Leivasselva
Leivasselva er ei elv i Risør kommune i Agder. Den har utløp fra Leivann og munner ut i Skagerak ved Gjernes, rundt 7 kilometer nordøst for Risør. Elva er bare 700 meter lang, mens hele vassdraget, som domineres av de meget langstrakte innsjøene Skarvann, Leivann med Lonene og Eidsvann, har en lengde på 14,4 kilometer.
| Leivasselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Risør | ||
| Lengde hovedløp | 0,7 km[1] | ||
| Lengde totalt | 14,4 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 48,15 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 0,77 m³/s[2] | ||
| Start | Leivann | ||
| – Høyde | 5,7 moh. | ||
– Koord.  | 58°45′46″N 9°19′37″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Vest for Varden | ||
| – Høyde | 124 moh. | ||
– Koord.  | 58°47′16″N 9°10′25″Ø | ||
| – Vannstreng | Bjørndalsbekken - Skarvann - Navnløs elv - Leivann - Leivasselva | ||
| Munning | Skagerak ved Gjernes | ||
– Koord.  | 58°45′26″N 9°19′56″Ø | ||
| Innsjøer | Skarvann, Leivann, Eidsvann | ||
    Leivasselva (Agder) | |||
 Leivasselva 58°45′26″N 9°19′56″Ø | |||
Elvas naturlige utløp fra Leivann er like før Galtebrua, øst for gården Bredal. Men etter at det ble bygget en demning ved Nålen, like før munningen i havet, er vannspeilet hevet til samme nivå som Leivann og mesteparten av elveløpet er derfor i dag i praksis en del av Leivann, med unntak av noen titalls meter fra demningen til elvemunningen.
Demningen ved munningen ble bygget rundt 1912 og det ble samtidig bygd en laksetrapp for å hjelpe fisken forbi inngrepene.[3] Demningen ble forsterket og modernisert i 1996.[4] Ved munningen er det et settefiskanlegg, og det sto tidligere også ei gammel mølle her.[5] I forbindelse med etablering av et nytt settefiskanlegg ble det i 2017 gitt konsesjon for uttak av vann fra elva på inntil 200 liter/sekund, samt til regulering av Leivann mellom kote 5,7 og 5,25.[6]
Nedbørfeltet brukes til forskjellige former for friluftliv, som kano- og kajakkpadling og fritidsfiske. Vassdraget er et sjøørret- og ålevassdrag. Etter at demningen ble modernisert i 1996 har oppvandring av sjøørret blitt forhindret av smoltanlegget ved utløpet, og laksetrappa er satt ut av funksjon. Samlet har inngrepene medført at vassdraget i dag sannsynligvis ikke har anadrom fisk.[3]
Vassdraget ble vurdert i forbindelse med Verneplan IV for vassdrag, men ble ikke tatt inn i verneplanen.[5]
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 16. mai 2019
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 16. mai 2019
- ^ a b «Høringsuttalelse: Uttak av vann fra Leivatnet for produksjon av smolt og yngel – Risør; Innsigelse». Fylkesmannen i Aust-Agder. 28. september 2015. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ «Tillegg til søknad om konsesjon etter vannressurslovens §8 for uttak av vann til settefiskproduksjon fra Leivatnet (innsjønr 1260)». Jernes Fisk. juni 2016. Besøkt 16. mai 2019.
- ^ a b NOU 1991 12A: Verneplan for vassdrag IV. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. 1991. s. 85. ISBN 8258301969.
- ^ «Vassdragskonsesjon». NVE. 8. juni 2017. Besøkt 16. mai 2019.