Gaetano de Lai

italiensk prest
Gaetano de Lai
Gaetano de Lai2.jpg
Født26. juli 1853Rediger på Wikidata
ItaliaRediger på Wikidata
Død24. oktober 1928Rediger på Wikidata (75 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt Campo VeranoRediger på Wikidata
Utdannet ved Pontifical Roman SeminaryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1876–)[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611928)Rediger på Wikidata

Gaetano de Lai (født 26. juli 1853 i Malo ved Vicenza i Italia, død 24. oktober 1928 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i Den romerske kurie. Han deltok ved konklavet i 1914 som valgte pave Benedikt XV, og konklavet i 1922 som valgte pave Pius XI.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gaetano de Lai fullførte sine første studier i gymnaset i Malo (kalt seminarettet) under Don Agostino Ciscato. Da han kom inn på hovedseminaret tokhan de vanlige fag, og fullførte de høyere teologiske fag i Roma. Han ble uteksaminert med utdanning i filosofi, teologi, kanonrett og sivilrett.

PrestRediger

Han ble ordinert til prest 16. april 1876 (påske). Den 25. juni 1903 ble han utnevnt til pro-sekretær for kongregasjonen av rådet, den 11. november 1903 ble han sekretær for den samme kongregasjon.

KardinalRediger

Pave Pius X eleverte ham til kardinals rang i konsistoriet 16. desember 1907, med San Nicola in Carcere som tittelkirke. Han ble senere utnevnt til sekretær for konsistorialkongregasjonen den 20. oktober 1908. Han var en av de mest målbevisste kardinalene i bekjempelse av den teologiske modernisme og støttet den antimodernistiske presteorganisasjonen Sodalitium pianum ledet av fader Umberto Benigni.[2]

Bispeviet: Den 27. november 1911 ble han utnevnt til kardinalbiskop av Sabina, og den følgende 17. desember ble han ordinert biskop av pave Pius X, som med medkonsekratorene kardinal Augusto Silj og biskop Agostino Zampini.

Kardinal Gaetano de Lai gjelder som en av de viktigste bærere innen den romerske kurie av kirkepolitikken under pave Pius X. Zeitschrift für Politik betegner Gaetano De Lai som den ubestridt mest betydelige personlighet i kardinalkollegiet under Pius X.[3] Den protestantiske teolog Kurt Nowak nevner i 2001 i sin bok om Adolf von Harnack som antimodernismens og urokkelighetens hovedskikkelse.[4] Han var også en sterk forsvarer av den franske monarkistiske bevegelse Action française.[5]

Ved konklavet i 1914, da pave Pius Xs etterfølger skulle velges, var kardinal de Lai leder for den fraksjon som arbeidet for kontinuitet; for å forhindre et valg av kardinal Giacomo Della Chiesa støttet han først kardinal Merry Del Val og deretter kardinal Serafinis kandidatur, men uten hell. Ifølge de hemmelige dagbøkene til kardinal Friedrich Gustav Piffl – som er kilde også for stemmegivningen ved pavevalget i 1922 – ble della Chiesa valgt med én stemme over det fornødne. Da bad De Lai om at valgresultatet måtte verifiseres; han ville ha bekreftelse av Della Chiesas egen stemme. Ifølge eldgammel skikk ville det vært slik at dersom den nyvalgte paven hadde stemt på seg selv, ville avstemningen vært ugyldig. Bekreftelsen ga imidlertid et negativt resultat; delle Chiesa var rettelig valgt.

I konklavet i 1922 gikk Gaetano De Lai nok en gang inn for valget av kardinal Merry del Val og var helt i mot et valg av Pietro Gasparri. Da han imidlertid innså at valget av Merry del Val etterhvert var umulig, skal De Lai ha nærmet seg Achille Ratti og lovet ham stemmene til sin gruppe dersom han, en gang pave, ikke utnevnte Gasparri til sin statssekretær. Flere ganger rapporterte Pietro Gasparri, selv i sine memoarer, at De Lai strengt tatt hadde pådratt seg ekskommunikasjon under konklavet i 1922, siden forsøket på å stille vilkår for valg av pave ville innebåret automatisk ekskommunikasjon.[6]

Den 7. august 1924 ble han utnevnt til apostolisk administrator for Poggio Mirteto. Den 2. juni 1925 ble han utnevnt til kardinalbiskop i Sabina og Poggio Mirteto. Han døde i Roma 24. oktober 1928 i en alder av 75 år, og ble begravet i sin fødeby Malo, ved helligdommen Santa Libera.

ReferanserRediger

  1. ^ delai
  2. ^ Roberto de Mattei: Il Concilio Vaticano II. Una storia mai scritta, Torino, 2010, s. 35
  3. ^ Zeitschrift für Politik. C. Heymann. s. 468. 
  4. ^ Kurt Nowak. Adolf von Harnack. Isd. s. 315. 
  5. ^ Weber, Eugene (1962). Action française: royalism and reaction in twentieth century France. Stanford, California: Stanford University Press. s. 35. ISBN 9780804701341. 
  6. ^ Claudio Rendina: The Holy Caste of Church , Newton Compton, 2010

LitteraturRediger

  • Georg Schwaiger. Papsttum und Päpste im 20. Jahrhundert. C.H.Beck. 
  • Michael Sievernich. Evangelium und Kultur. Saint-Paul. s. 225. 
  • AA.VV., Malo e il suo monte. Storia e vita di due comunità, Malo, Amministrazione comunale, 1979.
  • AA.VV., Il Circolo San Pietro - Fra i poveri e gli emarginati, Roma, 2006.

Eksterne lenkerRediger