Larnaka (gresk: Λάρνακα) er en by på sørkysten av Kypros, den tredje største etter Nikosia og Limassol med en befolkning på 51 468 innbyggere (2011). Her ligger også den største flyplassen på Kypros.

Larnaka
LandKypros’ flagg Kypros
DistriktLarnaka
Areal31,73 km²
Befolkning59 200[1] (2016)
Bef.tetthet1 865,74 innb./km²
Høyde o.h.26 meter
Nettsidewww.larnaka.com/
Posisjonskart
Larnaka ligger i Kypros
Larnaka
Larnaka
Larnaka (Kypros)
Kart
Larnaka
34°55′00″N 33°38′00″Ø

Navnet rediger

«Det store antallet sarkofager, larnakes, funnet i Larnaka kan ha gitt den moderne byen dens navn.»[2] Arkeologen Sophocles Hadjisavvas uttalte i 2012 at det har blitt undersøkt mer enn 3000 graver i området Larnaka, kalt således grunnet det store antallet sarkofager funnet i den moderne byen.[3]

Byens tidligere navn var Kition (gresk: Κίτιον; latin: Citium), muligens av egyptisk opprinnelse, grunnet en inskripsjon datert til Ramses III (1198-1116 f.Kr.), hvor Kathian kan referere til Kition.[4]

hebraisk var Kition kjent som Kittim, og på dette grunnlaget synes det som om hele øya ble kjent som Kittim, inkludert i Den hebraiske Bibelen, men det synes som om betegnelsen ble benyttet med en del fleksibilitet. Det henviste ofte til alle øyene i Egeerhavet. Etymologien er noe usikker, men den tyske filologen Max Müller mente å identifisere det med landet til hattianere (Khatti) i Anatolia som ble absorbert av hettittene.[5]

Historie rediger

 
Utsyn over Larnaka fra havet.
 
Festningen Larnaka
 
Kirken til sankt Lasarus

Det tidligere bykongedømmet Kition (dagens Larnaka) ble opprinnelig etablert på 1200-tallet f.Kr., men nye kulturelementer dukket i tiden mellom 1200 og 1000 f.Kr., som personlige objekter, keramikk, og byggeformer. Det er blitt tolket som indikasjoner på betydelig politiske endringer, antagelig utløst av ankomst av akajere, de første greske kolonister i Kition. Senere ble Kition ombygd av fønikere. Levninger på stedet omfatter kyklopiske murer, et kompleks på fem templer og havn. Byen var et viktig senter for handel med kobber.

En elev av Platon, Zenon (334 f.Kr.–262 f.Kr.), kom fra Kition, og var selv av både gresk og fønikisk opprinnelse. Han ble grunnlegger av den stoiske filosofi.

Som de fleste byer på Kypros havnet Kition under akamenidedynastiets perserrike. I 450 f.Kr. døde den athenske general Kimon til havs mens han militært støttet lokalbefolkningens opprør mot persernes styre over Kypros. På sitt dødsleie oppmanet han sin offiserer om skjule hans død fra både deres allierte som perserne. Det persiske styret endte i 332 f.Kr. og Ptolemaios I Soter av ptolemeiske Egypt erobret Kypros i 312 f.Kr.

Apollonios, en kjent lege på 100-tallet f.Kr., den kypriotiske Hippokrates, kom fra Kition.

Kypros ble annektert av Romerriket i 58 f.Kr.

Omfattende jordskjelv rammet byen i 76 e.Kr. og året etter.[6] I 322 og 342 var det også jordskjelv som ikke bare ødela Kition, men også Salamis og Páfos.[6]

Den bysantinske perioden var en blomstringstid som etterlot flere betydningsfulle byggverk, blant dem basilikaen for sankt Lasarus fra 800-tallet.

Kypros havnet også under osmansk styre, men på 1700-tallet ble byen et viktig kommersielt og diplomatisk senter på Kypros. Europeiske konsuler etablerte seg i byen. Britene gikk i land her i 1878 og begynte deres styre som ført ble avsluttet i 1960. I 1973 bodde det rundt 22 000 i Larnaka, men i 1974 ble Kypros invadert av Tyrkia og rundt 40 000 greske flyktninger fra nord doblet befolkningen i byen.

Transport rediger

Larnaka internasjonale lufthavn ligger nær byen og er hovedinnfallsporten til Kypros for flytrafikk og turistnæring. Lufthavnen ble konstruert i all hast i 1974 etter den tyrkiske invasjonen av Kypros, en invasjon som førte til at den allerede eksisterende lufthavnen ved hovedstaden Nikosia ble stengt.

Vennskapsbyer rediger

Larnaka har følgende vennskapsbyer:

Referanser rediger

  1. ^ http://www.mof.gov.cy/mof/cystat/statistics.nsf/populationcondition_21main_gr/populationcondition_21main_gr?OpenForm&sub=1&sel=1.
  2. ^ Utdrag fra veggplakat i Larnakas distriksmuseum under tittelen «Kition: The necropolis»
  3. ^ Hadjisavvas, Sophocles: The Phoenician Period Necropolis of Kition, Volume I Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Cyprus Department of Antiquities
  4. ^ Flourentzos, P. (1996): A Guide to the Larnaca District Museum. Ministry of Communications and Works - Department of Antiquities. ISBN 978-9963-36-425-1 s. 6
  5. ^ Oppslagsord «Kittim» i: Encyclopedia Biblica, 1899.
  6. ^ a b Flourentzos, P. (1996): A Guide to the Larnaca District Museum. Ministry of Communications and Works - Department of Antiquities. ISBN 978-9963-36-425-1. s. 18
  7. ^ «Bratislava City - Twin Towns» Arkivert 28. juli 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger