Laurids de Thurah
Laurids Lauridsen de Thurah (født 4. mars 1706, død 5. september 1759) var en dansk arkitekt, forfatter av arkitekturverker og godseier.
Laurids de Thurah | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1706[1][2][3] Århus | ||
Død | 5. sep. 1759[1][3] (53 år) København | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt og Fagbokforfatter | ||
Far | Laurids Thura | ||
Søsken | Diderich de Thurah | ||
Nasjonalitet | Dansk | ||
Gravlagt | Trinitatis kirke | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLaurids de Thurah var tredje sønn av biskop Laurids Thura og ble født i Århus.
Ved en tilfeldighet kom han i forbindelse med kongen, som kalte ham til København som landkadett i 1719.
Karriere
redigerI 1725 ble han ansatt som underkonduktør i det holsteinske fortifikasjonskorps og reiste til Rendsburg, hvor han studerte sivil bygningskunst.
Han hadde et stort ønske om å få komme til utlandet, og for å få reisepenger av kongen utførte han nøyaktige tegninger av Rendsborg festning, kirker og hus og senere en modell til en hengebro. Kongen likte hans arbeider og etter å ha utført en del oppmålings-og tegnearbeider for ham, bevilget kongen 400 riksdaler i tillegg til lønn. I 1729 reiste Thurah sammen med en venn til utlandet, hvor de besøkte en del tyske byer, bl. a. Kassel. Over alt gjorde de grundige studier og oppmålinger. Etter hjemkomsten til Danmark ble Thurah overkonduktør i 1732 og hoffbyggmester i 1733 samt ble forfremmet samme år til ingeniørkaptein. I 1736 ble han oberstløytnant, i 1740 adlet under navnet de Thurah, i 1744 oberst, i 1753 etter sin avskjed generalmajor og i 1754 generalbyggmester.
Den 19. oktober 1740 hadde han giftet seg med Anna Rosenørn (1714–1748), datter av generalmajor Poul Rosenørn (1670–1737) og Mette f. Benzon (1693–1752). Tidligere samme år hadde han og broren blitt opptatt i adelsstanden. Etter at ektefellen døde i 1748, giftet han seg på nytt 16. januar 1750 med Christiane Marie født Kiær de Kiærskiold (f. 1714 d. 1760), datter av justisråd Frederik Kiær de Kiærskiold og Inger f. Pop og enke etter Johan Henrik Rantzau til Børglum kloster, som på denne måten kom i Thurahs besittelse. Han døde natten mellom 5. september og 6. september 1759, og ble begravet under gulvet i Trinitatis kirke den 13.
Arkitektur
redigerThurah stod på høyden av sin tids arkitektoniske og tekniske viten. Han var selvlært arkitekt som lærte hva han kunne på sine reiser i utlandet. Stilen var senbarokk, som var populær på hans tid, men som etter hvert ble fortrengt av rokokkoen som hans samtidige aktitektkollega og -rival, Nicolai Eigtved, var eksponent for.
Thurah har spilt en betydelig rolle i dansk bygningskunst og utfoldet en meget omfattende virksomhet, blant annet:
- Hirschholm slott, Hørsholm (1733–39 og 1743–44, revet 1810–12)
- Utvidelse av Frederiksberg slott med krumme fløyer og Prinsessernes Pandekagekøkken (1734–38)
- Jægergården ved Jægersborg slott (1734)
- Eremitageslottet i Jægersborg Dyrehave (1734–36)
- Bregentveds nordfløy med kapell, 1730-årene, bygget om utvendig av Eigtved.
- Bispegården ved Roskilde domkirke, 1736[7][8]
- Det hvide Stift på Vallø slott, opprinnelig bare i én etasje (1736–38, forhøyet av Georg David Anthon 1764–65, brant 1893 og gjenoppført ved Hans J. Holm)
- Christiansborg slott, noe av interiørene i dronningens leilighet (1737–40, brant med slottet 1794)
- Prosjekt til Marmorbroen, paviljongene og Ridebanefløyenes fasade mot kanalen sammen med Eigtved (1739, utført ved Eigtved
- Sorø Akademi, hovedbygning, prosjekt til ombygning 1738–40, endret, også med paviljonger av Holger Rosenkrantz
- Forhøyelse av 2. etasje på Fredensborg slott, 1741
- Stutterigården ved Fredensborg slott (1742–46, revet)
- Spiret på Vor Frue kirke i København, delvis etter en tegning av Vincents Lerche, 1744
- Kavaler- og stallbygning til Sorgenfri slott,1743–44, bygget om av Peter Meyn i 1790, samt sovegemakk m.v. i samme hovedbygning
- Sidefløyer og paviljonger på Ledreborg, anlegg av forgården etter omfattende, ikke fullt gjennomført prosjekt, samt utsmykking av parken og utstikking av alleen, fra 1746 til begynnelsen av 1750-årene
- Spiret på Vor Frelsers kirke på Christianshavn (1749–52, etter inspirasjon fra Francesco Borrominis S. Ivo alla Sapienza i Roma
- Ombygging av Børglum kloster i begynnelsen av 1750-årene
- De fire paviljongene ved Frederiks hospital, nå Kunstindustrimuseet, 1754–57
- Fullføring av Eigtveds utbygging av Fredensborg slott og tilføyelse av forbindelsesfløy (1754–58)
- Bygninger og gittermur ved inngangen til Frederiksberg Have ved Runddelen (1755–56, utsmykking av Johann Friedrich Hänel)
- Titkens Gård, palé for urtekremmer Niels Titken, Bredgade 60, København (1755–56)
- Fødselsstiftelsen, som opprinnelig var bygget som privatbolig, Amaliegade 25, 1755–57
- Gammel Holtegaard, 1755. Landsted i Gammel Holte med franskinspirert barokkhave
- Ombygging av Dronninglund slott, Vendsyssel, ca. 1755
- Ombygging og utvidelse av Det Harboeske Enkefruekloster, Stormgade 14, København (1755, bygget om igjen av C.F. Harsdorff i 1772
- Fornyelse av Sorgenfri slotts hovedbygning (1756, bygget om i 1791–94 av Peter Meyn
- Tilbygg til Prinsens Palé, hjørnet av Frederiksholms Kanal og Stormgade, København (1757
- Proviantskriveriet, nå slottsforvalterbolig) ved Fredensborg slott (1757–58
- Schlosskaserne, Schlossplatz i Rendsburg, to fløyer, 1758 og 1760, den ene fløyen ble revet 1898
Ikke fullførte prosjekter
rediger- Tegning til Øresunds Toldkammer, Helsingør (1737, Nicolai Basse fikk oppgaven)
- Prosjekter til hovedtrappene, Christiansborg slott (1738)
- Prosjekt til Christiansborg slottskirke (1743)
- Prosjekt til Vordingborg slott (ca. 1742–43)
- Modell til Amalienborg plass med de 4 paléer (1750)
- To prosjekter til Marmorkirken (1754)
Utgivelser
redigerSom generalbyggmester har han sikkert hatt andel i atskillige omdannelser av slott og andre offentlige bygninger, men han hadde ikke sans for å bevare gamle minner. Til gjengjeld har han gjennom sine skrifter ytt uvurderlige bidrag til vår viten om samtidens bygningskunst.
Av Den Danske Vitruvius I-II (1746–1749) inneholder 1. Bind på 122 tavler oppmålinger og tegninger av de fornemste bygninger i København av enhver art like ned til et par borgerhus på Kongens Nytorv, 2. bind på 161 tavler alle kongelige slottene og andre bemerkelsesverdige bygninger i det øvrige Danmark. Tavlene til et 3. bind finnes på Det Kongelige Bibliotek. Det ble ikke utgitt i samtiden, men først i 1966-67 av Thanning & Appel.
Hafnia Hodierna, et kvartbind med 110 kobberstikk (1748), er en utførlig beskrivelse av alle de mærkelige ting, som København indbefatter, enten de hører til bygningskunsten eller til andre videnskaber og indretninger. Til begge disse verkene finnes dansk, tysk og fransk tekst.
Dessuten har han utgitt illustrerte Beskrivelser over Bornholm, Christiansø, Amager, Saltholm og Samsø (1756–1758), ledsaget av kart og kobberstikk.
Referanser
rediger- ^ a b De Thurah, Laurids, oppført som Laurids De Thurah[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 10656331s[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, oppført som Lauritz de Thurah, Kunstindeks Danmark kunstner ID 5525, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fra Museet for samtidskunst». Arkivert fra originalen 26. januar 2012. Besøkt 3. januar 2012.
- ^ Om det gule pale fra Arkivert 9. oktober 2012 hos Wayback Machine. Roskilde Kunstforening
- ^ Laurids de Thurah fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Kulturarv.dk
- ^ Stilling side 300
Kilder
rediger- Dansk Biografisk Leksikon
- Weilbachs Kunstnerleksikon 1994
Litteratur
rediger- Arkitekten Lauritz de Thurah 1706-1759, Selskabet for Arkitekturhistorie 1981.
- Knud Voss, Bygningsadministrationen i Danmark under enevælden, G.E.C. Gads Forlag 1966.
- Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0
Eksterne lenker
rediger- (en) Lauritz de Thurah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Laurids de Thurah – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Laurids de Thurah på Filmdatabasen