Leonidas Eduardo Proaño Villalba
Leonidas Eduardo Proaño Villalba (født 19. januar 1910 i San Antonio de Ibarra i Ecuador, død 31. august 1988 i Quito) var en ecuadoriansk katolsk prelat og teolog. Han var biskop av Riobamba fra 1954 til 1985 og en viktig representant for frigjøringsteologi i Ecuador. Han fikk tilnavnene «de fattiges biskop» og «indianernes biskop».
| Leonidas Eduardo Proaño Villalba | |||
|---|---|---|---|
| Født | Leonidas Eduardo Proaño Villalba 29. jan. 1910[1]  Ibarra Canton | ||
| Død | 31. aug. 1988 (78 år) Quito | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1936–), lærer, teolog, katolsk biskop (1954–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Ecuador | ||
| Utmerkelser | Bruno Kreiskys menneskerettspris FNs menneskerettighetspris (1988) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Leonidas Proaño ble født inn i en fattig bondefamilie, foreldrene hans var Agustín Proaño Recalde og Zoila Villalba Ponce.[1] I 1930 begynte han på presteseminaret i Quito og studerte teologi og filosofi.
Prest rediger
Han ble presteviet i 1936 av erkebiskop Carlos María de la Torre. Helt fra starten var han interessert i de mest progressive tendenser innen katolsk sosiallære. I bispedømmet Ibarra grunnla han Juventud Obrera Cristiana (Kristen arbeiderungdom).
Biskop av Riobamba rediger
I 1954 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Riobamba. Han bispeviet den 26. mai 1954 av den apostoliske nuntius til Ecuador, erkebiskop Opilio Rossi.
Han anså seg forpliktet til å fremme mer sosial rettferdighet for urbefolkningen, «Indios» og erklærte som sitt mål om å forbedre deres situasjon betydelig og bærekraftig. Blant annet grunnla han Centro de Estudios y Acción Social (=Senter for studier og sosial handling) i 1960 for å støtte indiolandsbysamfunn i deres utviklingsarbeid, og i 1962 Escuelas Radiofónicas Populares (radiobasert skoleundervisning). En av hans viktigste ansatte var den franske vincentinersøster Jeanne Paglino.[2]
Fra 1962 til 1965 deltok Proaño på Det andre Vatikankonsil og var blant annet involvert i utformingen av den pastorale konstitusjon Gaudium et Spes. Noen uker før konsilets avslutning var han blant de minst førti biskoper som undertegnet katakombepakten.[3]
Som forberedelse til CELAMs tredje generalforsamling i Medellín i 1968, ledet han en studiekonferanse for latinamerikanske biskoper i Baños i 1966 om utdanning som en vei ut av fattigdom, om lekmannsapostolatet, og kristen tilnærming til sosiale konflikter. Med beslutningene derfra i mente satte deltakerne kursen for konferansen i Medellín to år senere.[4] I 1968 grunnla han Hogar Santa Cruz - Centro de Reflexión Teológico-Pastoral-Politico y Social, et senter for teologisk og politisk utdanning. I 1969 valgte CELAM ham til president for Instituto Pastoral Latino-Americano (IPAL). På slutten av 1960- og 1970-tallet støttet han aktivt den indianske urbefolkning og dens sammenslutninger i kampen for passende landreformer.
I denne sammenheng ble bispedømmet hans besøkt og overvåket av en apostolisk visitator i 1973/1974, og Proaño ble innkalt til Vatikanet da han ble mistenkt for å støtte geriljaaktiviteter. Proaño ble frikjent for alle anklager.
Med støtte fra Adolfo Pérez Esquivel grunnla han den ecuadorianske grenen av den latinamerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Servicio Paz y Justicia (SERPAJ).[5] I 1976, under Guillermo Rodríguez Laras militærdiktatur, ble han arrestert sammen med 16 andre biskoper på et møte i Santa Cruz ved Riobamba, og satt fengslet i Quito i 28 timer.
Under hans ledelse oversatte en arbeidsgruppe de fire evangelier til ecuadoriansk quichua; verket utkom i 1972.[6]
I 1985, etter å ha fylt 75 år, trakk han seg tilbake som biskop av Riobamba.
På forespørsel fra urfolksorganisasjoner ble han kåret til «Biskop for indianerne» av pave Johannes Paul II. Samme år nominerte den argentinske Nobels fredsprisvinner Adolfo Pérez Esquivel ham til Nobels fredspris for 1986.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal Aloisius Muench (1889–1962) *1959
- Kardinal Opilio Rossi (1910–2004) *1953
- Biskop Leonidas Eduardo Proaño Villalba (1910–1988) *1954[7]
Verker rediger
- Rupito. 1953
- Creo en el Hombre y en la Comunidad. 1977
- El Evangelio Subversivo. 1987
- Concienciación, Evangelización y Política. 1987
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11920675t[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stanislas Maillard: Jeanne Paglino. 44 ans en Equateur parmi les pauvres. I: «L’Actualité religieuse dans le monde», utg. 1983, Heft 6, S. 6–8.
- ^ Katakombenpakt: „Für eine dienende und arme Kirche“ (Einleitung und Übersetzung aus dem Spanischen: Norbert Arntz) auf pro-konzil.de, lest 2. april 2016
- ^ Alexandre Queiroz: Revolução e Paraíso: Conflito de Ideias na Igreja Latino-Americana (1968–1979). Editora Universitária da Unila (Edunila), Foz do Iguaçu 2021, ISBN 978-65-86342-17-8, s. 103.
- ^ Adolfo Pérez Esquivel: Christ in a Poncho: Testimonials of the Nonviolent Struggles in Latin America. Publisert av Charles Antoine. Orbis Books, Maryknoll 1983.
- ^ Leonidas E. Proaño (utg.): Jesucristopaj Alli Huillai Evangelio Nishca. Los Evangelios en Quichua. Editorial Don Bosco, Quito 1972.
- ^ www.catholic-hierarchy.org: proa, lest 5. juli 2023