Lovis Corinth (født 21. juli 1858, død 17. juli 1925) var en tysk maler og grafiker som i sine modne arbeider forente ekspresjonisme med impresjonisme.

Lovis Corinth
FødtFranz Heinrich Louis Corinth
21. juli 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gvardejsk[5][6][7]
Død17. juli 1925[1][8][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Zandvoort[9][6][10]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, universitetslærer, grafiker, tegner, litograf, illustratør, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademie der Bildenden Künste München
Académie Julian
Kneiphof Gymnasium (18661873)
Art Academy Königsberg
EktefelleCharlotte Berend-Corinth (1903–)
BarnWilhelmine Corinth
Thomas Corinth
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtSüdwestkirchhof Stahnsdorf[11]
Medlem avBerlin-secesjonen[12]
UtmerkelserÆresdoktor ved Königsbergs universitet

Selvportrett med skjelett, 1896.
Corinth med familie, 1909.

Corinth ble født i Tapiau i Øst-Preussen. Han studerte i München og Paris, ble medlem av den kunstneriske opposisjonsgruppen i Berlin, som kalte seg Berlin Secession, og overtok formannskapet i gruppen etter Max Libermann.

Hans tidlige arbeider var naturalistiske, og han var lite for de impresjonistiske strømningene i tiden. Han fikk et hjerneslag i 1911. Da han kom over det, var han ute av stand til å arbeide på samme måten, og stilen ble mykere og mere fargerik. Hans malerier etter det er regnet for svært gode, enten det var portretter eller landskapsbilder. Ett av hans selvportretter henger i dag på Museum of Modern Art i New York.

Biografisk rediger

Hans talent for tegning førte til at han kom inn på kunstakademiet i München som var avantgarde senter på høyde med Paris omkring 1880. Lærerne var på den tid under innflytelse av Barbizon-skolen. Han reiste videre til Paris og Académie Julian hvor han studerte under William-Adolphe Bouguereau. Han returnerte til München i 1891, men etter ett år ga han opp akademiet og slo seg sammen med de friere kunstnerne som dannet sin egen organisasjon i 1894. Årene i München ble mindre produktive, kanskje mere preget av vin og champagne enn arbeide.

Han flyttet til Berlin år 1900, og hadde separatutstilling hos galleristen Paul Cassirer. 43 år gammel startet han tegne- og maleskole for kvinner, og ble gift med en av sine første elever. De fikk to barn sammen.

Hjerneslaget i 1911 lammet ham delvis på venstre side. Kona var til hjelp slik at han fikk trent seg opp i løpet av ett år til å male med høyre hånd. På denne tiden ble landskaper en mer fremtredende del av produksjonen. I 1925 dro han til Nederland for å se nærmere på verker av de gamle hollandske mestrene. Han fikk lungebetennelse og døde i Zandvoort.

Som svarthvitkunstner prøvde han alle kjente grafiske teknikker med unntak av akvatint. Han laget sin første etsning i 1891 og første litografien i 1894. Av tresnitt finnes bare 11, alle gjort omkring 1919. De siste 15 årene av livet laget han mere enn 900 grafiske arbeider, deriblant 60 selvportretter.

Lovis Corinth er begravet på Südwestkirchhof Stahnsdorf.

Hans arbeider ble erklært som entartet og ett av dem fikk plass på utstillingen av Entartete Kunst. Beslagslisten inneholder i alt 94 av verkene.[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Lovis Corinth», RKD kunstner-ID 18353[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 7884, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 7884[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Corinth, Lovis, «Lovis Corinth»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lovis-Corinth[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Коринт Ловис, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Beslagene:

Eksterne lenker rediger