Wikipedia

Lyre

Lyre (gresk: λύρα, lýra)[1] er et gammelt gresk strengeinstrument med opptil sju strenger som var i bruk i oldtidens Hellas. Lyren ligner av utseende på en liten harpe, men med særskilte forskjeller. Lyren er i slekt med kithara og i formen også med walisiske crwth. Lyren benyttes vanligvis for å kneppe strengene, men kan også spilles med plekter (som med en gitar).

Laurbærbekranset Apollon med en kithara på keramikk, fra Det arkeologiske museum i Delfi.

Ettersom framføring av poesi ble akkompagnert med en lyre, er det moderne begrepet lyrikk avledet fra begrepet lyre; «et lyrisk dikt», fra greske lyrikos «å synge til lyre».[2] Tilsvarende er lyren også symbolet på lyrikken.[1] Stjernebildet Lyren symboliserer Orfeus’ lyre. I gresk mytologi ble musikeren og poeten Orfeus drept av mænader, rasende kvinner, og hans lyre kastet i elven. Pindaros kalte ham «sangenes far».[3] Begrepet lyre er et poetisk ord som metaforisk kan referere til en poets verk eller dyktighet, eksempelvis i Shelleys «Make me thy lyre, even as the forest is»,[4] eller i Byrons «I wish to tune my quivering lyre,/To deeds of fame, and notes of fire».[5]

Lyrene fra Ur er betraktet som verdens eldste bevarte strengeinstruementer. Levninger av tre lyrer og en harpe ble arkeologisk avdekket i 1929 i oldtidsbyen Ur i Mesopotamia (dagens Irak).[6][7] De er over 4 500 år gamle.[8] Det eldste bevarte bilde av en lyre med sju strenger opptrer på den berømte sarkofagen i Hagia Triada, en minoisk bosetning på Kreta, rundt 1400 f.Kr.[9][10]

EtymologiRediger

 
Pothos («begjær»), omarbeidet til Apollon Kitharoidos eller Apollo Citharoedus, det vil en statue eller et bilde av Apollon med kithara (lyre). Denne skulpturen er fra romersk tid, ca. 100-tallet e.Kr., men er basert på gresk original fra ca. 300 f.Kr.
 
Hagia Triada-sarkofagen, 1300-tallet f.Kr., den eldste kjente avbildningen av lyre med sju strenger, holdt av en mann i lang kappe, tredje fra venstre.
 
Dimensjonene til en lyre fra oldtidens Egypt som har blitt funnet i Teben.

Ordet kom til norsk fra gammelfranske lire, arvet fra latinske lyra, som var lånt fra greske λύρα, lýra,[11] et ord av ikkegresk og ukjent opprinnelse.[12] Den tidligste referanse til ordet er mykensk gresk ru-ra-ta-e i betydning «lyrist» og skrevet i linear B.[13] Lyre i form av ljore kan også henvise til en åpning i taket som slapp ut røyken, forløperen til skorstein. Ljora, fra norrønt ljóri, er antagelig avledet fra lys.[14] I overført forbindelse kan norske ljora og danske lyren henvise til et klart sted på overtrukken himmel, det vil si en åpning i mørke skyer.[15] Dette ordet har antagelig et annet opphav, ikke beslektet med musikkinstrumentet, fra greske leurós, «åpen», latinske lura, «åpning på en sekk».[15]

KonstruksjonRediger

En klassisk lyre hadde en hul lydkasse (resonans) som i den antikke greske tradisjonen ble først gjort av skilpaddeskall.[16] Forbundet eller utstrakt fra denne lydkassen er det to armer, som tidvis også er hule, og begge kurver seg utover og framover. De er forbundet nær toppen av en tverrstang. En annen tverrstang er festet nederst på lydkassen. Mellom disse er det festet strenger som danner en bro som overfører strengenes vibrasjoner. Den dypeste noten er den som er strukket lengst fra musikerens kropp. Da strengene ikke adskiller seg mye i lengde kan det ha vært benyttet tykkere strenger på de dypere tonene, tilsvarende fiolinen og andre moderne musikkinstrumenter. Eller de ble stemt for å ha en løsere spenning. Strengene var gjort av katgut (tarmstrenger).[17] Det var to måter å stemme lyren på: en var å feste strengene til plugger som kunne stramme til strengene; den andre var å endre strengenes plassering på tverrstangen; og antagelig kunne begge metoder benyttes samtidig.

HistorieRediger

 
En lyrespiller fra Ur, antagelig fra rundt 2600–2400 f.Kr.

Ifølge gresk mytologi stjal den unge guden Hermes en hjord med hellige kyr fra Apollon. For å unngå å bli funnet laget han sko for kyrne som fikk dem til å gå baklengs. Apollon, som fulgte sporene deres, kunne ikke forstå hvor kyrne hadde dratt. Langs veien slaktet Hermes en av kyrne og ofret alt unntatt innvollene til gudene. Av innvollene og skallet til en skilpadde skapte han den første lyre. Apollon hadde i mellomtiden funnet ut hvor han var, og rasende ville han kaste seg over Hermes, men lyden fra lyren dempet hans sinne. Apollon byttet sine hellige kyr med lyren, og derfor er lyren tilskrevet Hermes og tilknyttet Apollon.[18]

Lyren er et meget gammelt musikkinstrument og eksisterte hos sumerne omkring f.Kr., men er antagelig langt eldre. Hos babylonerne er den påvist rundt 2000 f.Kr., og det synes å være babylonernes små lyrer, som ble holdt horisontalt, som spredte seg over det østlige middelhavsområdet og ga opphav til et mangfold av lokale varianter av lyren, eksempelvis oldtidens israelske kinnor (hebraisk: כִּנּוֹר), som kong David benyttet.[19] En del av de kulturer som brukte og utviklet lyren, var de greske koloniene Aeolis og Jonia langs kysten av Anatolia. En del mytiske musikkmestre som Musaios og Thamyris ble antatt å ha vært født eller å ha kommet fra vidt utenfor den greske sivilisasjon, som fra Trakia. Navnet kissar ble gitt til oldtidens egyptiske boksinstrumenter, som tilsynelatende var svært like den greske lyren. Det kulturelle høydepunkt i oldtidens Egypt og den mulige tidsalder for de eldste instrumenter av denne typen er langt eldre enn den antikke greske sivilisasjonen på 500-tallet f.Kr.

Den greske lyren ga opphav til en rekke varianter, blant annet barbitos, forminx og kithara. Særlig kitharaen ble betraktet som et edelt instrument og ble den formen som dominerte i romersk tid, og som deretter i tidlig middelalder spredte seg over hele Europa. Rundt 1000 begynte derimot lyren å bli utkonkurrert av harpen. De lyrer som fortsatt var i bruk, ble omgjort til strykharper, som den walisiske criwt.

Andre instrumenter kjent som lyre har blitt benyttet i Europa utenfor den gresk-romerske verden senest siden jernalderen.[20] Levninger av en lyre eller lignende instrument er blitt oppdaget på øya Skye i Skottland i 2010, noe som gjør funnet det eldste bevarte strengeinstrumentet i Europa.[20][21] Materielle bevis antyder at lyren ble langt mer spredt i løpet av tidlig middelalder. Det er ikke helt klart om ikke-greske eller ikke-romerske lyrer ble spilt utelukkende med plekter, det er mulig at de også ble spilt med bue.

Lyrer i ulike varianter synes å ha oppstått uavhengig av de gresk-romerske, ettersom prototyper ble benyttet av galliske, germanske og norrøne folkegrupper i det vestlige og nordlige Europa for over tusen år siden. Det eldste fragment av et slikt instrument antas å datere seg til rundt 500-tallet e.Kr. Etter at buen ankom Europa fra Midtøsten omtrent to hundre år senere, ble den benyttet på flere utgaver av lyren, som var liten nok til at det var praktisk mulig å spille med bue på den. Blant disse var de skandinaviske talharpa, som ble spedt rundt Østersjøen, og finske jouhikko. Begge disse kunne bli kalt for stråkharpa på svensk.[22]

BilderRediger

  • Ulike lyrer fra ulike epoker

  • Rekonstruksjon av en angelsaksisk lyre, fra materiale avdekket i Sutton Hoo i England.

  • Walisiske crwth spilt med bue, ca. 1800–1825.

  • Apollon Kitharoidos. Veggmaleri fra tiden til Augustus, fra Scalae Caci på Palatinerhøyden.

  • Skulptur av «kong Davids harpe», representasjon av israelsk kinnor.

  • Estisk talharpa med fire strenger, av Charlie Bynum.

  • En sarangi fra Nepal.

  • Ektara fra India.

  • Egyptisk kissar, gjort av skilpaddeskall, fra 1800-tallet, Det kunsthistoriske museum i Wien.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «lyre»[død lenke], Bokmålsordboka
  2. ^ «lyric (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Pindaros: Pythiske oder, 4.4.315
  4. ^ Percy Bysshe Shelley, Ode to the West Wind, I, 57–61.
  5. ^ Lord Byron (1807): Hours of Idleness: To His Lyre.
  6. ^ Taylor, Bill: «Golden Lyre of Ur» Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Ancient Iraqi harp reproduced by Liverpool engineers» Arkivert 1. juli 2010 hos Wayback Machine.. Universitetet i Liverpool. 28. juli 2005
  8. ^ «Queen's Lyre - From Ur, southern Iraq, about 2600-2400 BC», British Museum
  9. ^ Sakellarakis, J.A. (1987): Herakleion Museum. Illustrated Guide to the Museum, Athen: Ekdotike Athinon, s. 113-114
  10. ^ Bilde av sarkofagen i Hagia Triada, Universitetet i Arkansas
  11. ^ λύρα i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
  12. ^ «lyre (n.)», Online Etymology Dictionary
  13. ^ Palaeolexicon, Word study tool of ancient languages
  14. ^ «ljora»[død lenke], Bokmålsordboka
  15. ^ a b «lyren», Ordbog over det danske sprog
  16. ^ «Lyre», Dictionary.reference.com.
  17. ^ Katgut, som tidligere ble kirurgisk benyttet for binde sammen blodkar, ble tilvirket fra ulike gressetende dyr, hovedsakelig sauer og geiter, men ikke katter som man kunne tro av navnet.
  18. ^ Leadbetter, Ron (1997): «Hermes» Arkivert 2. oktober 2020 hos Wayback Machine., Encyclopedia Mythica
  19. ^ «Musikkinstrumenter i det gamle Israel», Watchtower Online Library
  20. ^ a b «Skye cave find western Europe's 'earliest string instrument'», BBC 28. mars 2012
  21. ^ «'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island», STV News 28. mars 2012
  22. ^ «Stråkharpa» i Nationalencyklopedin

LitteraturRediger

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Lyre» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  • Andersson, Otto (1930): The Bowed Harp, overs. og red. Kathleen Schlesinger, London: New Temple Press.
  • Bachmann, Werner (1969): The Origins of Bowing, overs, Norma Deane, London: Oxford University Press.
  • Jenkins, J. (1969): «A Short Note on African Lyres in Use Today» i: Iraq 31, s. 103 (+ pl. XVIII).
  • Kinsky, George (1937): A History of Music in Pictures, New York: E.P. Dutton.
  • Sachs, Curt (1943): The Rise of Music in the Ancient World, East and West, New York: W.W. Norton.
  • Sachs, Curt (1940): The History of Musical Instruments, New York: W.W. Norton.

Eksterne lenkerRediger

  • (en) Lyres – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
  • Ensemble Kérylos, en musikkgruppe dirigert av forsker Annie Bélis, dedikert til gjenopprettelsen av antikkens greske og romerske musikk, og med musikkinstrumenter rekonstruert fra arkeologisk referanse.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lyre&oldid=23119886»