Lorentz Vogt
Nils Lorentz Vogt (født 10. juli 1883 i Kristiania, død 14. januar 1958)[2] var en norsk industrileder, redaktør og politiker (H).
| Lorentz Vogt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juli 1883[1] Christiania | ||
| Død | 14. jan. 1958[1] (74 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Industrileder og redaktør | ||
| Far | Svend Borchmann Hersleb Vogt |
||
| Barn | Hersleb Vogt |
||
| Parti | Høyre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen, Ungarns fortjenstorden, Den sivile fortjenstorden, Ærestegnet for fortjenester |
||
| Industriforbundets direktør | |||
| 1924–1942 | |||
| Forgjenger | L.D. Aarflot | ||
| Etterfølger | Knut Hald | ||
| Unge Høyres formann | |||
| 1922–1924 | |||
| Etterfølger | Johs. Bøhn | ||
FamiliebakgrunnRediger
Han ble født inn i slekten Vogt i Kristiania som sønn av stortingsmann og riksrevisor Svend Borchmann Hersleb Vogt og Abigael Olivia Vogt. Lorentz Vogt giftet seg i 1911 med Ida Marie Fabricius,[3] og ble far til ambassadør Hersleb Vogt.
Journalistisk og politisk arbeidRediger
Lorentz Vogt hadde studentereksamen fra 1901 og juridisk embedseksamen fra 1906. Han var også vernepliktig offiser fra 1902. Han ble journalist i Morgenbladet i Kristiania i 1907 og redaksjonssekretær i 1912. Vogt var viseformann i Den Konservative Presses Forening 1912–1918. Vogt ble ansvarlig redaktør og disponent i Fremskridt i Skien i 1913 og i Bergens Aftenblad i 1917, og ledet Den Konservative Studenterforening i 1909, Skiens Konservative Forening 1915–1916 og Hordalands Høireforening 1917–1918.[3]
I 1919 kom han tilbake til Kristiania som sjef for Norsk Arbeidsgiverforenings nye pressekontor og redaktør for bladet Arbeidsgiveren. Han var den første formannen i Oslo Unge Høyre 1919–1923 og den første formannen i Unge Høyres Landsforbund 1922–1924.[3] I 1923 hadde landsforbundet rundt 6 000 medlemmer.
Et sterkt parti trenger en sterk ungdomsbevegelse. Denne må sørge for partiets rekruttering, samtidig som den er partiets salt. Det er de eldre som har ansvaret. Det er ungdommens oppgave å sørge for at de ikke sovner av, når de vel har fått plassert seg i maktens hynder. Det er ungdommen som må holde idealene blanke, når de gamle henfaller til koselig klikkstyre med små intriger eller forbrødring.
Lorentz Vogt om Unge Høyre.[4]
Industriforbundets direktørRediger
I 1924 ble han administrerende direktør i Norges Industriforbund og redaktør for bladet Norges Industri. Han var styremedlem i Norges Varemesse 1924–1942 og Norges Standardiseringsforbund 1924–1938. Han var medlem av en rekke statlige råd og kommisjoner, styreformann i Rikstrygdeverket 1936–1942 samt styremedlem i statsforetaket Norsk Brenselimport AS 1940–1942.[3]
Under den andre verdenskrig ble både Vogt og Hans Horn ansett som vennlig innstilte overfor tyskerne, men fiendtlige overfor NS. De søkte å holde seg utenfor den politiske konfrontasjonen, og innordnet forbundet etter det nye systemet.[5][6] Sykdom og forholdet til Vidkun Quisling bidro til at Vogt avgikk som direktør i 1942.[7][8]
Vogt var kritisk til deler av landssvikoppgjøret etter krigen. Han skrev at de mange dommene gjorde Norge til «den ubetinget ledende forræderinasjon i Vest-Europa,» fordi Norge fikk, relativt sett, ti ganger så mange landssvikere som Danmark, Frankrike, Nederland og Belgia.[9]
UtmerkelserRediger
Vogt var ridder av den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen, kommandør av 2. klasse av Det ungarske fortjenstkors og kommandør av 2. klasse av Den spanske, sivile fortjenstorden. Han ble tildelt det østerrikske Ærestegnet for fortjenester.[3]
ReferanserRediger
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Nils Lorentz Vogt»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gravnr: 01.043.10.003. Vår Frelsers gravlund». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ a b c d e Steenstrup, Bjørn (1948). «Vogt, Nils Lorentz». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 571.
- ^ Unge Høyres Landsforbund 70 år. Festskrift. Oslo. 1992. s. 3.
- ^ Hanssen, Kjell (8. april 1987). «Industriforbundet i krigsårene: Fredet, men utstøtt». Aftenposten.
- ^ Hanssen, Kjell (7. april 1990). «For fiendens sak». Dagens Næringsliv.
- ^ «Dødsfall». Verdens Gang. 16. januar 1958.
- ^ Ramm, Harald (31. mars 1965). «Generasjonsskifte i industrien i formiddag: Vår industris 'tjenende ånd' trer tilbake». VG.
- ^ Hagen, Ingerid (23. oktober 2009). «Dokumenterer tortur og mishandling». Dag og Tid.
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: Lorentz Vogt – sitater
- «Katalog for Lorentz Vogts private arkiv ved Riksarkivet». Arkivportalen.