Ljot den bleike

Ljot den bleike (norrønt: ljótr hin bleiki) var en berserk og holmgangsmann som levde i første halvdel av 900-tallet. Han var trolig en historisk person, da identifisert som Tore "Teiande" Ragnvaldsson (ca. 862-938) sin sønn Ljot Toresson av den eldre Galte-ætten. Ljot var òg kalt Hvite, på Vestlandet uttalt Kvite og Kviting. Familien var inngift i den mektige, svenske Ylvinge-ætten (Völsungene) i Vestgøtaland, og Ljot blir derfor ofte feilaktig omtalt som svensk.

Holmgang
tegning av Jake Powning

Raudøya i Ørstafjorden på Sunnmøre. Kjemperøysa ligger fremst på det nærmeste neset

Egils saga

I sagaen om Egil Skallagrimson (Egils saga) blir det fortalt at Egil var på reise etter å ha vært på besøk i Trondheim hos kong Håkon Adalsteinsfostre. I Romsdalen fikk de seg båtskyss og reiste siden sørover til Møre, og … de kom til en øy som heter Hòd , og tok inn på en gard der som heter Blindheim (norrønt: Blindheimi)... . Der bodde lendmannen Fridgeir og Gyda, hans mor, som var søster til Arinbjørn Toresson, en stormann og herse i Firdafylke. Som en kan lese i sagaen, tok Egil på seg å gå holmgang, i stedet for Fridgeir, mot berserken Ljot den bleike. Holmgangen ble da holdt på en øy som ble kalt Vorl og det hele endte med at Ljot ble drept. Egil gjorde mellom andre dette kvadet:

Ute er det nå med ugagnsmannen, som støtt bare ufred voldte; foten jeg av ham hogde, så Fridgeir fred kan nyte.

Fell sás flest et illa, fót hjó skald af Ljóti, ulfgrennir hefr unnit, eir veittak Friðgeiri;

Etter som dette hendte i styringstida til Håkon Adalsteinsfostre, må denne holmgangen ha funnet sted en gang mellom åra 933 til 961, helst på slutten av perioden og altså for godt over tusen år siden. Sagaen sier ikke noe konkret om hvor øya Vorl lå, og heller ikke noe om hvor Ljot ble gravlagt.

Den gjeldende versjonen av denne sagaen konkluderer med at Blindheimi, garden til lendmannen Fridgeir, «måtte» lokaliseres til Vigra, der en senere på 1100-tallet fant hovedsetet for Blindheimsætta, og dermed blir også lendmannen Fridgeir av slektsgranskere, noe spekulativt regnet som den eldste «stamfaren» for denne ætta.

Det finnes ingen øy på Sunnmøre som heter Vorl. Etter sagateksten måtte holmgangsøya ligge nokså nær heimegarden til Fridgeir, og ut fra en viss namnelikhet har det blitt etablert som mest troverdig at Vorl må ha vært et gammelt navn på Valderøya (vorl likner på valdr). I den norrøne ordboka er denne betydningen adoptert fullt ut og der kan en lese: Vorl er eit øynamn, jfr Valderhaug.

Lokalisering av holmgangsøya

En nokså tvilsom slutning i den norske oversettelsen av Egils saga, vedr. lokalisering av Blindheim, er skildringa om at Egil kom til øya Hod og derifra skulle ha reist til Vigra. En som er litt kjent med geografien på Sunnmøre, vil med en gang stusse litt over en slik reiserute; de kom altså fra nord og måtte først ha seilt rett forbi Vigra, og da de kom til Hod måtte de ha vendt om og seilt tilbake (omtrent 28 km!).

Blindheim eller Alme?

I boka Beskrivelse over Fogderiet Søndmør (trykt i 1766) viste presten Hans Strøm til et folkeminne fra Sunnmøre; på garden Alme ved Vartdalsfjorden var det Beboernes meget rimelige Meening at det var der lendmannen Fridgeir hadde bodd. Han hadde også funnet en versjon av Eigil Skallagrims Krønike der navnet på Fridgeir sin gard var tydet til Alfheim. Og ikke nok med det, Hans Strøm pekte også på at Alme er nevnt i de norrøne sagaene i en annen sammenheng, i jomsvikingenes saga, noe som kunne tyde på at garden på den tiden var en sentral gard i regionen. Hans Strøm karakteriserte garden som en god gard. Den ligger i terreng som heller ned mot fjorden og den var dermed selvdrenerende, noe som var viktig for en gard i eldre tider. Den ligger også solvendt og i ly for nordavinden, og kan ha hatt karakter av en hovedgard og et lendmannssete.

Vorl eller Vors?

Hans Strøm skriver at han har opplysningene sine fra folkeminne i regionen. Han har fått høre at det er «Indbyggeres almindelige Meening» at holmgangen mellom Ljot og Egil skjedde på Raudøya ytterst i Ørstafjorden og at Ljot den bleike skal ha blitt gravlagt på Raudøya, ..hvor der endnu sees en stor Kiempe-grav med en Liig Kiste af Steen …

I de norrøne kildene til Egilssoga, finner en at navnet på holmgansøya er skrevet både som Vorl, Vors eller Vòrs. Både i Finnur Jónsson sin oversettelse fra 1886-88 og Valdimar Asmundarson sin oversettelse fra 1892 finnes teksten: ey ϸa er Vors heitir. Dersom en går helt tilbake til det eldste pergamentbladet der sagaen er nedskrevet, finner en det i Möðruvallabók som nå kan leses på nettet. Der er, på blad 88v, øynavnet uten tvil skrevet som Vors.

Kanskje det således til og med er riktigere å hevde at øya etter sagaen hadde navnet Vors. Dette er selvfølgelig heller ikke noe entydig navn, men betydningen «Valderøya» faller da bort! En øy med navn Vors (eller Vorl for den saks skyld) finnes ikke i dag på Søre Sunnmøre, og holmgangsøya må ha fått et nytt navn en gang i tida, like gjerne Raudøya som noe annet.

En må kunne tro på Hans Strøm sin observasjon om at det på hans tid fantes en gravrøys på Raudøya, der en kunne se steinheller som lå formet som en lik-kiste. Arkeolog Per Fett gjorde registrering av røysene på Raudøya i 1950. Han fant ikke spor etter steinkista, men skreiv at røysa «visseleg hadde vore høgare, og søraustre halvparten er blitt køyrt på sjøen».

Slutning

Det er nokså sannsynlig at noe av det sentrale innholdet om holmgangen i den gjeldende versjonen av Egilssoga er feil, og en må innrømme at mye taler for at Hans Strøm hadde rett i sin tolking. Dersom en kan gjøre den slutninga at gardsnavnet Blindheim er feil og det rette navnet virkelig skal være Alme eller Alfheim, da kan det neppe finnes noen annen forklaring enn at holmgangen skjedde på Raudøya og at Ljot den bleike ble gravlagt der, i den gravrøysa som i dag blir kalt Kjemperøysa.

Eksterne lenker

• Artikkel i Møre-Nytt 2. januar 2016
• (no) «Ljot den bleike». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.