Zhao Yun
Zhào Yún (tradisjonell kinesisk: 趙雲; forenklet kinesisk: 赵云; ca. 168, Zhending, Changshan (sør for dagens Zhengding i Hebei-229, Hanzhong, i dag Shǎnxī), stilnavn Zǐlóng (子龍), var en kinesisk general aktiv under slutten av Han-dynastiet og begynnelsen av de tre rikers tid under Kinas historie. Zhào Yún tjente først under krigsherren Gongsun Zan fra 191 eller 192, og siden under Liu Bei, som også da tjente under Zan, og hans etterfølger Liu Shan, fra 192 til hans død. I denne perioden deltok han i en rekke slag, og bidro til opprettelsen av kongedømmet Shu Han.
| Zhao Yun | |||
|---|---|---|---|
 En illustrasjon av Zhào Yún fra Qing-dynastiet. | |||
| Født | 161 Zhengding, Han-dynastiet | ||
| Død | november 229[1] Hanzhong, Wei-dynastiet | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder |
||
| Barn | Zhao Tong, Zhao Guang |
||
| Nasjonalitet | Shu Han |
||
I 1300-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer, skrevet av Luo Guanzhong, er Zhào Yún en av heltene. Zhào Yún utmerker seg en rekke ganger som en av Liu Beis "fem tigergeneraler" sammen med Guan Yu, Zhang Fei, Huang Zhong og Ma Chao. Han har særlig blitt husket for å ha reddet Liu Beis unge sønn A Dou ved to anledninger, under slaget ved Changban (hvor han ògså reddet Beis kone Gan) og fra A Dous stemor Sun Shangxiang (Sun Quans søster). Den første gangen skal Liu Bei ha kastet spedbarnet i bakken for å ha ført hans general Zǐlóng i fare.
I virkeligheten er mange fakta om Zhàos liv enten usikre eller ukjente på grunn av manglende historiske kilder. Den opprinnelige kilden i Sanguo Zhi, skrevet av Chen Shou, er bare et par hundre tegn lang, mens Pei Songzhis annoterte utgave gir et ganske klart, men fortsatt uferdig bilde av Zhào Yúns liv.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Zhao Yun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 趙雲 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons