Liu Hui

Liu Hui (forenklet kinesisk: 刘徽, Tradisjonell kinesisk: 劉徽, pinyin: Liú Huī, født omkring 220) var en matematiker i oldtidens Kina. Han var født i staten Cao Wei i de tre rikers tid. I 263 skrev og utga han en boken Jiu Zhang Suanshu, en kommentar til det ærverdige verket Ni kapitler om den matematiske kunst (九章算术,) som presenterte løsninger og bevis på matematiske problemer.

Første side av Haidao suanjing, i Siku Quanshu

Eksempel på en landmåling til sjøs, etter Liu Huis metode

Til hans viktigere prestasjoner er

• Beregning av pi ved innskriving av regulære polygoner i kretsen. Han foreslo 3,14 som et godt tall å regne med.
• Løsningen av lineære ligningssystemer ved hjelp av en metode som senere er blitt kjent som Gauss-eliminasjon.
• Beregningsmåter for volumer av prisme, pyramider, tetraeder, sylindere, kjegler og kjeglestubber.

Dessuten forfattet han Haidao suanjing («Matematisk håndbok om sjøøyer»), en av den kinesiske matematikks ti klassikere (Suanjing shi shu). Den ble skrevet i 263 og fremlegger metoder for landmåling. Metodene dannet skole for østasiatisk landmåling i tusen år.

Han besøkte trolig Luoyang og målte solens skygge.

Litteratur

• Helmuth Gericke: Mathematik in Antike und Orient. Springer, Berlin 1984, s. 172–180.
• Jean-Claude Martzloff: A History of Chinese Mathematics. Springer, Berlin 1997, s. 127–136.
• Joseph Needham: Science and Civilization in China: Volume 3, Mathematics and the Sciences of the Heavens and the Earth. Taipei: Caves Books, Ltd., 1986
• Philip D. Straffin: «Liu Hui and the First Golden Age of Chinese Mathematics», i Mathematics Magazine (Volume 71, Number 3, 1998): 163–181.
• Frank Swetz: Sea island mathematical manual: Surveying and Mathematics in ancient China, Pennsylvania State University Press, 1992