Lorenzo Schioppa
Lorenzo Schioppa (født 10. november 1871 i Napoli i Italia, død 23. april 1935 i Roma) var en katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
| Lorenzo Schioppa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. nov. 1871[1] Napoli | ||
| Død | 23. apr. 1935[1] (63 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Schioppa ble presteviet for erkebispedømmet Napoli den 18. april 1891.
Erkebiskop, pavelig nuntius til Ungarn rediger
Den 10. august 1920 utnevnte pave Benedikt XV ham til titularerkebiskop av Mocissus og til apostolisk nuntius til Ungarn. Den apostoliske nuntius til Bayern, kardinal Andreas Franz Frühwirth, bispeviet ham den 3. november samme år; medkonsekrerende var den pavelige almosenier, kurieerkebiskop Giovanni Nasalli Rocca di Corneliano, og den apostoliske nuntius til Tsjekkoslovakia, erkebiskop Clemente Micara.
Nuntius til Nederland (og en kort tid også til Litauen) rediger
Den 3. mai 1925 ble erkebiskop Schioppa forflyttet av pave Pius XI til apostolisk internuntius til Nederland. Den 10. mars 1927 ble han apostolisk internuntius til Litauen; dette i tillegg til at han var i Haag. Erkebiskop Schioppa fratrådte den 27. mai 1928 vervet som internuntius til Litauen; han ble etterfulgt der den 30. april 1928 av erkebiskop Riccardo Bartoloni.[2]
Erkebiskop Schioppa forble internuntius i Nederland frem til sin død. Han foretok to bispevielser to ganger i løpet av tiden i Nederland, av Johannes Aengenent for bispedømmet Haarlem, og Johannes Jansen for erkebispedømmet Utrecht.
Hans år i Haag i Nederland var preget av det meget anstrengte forhold mellom av Anton Musserts NSB (Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, Nationaal-Socialistische Beweging) og den katolske kirke, i særdeleshet kirkens biskoper under ledelse av kardinal Johannes de Jong-[3][4] I Limburg presset spesielt den katolske NSB-lederen og parlamentsmedlemmet grev Max de Marchant et d'Ansembourg forgjeves på de nederlandske biskopene for at de skulle være mer imøtekommende overfor katolske NSB-medlemmer. D'Ansembourg. Han skulle også falle inn under kirkens forbud mot medlemskap i NSB. Han så i kirkens anti-NSB-politikk, som gikk så langt som å nekte NSB-katolikkene tilgang til kirkens sakramenter, fremfor alt som et forsøk på å opprettholde den katolske politiske enhetlige oppslutning om Roomsch-Katholieke Staatspartij (RKSP).
For erkebiskop Schioppa, også med tanke på de mange friksjonene som involverte unge og klossete Vatikan-diplomater på 1800-tallet, var dette et farvann som krevde delikat manøvrering, noe som ofte innebar at grev d'Ansembourgs brev til nuntiaturet ikke ble besvart.[5]
Erkebiskop Lorenzo Schioppa døde brått den 23. april 1935 i Haag, i en alder av 63 år. Hans legeme ble lagt på lit-de-parade i den pavelige legasjon i Bezuidenhout allerede samme dag. Hans statsbegravelse med fulle militære æresbevisninger var en av de største byen Haag hadde sett så langt i løpet av det 20. århundre, med en høytidelig prosesjon gjennom gatene og et rekviem i Sint-Jacobuskerk på Parkstraat.
Etter sin død ble Schioppa etterfulgt i Haag av erkebiskop Paolo Giobbe.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Andreas Franz Frühwirth (1845-1933) *1907
- Erkebiskop Lorenzo Schioppa (1871-1935) *1920[6]
Litteratur rediger
- Ickx, Johan (2018). «Nem, nem, soha! – Io non faccio della politica... La partenza del nunzio apostolico mons. Lorenzo Schioppa da Budapest». Incorrupta monumenta Ecclesiam defendunt. Studi offerti a mons. Sergio Pagano, prefetto dell’Archivio Segreto Vaticano (italiensk). Vatican City: Vatican Secret Archive. s. 291–310.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17034869w[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bausa, Agostino (2012). «Mons. Riccardo Bartoloni». I vescovi di casa nostra. Ritratti di vescovi e arcivescovi fiorentini e toscani (italiensk). All’Insegna del Giglio. s. 85–90. ISBN 9788878145566. Besøkt 12. mai 2020.
- ^ Het verzet van de Nederlandsche bisschoppen tegen nationaal-socialisme en Duitsche tyrannie. Herderlijke instructies en andere documenten. Utgitt og med innladning av S. Stokman OFM. Utrecht 1945. lest 2024-02-26
- ^ R.R. Post: «Johannes, Kardinaal de Jong (Nes op Ameland, 10 september 1885 - Utrecht, 8 september 1955)», i Jaarboek van de Maatschappij der Nederlandse Letterkunde, 1957, s. 76-78
- ^ Se f.eks. Roomser dan de paus? - Studies over de betrekkingen tussen de Heilige Stoel en het Nederlands katholicisme, 1815-1940, av J.P. de Valk, Valkhof Pers, ISBN 9056250418.
- ^ schio.html, lest 15. oktober 2021