Lars Sundt

Lars Sundt, og kjent som Lorenzo Sundt (født 28. februar 1839 i Farsund, død 18. januar 1933 i Santiago de Chile) var en norsk gruveingeniør og geolog.

Lars Sundt
Født		28. feb. 1839 Farsund
Død		18. jan. 1933 (93 år)
Beskjeftigelse		Gruveingeniør og geolog
Nasjonalitet		Norge

Forside av slektsboka - 1916

Sundt tok eksamen artium i 1858 og eksamen philosofikum i 1859, og ble utdannet ved Universitetet i Christiania og fikk tittelen Candidatus Mineralogiæ i 1867.

Etter et par år ved Kongsberg sølvverk fikk han tilbud fra den danske generalkonsulen i Valparaiso om å overta bestyrelsen av et nytt kobberverk i Chañaral i Chile. Han godtok dette i november 1870, og inngikk en treårskontrakt.

Han reiste i desember 1870, og ankom Valparaiso i begynnelsen av 1871. Etter å ha arbeidet ved forskjellige andre kobber- og sølvgruver i Chile, ble han ansatt som disponent i 1878 ved de store Corocoro-kobbergruvene i Bolivia, som tilhørte et chilensk gruveselskap. I 1880 reiste han tilbake til Chile på grunn av salpeterkrigen (stillehavskrigen) mellom Peru, Bolivia og Chile.

Sundt var en av pionérene i kartlegging av mineralforekomster i Nord-Chile. Han reiste sammen med geologen Francisco San Roman i Nord-Chile, etter oppdrag fra den chilenske regjering, for å foreta studier innen hydrografi, topografi, geologi og mineralogi. Arbeidet ble gjennomført mellom 1883 og 1885. Han skrev flere verk, der det mest omfattende var Estudios Jeologicos i Topograficos del Desierto i Puna de Atacama Vol.I, 1909 og Vol.II, 1911.

I Chile ble han kjent som Don Lorenzo Sundt. Han medvirket gjennom flere år i det vitenskapelige tidsskriftet Boletin Minero.

Sundt publiserte i 1921 sitt største verk, Det bolivianske høylands store innsjøers historie.

Kilder

• Kilde:1.- Finne-Grønn,S.H. (1916). Den vestlandske slegt SUNDT. Christiana. Det Mallingske Bogtrykkeri.