som ble bygget eller påbygd da, eksisterer fremdeles.

Herskere av Shu-Han-dynastiet

Tempelnavn ¹	Posthumt navn	Fødselsnavn	Regjerungstid	Æranavn
	Zhaolie (kinesisk: 昭烈皇帝)	Liu Bei (tradisjonell kinesisk: 劉備)	220 - 223	Zhangwu 220-223
	Houzhu (tradisjonell kinesisk: 後主)	Liu Shan (tradisjonell kinesisk: 劉禪)	223 - 263	Jianxing 223-237 Yanxi 238-257 Jingyao 258-263 Yanxing 263

1: Ettersom Shu-Han-dynastiet var så kortvarig, ble det ikke utviklet noen tempelnavn.

Litteratur

Rafe de Crespigny: Generals of the South, Canberra 1990
John E. Hill: «The Peoples of the West from the Weilue 魏略», i Yu Huan 魚豢: A Third Century Chinese Account Composed between 239 and 265., 2004. Draft annotated English translation Arkivert 15. mars 2005 hos Wayback Machine..
Chen Shou: "Sanguo Zhi Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine."
de Crespigny, Rafe (1991). «The Three Kingdoms and Western Jin: A History of China in the Third Century AD ~ I» (PDF). East Asian History. 1. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2016. Besøkt 26. januar 2018.
Bielenstein, Hans (1947), «The census of China during the period 2–742 A.D.», Bulletin of the Museum of Far Eastern Antiquities 19: 125–163
Ge Jianxiong, 中国人口史 (History of the Population of China) vol 1. Shanghai: Fudan University Press, 2002. ISBN 7-309-03520-8
San, Tan Koon (2014), Dynastic China: An Elemental History, The Other Press, ISBN 9839541889

Autoritetsdata