Lisa Gerrard

australsk komponist og sanger

Lisa Germaine Gerrard (født 12. april 1961 i Melbourne) er en australsk musiker, sanger og komponist. Hun har oppnådd internasjonal berømmelse som del av musikkgruppen Dead Can Dance med sin irske tidligere partner Brendan Perry. Hun er kjent for sin dype kontraaltstemme.[trenger referanse]

Lisa Gerrard
Lisa Gerrard
Født12. apr. 1961[1][2][3]Rediger på Wikidata (63 år)
Melbourne[4]
BeskjeftigelseSanger, komponist, musiker, filmmusikkomponist, vokalist, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrinsley Road Community School
NasjonalitetAustralia
Medlem avDead Can Dance
OpphavMelbourne
Musikalsk karriere
SjangerEthereal wave, verdensmusikk, Dark wave
InstrumentVokal
Yangqin
Trekkspill
StemmetypeKontraalt
Aktive år1981–
Plateselskap4AD, Warner Bros. Records
Nettstedwww.lisagerrard.com
IMDbIMDb

Hennes karriere begynte i 1981 og hun har deltatt i en rekke prosjekter. Gerrard mottok en Golden Globe-pris og en Oscarnominasjon for musikken til filmen Gladiator, som var et samarbeid med Hans Zimmer. Hun synger også selv, og spiller instrumenter på mange av sine låter; som regel benytter hun yangqin (et kinesisk hakkebrett).

Tidlig liv rediger

Lisa Gerrard vokste opp i Melbournes multietniske forstad Prahan. Foreldrene hennes var irske innvandrere. Hun ble påvirket av gresk, tyrkisk, italiensk, irsk og arabisk kultur i oppveksten. Hennes oppdragelse i dette blandede miljøet fikk en stor påvirkning på hennes musikk, spesielt på hennes Dead Can Dance album og på hennes solistrolle og samarbeidet med andre.

Karriere rediger

Dead Can Dance rediger

Dead Can Dance opprinnelig dannet som kvartett 1981 i Melbourne, men tre av medlemmene flyttet i 1982 til London. Bassisten Paul Erikson dro kort tid etterpå til Australia, og bandet ble fra da av en duo. Dead Can Dance ga ut åtte album på 4AD.

Solist og samarbeid rediger

I 1995 ga Gerrard ut sitt første soloalbum, The Mirror Pool, enda Dead Can Dance fortsatt eksisterte, i hvert fall på papiret. Etter dette albumet, der hun hentet inn to sanger fra Dead Can Dances livealbum Toward the within, ga hun og Perry ut Dead Can Dances siste album, Spiritchaser, i 1996. The Mirror Pool hadde, som Dead Can Dances album, en rekke litterære referanser, men musikken er sterkt preget av Gerrards tekstløse sangteknikk.[trenger referanse] Bare "Ombra mai fu", en Händel-arie, har faktisk tekst. To av sangene dukket opp i filmen Heat.

I 1998 kom Gerrards andre soloalbum, Duality. Teknisk sett er det ikke et soloalbum, men et samarbeid med Pieter Bourke, en perkusjonist som hadde jobbet med Dead Can Dance tidligere. Albumet bærer noe preg av perkusjon, og også av Spiritschaser, da dette albumet er langt mer nakent og tribalistisk enn både The Mirror Pool og tidligere Dead Can Dance. Sangen "The Human Game" er for øvrig den første sangen Lisa Gerrard synger på engelsk, og den eneste på dette albumet som involverer tekst.

Filmmusikk rediger

Albumet åpnet nye dører for Gerrard, da noen av sangene ble brukt i både The Insider med Russell Crowe og Ali med Will Smith. Det var imidlertid med filmmusikken til Gladiator at hun ble verdenskjent. Samme år bidro hun med noen spor til filmen Mission: Impossible II. I begge disse filmene samarbeidet hun med filmkomponisten Hans Zimmer, og blandingen av hans strykerorkesterstil og Gerrards minimalistiske stil og hypnotiske stemme ga et godt resultat, som resulterte i gode salgstall. I 2001 var Gerrard med på filmmusikken til filmen Black Hawk Down, der hun samarbeidet, ikke bare med Zimmer, men også med Ridley Scott fra Gladiator.

I 2002 lagde Lisa Gerrard for første gang hele filmmusikken til en film, da for den newzealandske filmen Whale Rider. Filmens tema er maorier og havet, og Gerrard brukte begge deler i sin filmmusikk. Musikken fra Whale Rider er mer "kommersiell", eller rettere, mer lettilgjengelig, enn annet Gerrard-materiale.

Tilbake til studio rediger

Etter Whale Rider ble neste album et vanlig studioalbum i 2004. Immortal Memory var igjen et samarbeidsprosjekt, denne gangen med den irske komponisten Patrick Cassidy. Temaet for denne platen var religiøs opplevelse, noe som preger flere av sangene. Gerrard synger også her på engelsk, da hun framfører et dikt av William Butler Yeats, men hun synger også på gælisk, arameisk og latin. Sanger fra dette albumet dukket opp i en TV-filmversjon av boken Salem's Lot.

I 2006 kom filmen Sanctuary, en dokumentarfilm om livet og arbeidet til Lisa Gerrard. Det er laget av produsent/regissør Clive Collier, og inkluderer flere intervjuer med Lisa Gerrard samt forskjellige folk hun har samarbeidet med gjennom karrièren, som Michael Mann (Heat), Russell Crowe (Gladiator, The Insider), Hans Zimmer (Gladiator, M:I2, Black Hawk Down) og Niki Caro (Whale Rider).

I samme år kom The Silver Tree, hennes femte album, men hennes andre rene soloalbum (riktignok var Whale Rider et soloalbum, men det var føringer i det i forhold til filmen). Albumet fikk strålende kritikk, især i Australia, Dette var også Gerrards første album siden hun brøt med 4AD records.

Filmkarriere rediger

Lisa Gerrard's for det første erfaring inne sammensatt musikken for en film, kom med det 1989 Spanske film El Niño de la Luna, regissert av Agustí Villaronga. Filmmusikken besto av flere sanger av Dead Can Dance og Lisa Gerrard dukket for første gang opp som skuespiller, der hun hjelper David, en foreldreløs med spesielle talenter, å rømme fra barnehjemmet. I tillegg til de tidligere nevnte filmene, lagde Gerrard filmusikken til kortfilmen A Thousand Roads, om indianere i New Mexico.

Diskografi rediger

Dead Can Dance rediger

Se Dead Can Dance

Karrieren etter Dead Can Dance rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134953487, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 1f158787ced74fe0994c1dcbc90bc22d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 23812, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger