Kampene ved Lundehøgda

Kampene ved Lundehøgda var åsted for flere trefninger mellom norske og tyske styrker under den andre verdenskrig, og kampene pågikk i omtrent 48 timer fra den 20. april til den 21. april 1940. Lundehøgda er et av flere høydedrag som ligger på en sammenhengende øst-vestgående bergrygg som strekker seg fra Næroset til Mjøsa ved Ringsbygda litt nord for Moelv i Hedmark. Høydene som ligger her er Amlisberget, Lundehøgda, Herbergsberget, Kjosberget og Riseberget før bergryggen ender i Mjøsa ved Bergsodden. Her utmerket Garden seg spesielt og fienden betegnet gardistene som «De svarte djevler».

Trefningen ved Lundehøgda
Konflikt: Andre verdenskrig
Dato 20. april - 21. april 1940 Sted Lundehøgda nord for Moelv i Hedmark Resultat Tysk seier
Stridende parter
Norge	Tyskland
Kommandanter og ledere
Eystein Torkildsen Sigvardt Pran
Styrker
ca. 1800 soldater,
Tap
17 soldater og 22 sivile	35

Opptakten til trefningen

Etter flere trefninger i dette området i dagene etter 9. april ble blant annet 1. og deler av 4. Gardekompani i tillegg til andre hæravdelinger satt til å bygge forsvarsstillinger ved tettstedet Ring nord for Moelv, fra Ring stasjon oppover mot gardene på Lundehøgda, etter ordre fra general Otto Ruge før den 19. april. Dette delvis for å kunne føre oppholdende strid, for å oppholde tyskerne med strid lenge nok til at kongen, Regjeringen og Stortinget kunne komme seg i sikkerhet. Gullbeholdningen til Norges Bank (i alt 50 tonn gull) var sendt til Lillehammer med 25 lastebiler morgenen før, slik at det kunne bli lastet over på jernbanevogner for videre transport nordover, og etter hvert ut av landet. Samtidig rykket tyske styrker fram mot Ring stasjon for å ta de norske stillingene. Den overlegne tyske styrken bestod blant annet av bakkestyrker, kanoner, stridsvogner og bombefly.

Selve trefningen

Sven Holmsen Foto fra Våre falne

Tidlig om morgenen den 20. april gikk de tyske troppene til angrep mot de norske stillingene ved Lundehøgda nord for Moelv, med artilleri- og flystøtte. Dette angrepet ble slått tilbake, og trefningene ebbet etter hvert ut. Om kvelden oppstår en mindre trefning ved bygdeveien over Åsmarka lenger øst.

Den 21. april startet hovedangrepet, nå med enda flere bakkestyrker, kanoner, stridsvogner og bombefly. Hovedangrepet ble rettet mot 4. Gardekompani som lå i stilling ved Herberg. Gardekompaniet ble involvert i de hardeste kampene de var med på under aprildagene. De stod under felles kommando med bataljonen Torkildsen. På en kilometers hold og mer holdt gardekompaniet tyskerne i sjakk med sterk sperreild, fra mitraljøser og bombekastere, nede på veien. Heller ikke stridsvognene kunne avansere så lenge de var under ild fra mitraljøsene og bombekasterne. Flere av gårdene hvor de norske styrkene hadde tatt stillinger, ble skutt eller bombet i brann.

Det var under denne intense beskytningen at et tysk skiløperkompani via en skjult framrykning gjennom Herbergskaret, klarte å komme seg rundt forsvarsstillingene som fjerde gardekompani hadde ved Åsmarkveien. Bakfra og over noen skogkledte høydedrag kom de seg usett helt innpå de norske stillingene. Ved Herbergskaret utviklet det seg til harde nærkamper mot et norsk kompani under ledelse av kaptein Sigvardt Pran. Han ble såret i øyet av en tysk håndgranat, og nestkommanderende Sven Holmsen overtok ledelsen. Holmsen falt imidlertid like etter, og det var her den tyske styrken først brøt gjennom fjerde gardekompanis stillinger, og deretter også første gardekompani og stillingene som soldater fra kompani Torkildsen hadde satt opp. De norske soldatene rømte nå for livet i råtten vårsnø, og retretten skjedde under kraftig beskytning, og flere steder i nærkamp. Etter langvarige kamper ble de norske styrkene drevet tilbake i uordnet retrett. De samlet seg senere ved Fåberg.

Det står en minneplate i Herbergskaret som har følgende tekst: «Sett bajonettene på, mine norske gutter, ropte kaptein Sigvardt Pran under motangrepet mot de tyske avdelinger her på Lundehøgda. På denne haugen falt løytnant Sven Holmsen.»

Etter trefningen

De norske styrkene måtte trekke seg ut for senere å samles ved Fåberg for å fortsette kampene. De norske styrkene klarte å holde tyskerne i over to døgn her, noe som bidro til å gi konge og regjering verdifull tid til å slippe unna de tyske styrkene. Faktisk var dette ett av områdene hvor tyskerne gikk mest brutalt frem. Dette på grunn av at de hadde sikret seg sprit fra Strand Brænderi for å feire Hitlers fødselsdag (20. april). At man møtte motstand gjorde nok at det ble mer brutalt enn nødvendig.^{[trenger referanse]} Det gikk hardt utover sivilbefolkningen. Tysk ledelse erkjente senere at felttoget var preget av uheldige episoder i området. Stedet er merket med en bauta, og flere minneplakater.

Under kampene i området hadde lokalbefolkningen søkt tilflukt ved Monssveen, en husmannsplass inne på åsen. Om kvelden den 21. april, etter kamphandlingene var avsluttet, dro fem mann ned for å melke kuene på Sæther og Svartungstad. Det var far Ole Sæther, sønnen Peder og svigersønnen Peder Kaulum samt brødrene Helmer og Martin Skaugen fra Svartungstad. De ble overrasket av en gruppe tyskere som, dels som ren hevn, dels som rene krigsforbrytelser, henrettet samtlige fem. Én av dem, Martin Skaugen, ble skutt gjennom kjeven og overlevde. De øvrige fire ble drept på stedet. Minneplaten er reist nettopp på det sted forbrytelsen skjedde, og der kan man se at 15 norske soldater og 22 sivile ble drept disse tragiske aprildagene i 1940. Den yngste var den 3 år gamle Per Johs. Thomassen.

Både Pran og Holmsen ble tildelt Krigskorset med sverd i 1949, Holmsen post mortem. De var for øvrig to av de tre siste som fikk Krigskorset for innsats under annen verdenskrig.

Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smedstadsvingen for å minnes de som døde da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 3. kompani er alltid til stedet for å sette sitt preg på minnestunden [2].