Chen Shou
Chen Shou (tradisjonell kinesisk: 陳壽; forenklet kinesisk: 陈寿, pinyin: Chén Shòu; født 233 i Nanchong i Sichuan i Kina, død 297), stilnavn Chengzuo (承祚), var en kinesisk historiker under Jin-dynastiet i Kinas historie. Han er mest kjent for å ha skrevet Sanguo Zhi, et historieverk om slutten av Han-dynastiet og de tre rikers tid.
| Chen Shou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 233[1][2][3][4] Baxi Jun | ||
| Død | 297[1][2][3][4] Luoyang | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, skribent, politiker |
||
| Nasjonalitet | Kina |
||
Chén tjente som en embedsmann for riket Shu Han i de tre rikers tid. Faren hans skal ha vært Chen Shi, en av Shu Hans offiserer som ble tvunget av kansler Zhuge Liang til å barbere bort skjegget sitt som straff for et felttog som mislyktes på grunn av den kortsiktige strategien til kommandanten Ma Su. Etter Weis erobring av Shu i 263 tjente han som historiker for Jin-dynastiet, og i 274 samlet han verkene til Zhuge Liang.
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118958267, besøkt 16. oktober 2015
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Autoritats UB, oppført som Shou Chen, University of Barcelona authority ID a1222270
- ^ a b Prosjekt Gutenberg, oppført som Shou Chen, Prosjekt Gutenberg ID 31454, besøkt 9. oktober 2017