Måkefugler
underorden av vade-, måse- og alkefugler
(Omdirigert fra «Måsefugler»)
Måkefugler eller måsefugler (Lari) er én av fem underordener i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Gruppen består av fem familier og teller mer enn 150 arter, som i større og mindre grad er tilknyttet vann. Noen er regulære sjøfugler og kan være enten pelagiske eller kystbundene, mens andre er terrestriske vadere som er knyttet til kyststripene, innsjøer eller vannveier i innlandet. Atter andre kan være knyttet våtmarksområder eller til og med tørre og halvtørre habitater, som halvørken, savanne og tundra, men alltid med nær tilknytning til vann. Gruppen har kosmopolitisk utbredelse og en rekke arter er vanlige i Norge og i Skandinavia forøvrig.
| Måkefugler | |||
|---|---|---|---|
_im_Flug_(2007).jpg) Gråmåke (Larus argentatus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lari Sharpe, 1891 | |||
| Populærnavn | |||
| måkefugler, måsefugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 153 | ||
| Habitat: | akvatisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gruppen med måkefugler har fått dette navnet fordi fuglene av utsende ligner mye på måker, men de varierer allikevel ganske mye, både i størrelse, fjærdrakt, anatomi og atferd. Allikevel finner man også mange likheter innenfor akkurat dette. Siden det er fem familier så er heller ikke slektskapet spesielt nært mellom artene, som videre kan være inndelt i både underfamilier og slekter. Mange arter består dessuten som flere underarter, hvorav mange kan være uavklarte. Disse kan videre vise seg ikke å kvalifisere som en selvstendig underart, eller til og med vise seg å være en selvstendig art.
Inndeling
redigerInndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[1][2][3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018).[19] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[20][21] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
| Inndeling etter Taxonomy in Flux | Inndeling etter HBW Alive |
|---|---|
|
Treliste
|
Treliste
|
Referanser
rediger- ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016.
- ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
- ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
- ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
- ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
- ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
- ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
- ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
- ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
- ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
- ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
- ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
- ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
- ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
- ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
- ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
- ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
- ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
- ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Litteratur
rediger- Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal, red. (1996). Handbook of the Birds of the World (på Engelsk). Volume 3, Hoatzin to Auks. Barcelona, Spania: Lynx Edicions. s. 821. ISBN 978-84-87334-20-7. HBW0003. [redaktør for Laridae (måkefugler) J. Burger & M. Gochfeld]
- Josep del Hoyo, Nigel J. Collar (David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool), red. (juli 2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World (på Engelsk). Volume 1, Non-passerines. Barcelona, Spania: Lynx Edicions in association with BirdLife International. s. 904. ISBN 978-84-96553-94-1. ILCHK01.
- David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette, red. (desember 2015). Bird Families of the World (på Engelsk) (A Guide to the Spectacular Diversity of Birds utg.). Barcelona, Spania: Lynx Edicions and Cornell Lab of Ornithology. s. 600. ISBN 978-84-941892-0-3. MON0033.
Eksterne lenker
rediger- (sv) måkefugler hos Dyntaxa
- (en) måkefugler hos Fossilworks
- (en) måkefugler hos ITIS
- Lari – detaljert informasjon på Wikispecies
