Åpne hovedmenyen
Baneheia-saken
Dato19. mai 2000
KlokkeslettCirka 19.30
StedBaneheia, Kristiansand
UtfallTo jenter, åtte og ti år gamle, voldtatt og drept. To menn dømt skyldig i drapene.
Antall dødeLena Sløgedal Paulsen (10)
Stine Sofie Sørstrønen (8)
EtterforskereKripos
TiltaltViggo Kristiansen og Jan Helge Andersen
DomfellelserViggo Kristiansen: Skyldig, 21 års forvaring
Jan Helge Andersen: Skyldig, 19 års fengsel
StatusOppklart, to domfelte
Posisjon

Baneheia-saken
58°9′7″N 7°59′10″E

Baneheia-saken er en mye omtalt dobbeltdrapssak i Norge. 19. mai 2000 ble Lena Sløgedal Paulsen (født 14. mai 1990 – 10 år) og Stine Sofie Sørstrønen (født 10. mai 1992 – 8 år) voldtatt, knivstukket og drept i Baneheia i Kristiansand. I en rettskraftig dom fra 2002 ble Viggo Kristiansen dømt for voldtekten og drapet på Paulsen og Sørstrønen. Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekten og drapet på Sørstrønen. Ugjerningene vekket sterke reaksjoner, og saken fikk massiv medieoppmerksomhet i Norge utover 2000-tallet.[1]

Innhold

BakgrunnRediger

Stine Sofie bodde i Grimstad og Lena bodde i en annen bydel i Kristiansand. Da drapet skjedde, var begge på besøk hos sine fedre som bodde i samme hus på Grim, rett nord for Kristiansand sentrum. Denne dagen gikk de for å bade i det populære friluftsområdet Baneheia. Jentene ble sist observert badende i 3. Stampe klokken 18.50.[2]

Etter at de ikke kom tilbake, ble det satt i gang full ettersøkning etter jentene. Etter omfattende søk ble likene av jentene funnet søndag 21. mai 2000 klokken 20.37. De lå skjult i en fjellsprekk, et stykke vest for tjernet, og var dekket under en del granbar. Begge ble funnet med hendene låst på ryggen. Åstedet var ryddet.[3]

13. september 2000 ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen pågrepet og arrestert, siktet for å ha begått ugjerningene. Begge bodde like ved Baneheia.[4]

Kristiansen nektet enhver befatning med saken. Andersen tilstod etter at han ble forelagt DNA-bevis som knyttet ham til saken, men la all skyld på Kristiansen. Andersens forklaring var at han og Kristiansen lokket jentene opp i et skogholt for å se på kattunger. Der truet de småjentene til å kle av seg, voldtok dem og drepte dem med kniv, før de skjulte likene. Andersens forklaring om at Kristiansen var den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen.[5]

I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid og Andersen til 19 års fengsel. Begge anket straffeutmålingen til Høyesterett, som avviste Kristiansens anke og forkastet Andersens anke.[6] Andersens anke er gjengitt i Rt. 2002 s. 993. De to ble også dømt til å betale 1,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning til avdødes foreldre (RG 2002 s. 751).[7][8]

Krav om gjenopptakelseRediger

Mens Andersen ble felt av tekniske bevis, har ikke påtalemyndigheten hatt noen tekniske bevis som knytter Viggo Kristiansen til saken.[9] Kristiansen selv sa at han ikke var involvert i drapene. Basert på Andersens forklaring ble imidlertid Kristiansen dømt for å ha drept begge jentene og fikk en straff på 21 års forvaring.[9]

Kristiansen har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, første gang i 2008.[9] Siden har han begjært saken gjenopptatt seks ganger, senest i 2017.[10] Gjenopptakelseskommisjonen har avvist samtlige begjæringer, men skal vurdere saken på nytt i løpet av 2019.[11][12]

I boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet hevdet forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr at Kristiansen var uskyldig og utsatt for et justismord.[13] Påstanden vekket sterke reaksjoner.[14] Jan Helge Andersen avviste også påstandene og nektet for at han hadde drepte jentene alene.[15][16]

AnnetRediger

Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse som følge av drapene.[17]

Saken har fått bred medieomtale i Norge siden 2000, og i 2018 ble det kjent at flere medier vurderte å lage sannkrim-dokumentarer om saken. Aftenposten vurderte en podkast med Svein Tore Bergestuen, mens forfatter Bjørn Olav Jahr hadde planer om en dokumentarserie om drapene.[18][19] Prosjektene ble imidlertid lagt på is samme år.[20] De pårørende til de drepte jentene har kritisert planene og uttalte at saken har gått fra å være en «tragedie til å bli underholdning».[21]

ReferanserRediger

  1. ^ Pedersen, Frode Helmich (18. desember 2017). «Den vanskelige sannheten». morgenbladet.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  2. ^ Hansen, Eivind Pedersen Frode (16. september 2000). «Stines pappa 35 meter unna da jentene ble drept». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  3. ^ «Begge jentene funnet drept». www.vg.no. VG. 21. mai 2000. Besøkt 12. juli 2019. 
  4. ^ Trond Solvang (1. juli 2011). «Derfor ble Viggo Kristiansen dømt». TV 2. Besøkt 12. juli 2019. 
  5. ^ «Drapene beskrevet i detalj». adressa.no. 9. januar 2002. Besøkt 12. juli 2019. 
  6. ^ NRK (24. april 2002). «Viggo Kristiansen får ikke anke». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  7. ^ NRK (25. februar 2002). «Baneheia: 1,7 millioner i oppreisning og erstatning». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  8. ^ Ntb (4. april 2013). «Baneheia-dømte skylder de etterlatte 2,7 millioner». NTB. Aftenposten. Besøkt 12. juli 2019. 
  9. ^ a b c «Viggo Kristiansen: – Jeg ble dømt på følelser». Aftenposten. 6. september 2008. Besøkt 12. juli 2019. 
  10. ^ Hanna Haug Røset (29. november 2018). «Politiansatt i nytt Baneheia-notat: Mener Viggo Kristiansen kan ha alibi». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  11. ^ Hanna Haug Røset (14. oktober 2017). «Derfor har Viggo Kristiansen fått nei fra Gjenopptakelseskommisjonen». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  12. ^ «Baneheia-saken ikke opp før mai». Aftenposten. 24. februar 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  13. ^ Grindem, Mathilde Lea Karianne (28. august 2018). «Mener Viggo Kristiansen er uskyldig. Nå skal han lage tv-serie om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  14. ^ Hageskal, Audun (20. januar 2018). «Forfatter drapstruet etter bok om Viggo Kristiansen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  15. ^ «Jan Helge Andersen avviser at han var alene om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). 12. oktober 2017. Besøkt 12. juli 2019. 
  16. ^ Hanna Haug Røset og Ronny Berg (12. oktober 2017). «Jan Helge Andersen om ny bok: – Jeg forteller sannheten». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  17. ^ «Om Stine Sofies Stiftelse». Stine Sofies Stiftelse (engelsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  18. ^ Ntb (28. august 2018). «Planlegger «true crime»-serie om Baneheia-drapene». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  19. ^ Ullvang, Iris Elin (28. august 2018). «Forfatter Bjørn Olav Jahr lager TV-serie om Baneheia-drapene». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  20. ^ Kvamme, Ole Dag (22. november 2018). «Sliter med å lage tv-serie om Baneheia: – Føler meg vingeklippet». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  21. ^ Knut Torgersruud jr. og Monica Kutrovac (30. mars 2019). «– Baneheia har gått fra å være en tragedie til å bli underholdning». TV 2. Besøkt 12. juli 2019.