Wikipedia

Luciobarbus

slekt av strålefinnefisker

Luciobarbus er en slekt av karpefisker.

Luciobarbus
Typearten Luciobarbus esocinus
Nomenklatur
Luciobarbus
Heckel, 1843
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseStrålefinnede fisker
OrdenKarpefisker
FamilieKarpefamilien
UnderfamilieBarbinae
Økologi
Antall arter: 36
Habitat: ferskvann, brakkvann
Utbredelse: Nord-Afrika, Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia
Inndelt i

se egen seksjon

Slekta Barbus er blitt brukt som et oppsamlingstaxon for hundrevis av ulike karpefisker som egentlig ikke er så nært beslektet. Disse fiskene omfattet de fleste artene i gruppen barber. Berrebi et al. snevret i 1996 Barbus inn til kun å omfatte arter fra Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika.

Barbus i Berrebis betydning fra 1996 omfattet to grupper. En nordlig med fem svelgtenner i hovedraden og papiller på underleppa, og en sørlig med fire svelgtenner og ingen papiller. Gruppene adskiller seg også genetisk. Den sørlige gruppen ble først skilt ut som slekta Messinobarbus, men det viste seg at et eldre navn, Luciobarbus, har prioritet.

Luciobarbus er tetraploid med 2n = 4x = 100 kromosomer. De er mellomstore til svært store fisker med fire skjeggtråder rundt den overbitte munnen. Den største arten er Luciobarbus esocinus fra Eufrat og Tigris, som kan bli 2,3 m lang og 140 kg tung. Kroppen er langstrakt og sylindrisk. Størrelsen på skjellene varierer mye. Det vanligste habitatet er rolige elver, men de finnes også i innsjøer og elver med mer strøm. To–tre arter er anadrome og vandrer fra Det kaspiske hav og Aralsjøen opp i elver for å gyte.

Slekta er utbredt i Nordvest-Afrika, Den iberiske halvøy, Balkan og i Vest- og Sentral-Asia. Utbredelsen forklares med at de spredte seg mens Middelhavet hadde et kortvarig ferskvannsstadium (Lago Mare) etter den messiniske salinitetskrisen for 5,5 millioner år siden.

Systematisk inndeling rediger

Klassifikasjon etter WoRMS 2017.[1]

Treliste

Kilder rediger

  • Bănărescu, P.M. og N.G. Bogutskaya, red. (2003). The Freshwater Fishes of Europe. 5/II.: Cyprinidae 2. Part II.: Barbus. Wiebelsheim: AULA-Verlag. 
  • Berrebi, P., M. Kottelat, P. Skelton og P. Ráb (1996). «Systematics of Barbus: state of the art and heuristic comments». Folia Zoologica. 45 (suppl. 1): 5–12. ISSN 0139-7893. 
  • Casal-Lopez, M., S. Perea, A. Yahyaoui og I. Doadrio. (2015). «Taxonomic review of the genus Luciobarbus Heckel, 1843 (Actinopterygii, Cyprinidae) from Northwestern Morocco with the description of three new species». Graellsia. 71 (2). ISSN 0367-5041. doi:10.3989/graellsia.2015.v71.135. 
  • Coad, B.W. (3. juni 2014). «Luciobarbus». Freshwater Fishes of Iran. Arkivert fra originalen 8. januar 2019. Besøkt 8. oktober 2016. 
  • Machordom, A. og I. Doadrio (2001). «Evidence of a cenozoic Betic-Kabilian connection based on freshwater fish phylogeography (Luciobarbus, Cyprinidae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 18 (2): 252–263. ISSN 1055-7903. PMID 11161760. doi:10.1006/mpev.2000.0876. 
  • Tsigenopoulos, C.S. og P. Berrebi (2000). «Molecular phylogeny of north Mediterranean freshwater barbs (genus Barbus: Cyprinidae) inferred from cytochrome b sequences: biogeographic and systematic implications». Molecular Phylogenetics and Evolution. 14 (2): 165–179. ISSN 1055-7903. PMID 10679153. doi:10.1006/mpev.1999.0702. 
  • Tsigenopoulos, C. S., J.D. Durand, E. Ünlü og P. Berrebi (2003). «Rapid radiation of the Mediterranean Luciobarbus species (Cyprinidae) after the Messinian salinity crisis of the Mediterranean Sea, inferred from mitochondrial phylogenetic analysis». Biological Journal of the Linnean Socity. 80 (2): 207–222. ISSN 0024-4066. doi:10.1046/j.1095-8312.2003.00237.x. 

Eksterne lenker rediger

  1. ^ WoRMS Barbinae Bleeker, 1859 hos marinespecies.org
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luciobarbus&oldid=22832541»