Wikipedia

Ramses III

farao i Det gamle Egypt i det 20. dynasti

Ramses III var den andre farao i 20. dynasti i oldtidens Egypt. Det er antatt at han styrte fra ca 1183/1182 til 1152/1151 f.Kr.[1] og er betraktet som den siste monark av det nye rike i Egypt som utøvde en form for betydelig autoritet over sitt rike.

Ramses III
Farao av Egypt
Relieff fra helligdommen ved tempelet ved Khonsu i Karnak som viser Ramses III
Fødtca. 1217 f.Kr.
Theben
Død1152/1151 f.Kr.
Graven KV11 i Kongenes dal
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao (1186 f.Kr.date QS:P,-1186-00-00T00:00:00Z/9 – 1155 f.Kr.date QS:P,-1155-00-00T00:00:00Z/9) Rediger på Wikidata
EktefelleIset Ta-Hemdjert, Tyti, Tiye
FarSethnakht
MorTiy-Merenese
BarnRamses IV, Ramses VI, Ramses VIII, Amun-her-khepeshef, Meryamun, Pareherwenemef, Khaemwaset, Meryatum, Montuherkhopshef, Pentawere, Duatentopet (?)
NasjonalitetOldtidens Egypt
GravlagtKV11
Annet navnUsermaatre Ramses
Regjeringstidca 1183/1182 – 1152/1151 f.Kr.
ForgjengerSetnakhte
EtterfølgerRamses IV
Ramses III på Commons

Under hans lange styre var det en nedgang for Egypts politiske og økonomiske makt, knyttet til en rekke invasjoner, blant annet fra de såkalte havfolkene, og indre økonomiske problemer. I et stort kombinert land- og sjøslag ble fienden, libyere og deres allierte havfolkene, slått tilbake. Ramses III hadde fått en stor seier og stort krigsbytte, som ble benyttet for å bygge ut tempelet i Medinet Habu. Ramses III hadde tapt opp arven etter store, seierrike forgjenger, Ramses II, og uttrykte det i ord og byggverk, men han klarte ikke å forhindre nedgangen i økonomien; handelen og tributtutbetalingene var stoppet opp, utgiftene til leiesoldatene var vanskelig å dekke, og kanskje minsket også gullproduksjonen i Nubia. I Teben streiket arbeiderne da de ikke fikk sine matrasjoner, historiens første dokumenterte streik.[2]

Ramses III var sønn av Setnakhte og dronning Tiy-Merenese. Den aldrende Ramses III falt til sist som offer for en haremsammensvergelse da han ble myrdet, en konspirasjon ledet av en av hans sekundære hustruer, Tiye, hennes sønn Pentawer, og en gruppe høyere myndighetspersoner.

rediger
 
Ramses III ofrer røkelse, veggmaleri i graven KV11.

Usermaatre Ramses’ to hovednavn er translitterert som wsr-mꜢʿt-rʿ–mry-ỉmn rʿ-ms-s–ḥḳꜢ-ỉwnw. De er vanligvis forstått som Usermaatre-Meryamun Rameses-Heqaiunu i betydningen «Maat til Ra er sterk, elsket av Amon, født av Ra, hersker av Heliopolis».

Liv og virke

rediger

Konstant krig

rediger

I en beskrivelse for hans kroning er funnet ved hans tempel i Medinet Habu. Fire duer, ble det sagt, ble sluppet og sendt «til de fire hjørnene av horisonten for å bekrefte den levende Horus, Ramses III er (fortsatt) i besittelse av sin trone, at bestemmelsen til Maat er rådende i kosmos og i samfunnet.»[3][4]

I løpet av den lange tiden som Ramses III var farao var perioden preget av omliggende politisk kaos i den østlige delen av Middelhavet og i Levanten. Egypt ble jevnlig angrepet av utenlandske hærstyrker, inkludert libyere og deres allierte, de uklare havfolkene (en betegnelse som ble skapt på 1800-tallet på grunnlag av egyptiske inskripsjoner). Samtidig med den politiske uroen og de stadige invasjonene, erfarte Egypt begynnelsen på økende økonomiske vanskeligheter og indre strid som til sist førte til det tjuende dynasti i Egypt brøt sammen. I år 8 av hans styre ble Egypt invadert av havfolkene, inkludert grupper navngitt som Peleset, Denyen, Shardana, Meshwesj fra havet, og Tjekker som invaderte fra land og havet. Ramses III beseiret dem i to store land- og sjøslag. Selv om egypterne hadde et omdømme somdårlige sjøfolk kjempet de med stor utholdenhet. Ramses hadde dekket kysten med rekker av bueskyttere som jevnlig beskjøt fienden med piler da de forsøkte å gjøre landgang ved bredden av Nilen. Deretter angrep egyptiske krigsskip som brukte gripende kroker for trekke til seg fiendens skip. I en påfølgende brutal nærkamp ble havfolkene gjennomgående beseiret. Harris-papyrusen hevdet at:

«For de som nådde mine grenser, deres sæd er ikke, deres hjerter og deres sjel er ferdige for alltid. For de som kom sammen over havet, den fulle flamme var foran dem ved Nilens munninger, mens en barriere av lanser omga dem ved kysten, brutt ned på stranden, drept, og stablet i hanger fra hode til hale.»[5]

Ramses III hevdet at han underla seg de overlevende havfolkene og bosatte dem i sørlige Kanaan, skjønt det er ingen klare bevis på at dette skjedde. Det er mulig at han ikke kunne forhindre at de gradvis bosatte seg langs kysten av Kanaan og således hevdet at det var han som hadde gitt dem tillatelse til å bosette seg i dette området. Deres tilstedeværelse i Kanaan kan ha bidratt til opprettelsen av nye samfunn i denne regionen som Filistia, det folket som Det gamle testamente omtalte som filistere,[6] etter at Egypt ikke lenger greide kontrollerte og utøve sin autoritet i Kanaan.

Ramses III ble også tvunget i minst to omganger til å slå tilbake invasjoner fra libyere i det vestlige Nildeltaet. Det skjedde i henholdsvis i hans år 5 og år 11 av hans styre.[7]

Økonomisk uro

rediger
 
Osiridstatuer av Ramses III ved hans tempel i Karnak (i gårdsplassen til Amons store tempel).

De store kostnadene til disse slagene, inkludert leiesoldater, utarmet Egypts skattekiste og bidro til gradvis nedgang av Egypts rike i Midtøsten. Alvorligheten i disse vanskelighetene er understreket av det faktum at den første dokumenterte steiken i historien er nedtegnet for å ha skjedd i løpet av år 29 av styret til Ramses III. Matrasjonene utble for de favoriserte og fremste kongelige gravbyggere og kunsthåndverkere i landsbyen Set Maat her imenty Waset (nå kjent som Deir-el-Medineh).[8] Det var «noe» i luften, muligens nedfall fra vulkanen Hekla (Hekla 3-utbruddet),[9] som forhindret at sollyset nådde bakken og hindret global vekst på trær i nesten to fulle tiår fram til 1140 f.Kr. Resultatet i Egypt var betydelig økning i kornprisene under styrene til senere faraoer (Ramses VI–VII), mens prisene for fugler og slaver holdt seg uendret.[10] Denne nedkjølingen av klimaet hadde innvirkning på de siste årene av styret til Ramses III og hemmet hans mulighet for å skaffe jevnlig tilgang på kornrasjoner til arbeiderne i samfunnet Deir el-Medina.

Disse vanskelighetene er fullstendig oversett i de offisielle monumentene til Ramses, mange av dem forsøkte å etterligne de til hans berømte forgjenger, Ramses II, og som således framviser et bilde av kontinuitet og stabilitet. Han bygde betydningsfulle utvidelser til templene ved Luxor og Karnak, og hans gravtempel og administrative kompleks ved Medinet Habu er blant de største og best bevarte i Egypt.[11] De store festningsverkene som ble bygget rundt Medinet Habu bevitner til usikkerheten ved Ramses’ styre. Ikke noe annet tempel i hjertet av Egypt før Ramses’ styre hadde hatt behov for å bli beskyttet på tilsvarende vis.

Konspirasjon og død

rediger
 
Sarkofag i rød granitt tilhørende Ramses III (Louvre)
 
Mumien til Ramses III.

Takket være oppdagelsen av domstolnedtegnelsene (papyrus datert til Ramses III) er det nå kjent at det var en sammensvergelse for å drepe Ramses III under en feiring ved Medinet Habu. Det var konspirasjon i det kongelige harem, igangsatt av Tiye, en av hans tre kjente hustruer (de andre var Tyti og Iset Ta-Hemdjert), over hvilken sønn som skulle arve tronen. Tytis sønn Ramses Amonhirkhopshef (den framtidige Ramses IV) var den eldste og den etterfølger som Ramses III selv hadde valgt framfor Tiyes yngre sønn Pentaweret.

Domstolens dokumenter[12] viser at mange enkeltindivider var involvert i sammensvergelsen.[13] De fremste blant dem var dronning Tiye og hennes sønn Pentaweret, Ramses’ kammersjef, Pebekkamen, sju kongelige myndighetspersoner, to administratorer av finansene; to fanebærere i hæren, to kongelige skrivere og en herold. Det er liten tvil om alle de fremste deltakerne i sammensvergelsen ble henrettet: en del av de dømte ble gitt muligheten til å begå selvmord (antagelig ved gift) framfor å bli henrettet.[14] Gravene til Tiye og Pentaweret ble plyndret og deres navn fjernet for å forhindre at kunne nyte etterlivet. Egypterne gjorde en slik gjennomgående arbeid med dette at de eneste referansene til dem er domstolens dokumenter og levningene av deres graver.

En del av de anklagede haremskvinnene forsøkte å forføre medlemmene av domstolen, men det ble avslørt og dommerne som hadde forbrutt seg ble hardt straffet.[15]

Det er usikkert om sammensvergelsen lyktes da Ramses IV, faraos utpekte etterfølger, tok tronen ved hans død framfor Pentaweret, den som var ment å overta tronen. Dessuten døde Ramses III i sitt år 32, gammel nok til å ha dødd en naturlig død. Liket av Ramses III hadde ingen åpenbare sår eller skader,[15] men en nyere undersøkelse av hans mumie av et tysk rettsmedisinsk team, vist i dokumentaren Mummy King Mystery på TV-kanalen Science Channel i 2011, framviste omfattende bandasjer rundt nakken. En påfølgende CT-skanning som ble gjort i Egypt av Ashraf Selim og Sahar Saleem, professorer i radiologi ved Universitetet i Kairo, avslørte at under bandasjene var det et dypt sår fra et knivstikk som var skåret på tvers over strupen, dypt nok til å ha skadet ryggvirvelen. Dokumentarens fortellerstemme konkluderte at «Det var et sår ingen kunne ha overlevd.» [16] Utgaven av British Medical Journal for desember 2012 siterte konklusjonen av undersøkelse utført av en gruppe egyptiske forskere, formelt ledet av Zahi Hawass, sammen med Institutt for mumiestudier ved Eurac Research i Bolzano, sistnevnte har ansvaret for ismannen Ötzi. Disse konkluderte med at det er overveiende sannsynlig at sammensvergelsen lyktes med å drepe farao Ramses III ved å skjære over strupen hans.[17][18]

En videre undersøkelse av CT-skanningen viste at stortåen på venstre fot var blitt hogd av et skarpt redskap som en øks. Det var ingen tegn på at dette såret var leget og må derfor ha skjedd kort tid før døden. De som balsamerte liket plasserte et proteselignende objekt på stedet av den amputerte tåen. Det ble også lagt ved seks amuletter ved både føttene og anklene for magisk helbredelse i etterlivet. Skaden på foten bekrefter at farao ble utsatt av et attentat, inkludert ved flere individer og med ulike våpen.[19] Det er også mulig at de som utførte attentatet kan ha støttet seg på magi,[20] og benyttet gift da hans mumie også hadde en amulett for å beskytte Ramses III i etterlivet mot slanger. Blant konspiratørene var de som ble kalt for slangen og slangenes herre, foruten en tjener som hadde ansvaret for faraos mat og drikke.

Undersøkelsen konkluderte også med at mumien av en ukjent mann som var gravlagt sammen med Ramses var en god kandidat for faraos sønn Pentaweret, men det var ikke mulig å avgjøre dennes dødsårsak. Begge mumiene delte den samme haplogruppe for Y-kromosom, E1b1a, og delte femti prosent av deres genetiske materiale, noe som peker mot et far-sønn forhold.[21]

De som sto bak haremskonspirasjonen, som det har blitt hetende, lyktes å drepe farao, men de greide ikke å forhindre at faraos utpekte etterfølger ble innsatt på kronen, Ramses IV. Det er mulig at Ramses III hadde vært i tvil om den eldste sønnen ville lyktes å etterfølge ham da Harris-papyrusen viser at han bønnfalt Amon om å beskytte sønnens rettigheter.[22]

Arv og ettermæle

rediger
 
Tempelet til Ramses III ved Medinet Habu.

Harris-papyrusen, som bestilt av hans sønn og valgte etterfølger, Ramses IV, bevitner faraos store donasjoner av land, gullstatuer og monumentale konstruksjoner ved Egypts ulike templer ved Piramesse, Heliopolis, Memfis, Athribis, Hermopolis, Thinis, Abydos, Koptos, Elkab og andre byer i Nubia og i Syria. Det er også nedtegnet farao sendte handelsekspedisjoner til landet Punt og utnyttet Timnas kobbergruver i sørlige Kanaan. Harris-papyrusen nedtegnet også en del av faraos aktiviteter:

«Jeg sendte mine utsendinger til landet Atika (= Timna) til de store kobbergruvene som er der. Deres skip fraktet dem av sted og andre reiste over land på deres esler. Det hadde ikke vært hørt av siden (forrige) konge. Deres gruver ble funnet og ga kobber som ble lastet i ti tusener av på deres skip, de ble sendt til Egypt og kom trygt fram.» (Papyrus Harris I, 78, 1-4)[23]

Ramses begynte ombyggingen av Khonsu-tempelet i Karnak fra fundamentet av et tidligere tempel til Amenhotep III og fullførte tempelet i Medinet Habu i hans år 12.[24] Han dekorerte murene av tempelet i Medinet Habu med scener fra hans land- og sjøslag mot havfolkene. Dette monumentet står i dag som et av de best bevarte templene i det nye riket.[24]

Mumien til Ramses III ble oppdaget av oldtidssamlere i 1886 og er vurdert som den prototypiske egyptiske mumie i tallrike hollywoodfilmer.[25] Hans grav (KV11) er en av de største i Kongenes dal.

Strid om kronologi

rediger
 
Ramses IIIs hode fra en statue som sto i Karnak. Det er nå utstilt i Museum of Fine Arts (Boston).

Det er en usikkerhet om de nøyaktige datoene for styret til Ramses III. Denne usikkerheten påvirker dateringen av overgangen til sen bronsealder-jernalder i Levanten. Denne overgangen er definert av tilsynekomsten av keramikk av typen Mykensk LH IIIC:1b (filistisk) ved kysten av Palestina, generelt antatt å tilsvare med bosetningen av havfolkene der fra år 8 av styret til Ramses III.[26] Radiokarbondatering og andre eksterne bevis har plassert denne overgangen til så sent som 1100 f.Kr., sammenlignet med den konvensjonelle datering til ca. 1179 f.Kr.[27]

En del forskere har forsøkt å etablere et kronologisk punkt for styret til Ramses III til 1159 f.Kr., basert på en datering på 1999 for vulkanutbruddet fra Hekla (Hekla 3-utbruddet) på Island. Ettersom samtidige nedtegnelser viser at farao hadde vanskeligheter med skaffe matforsyninger til sine arbeidere ved Deir-el-Medineh i hans år 29, kan denne dateringen til Hekla 3-utbruddet forbindes til hans år 28 eller 29 til ca. 1159 f.Kr.[10] En mindre uoverensstemmelse på et år er mulig ettersom Egypts kornlagre kunne ha hatt reserver for å håndtere minst et dårlig år av dårlig innhøsting som følge av begynnelsen på katastrofen. Det antyder at faraos styre kunne ha endt kun tre eller fire år senere, rundt 1156 eller 1155 f.Kr. En undersøkelse fra 2002 som benyttet meget presis radiokarbondatering ved torvavsetning som inneholdt lag av ask, noe som plasserte Hekla 3-utbruddet innenfor utstrekningen av 1087–1006 f.Kr.[28] Gitt at ingen egyptolog er villig å datere styret til Ramses III så sent som 1000 f.Kr. vil innebære at Hekla 3-utbruddet antagelig skjedde etter Ramses IIIs styre. De dateringer som forskerne har kommet fram til er resultatet av beregninger. Den datering som generelt aksepteres er fra ca 1183/1182 til 1152/1151 f.Kr.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Ulike kilder oppgir ulike datoer; denne er i henhold til Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 528; og «Ramesses III (about 1183/82-1152/51 BC)», University College London, 2000
  2. ^ Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 151
  3. ^ Murnane, W.J. (1980): United with Eternity: A Concise Guide to the Monuments of Medinet Habu, Oriental Institute, Chicago / American University in Cairo Press, s. 38
  4. ^ Lambert, Wilfred G.; George, A.R.; Finkel, Irving L. (2000): Wisdom, Gods and Literature: Studies in Assyriology in Honour of W.G. Lambert, Eisenbrauns, ISBN 978-1-57506-004-0, s. 384–.
  5. ^ Hasel, Michael G. (2003): «Merenptah's Inscription and Reliefs and the Origin of Israel», i: Hakhai, Beth Albprt, red.: The Near East in the Southwest: Essays in Honor of William G. Dever, The Annual of the American Schools of Oriental Research, 58; siterer fra Edgerton, W.F.; Wilson, John A. (1936): Historical Records of Ramses III, the Texts in Medinet Habu, Volumes I and II. Studies in Ancient Oriental Civilization 12. Chicago: The Oriental Institute of the University of Chicago.
  6. ^ Dothan, Trude Krakauer (1982): The Philistines and Their Material Culture, New Haven, Connecticut: Yale University Press. ISBN 0-300-02258-1.
  7. ^ Bonfante, G. (1946): «Who were the Philistines?», American Journal of Archaeology, 50, s. 251-262.
  8. ^ Edgerton, William F. (juli 1951): «The Strikes in Ramses III's Twenty-Ninth Year», JNES 10 (3), s. 137-145
  9. ^ «Hekla», Global Volcanism Program. Smithsonian Institution.
  10. ^ a b Yurco, Frank J. (1999): «End of the Late Bronze Age and Other Crisis Periods: A Volcanic Cause» i: Teeter, Emily; Larson, John, red.: Gold of Praise: Studies on Ancient Egypt in Honor of Edward F. Wente, SAOC 58, s. 456-458
  11. ^ «Medinet Habu», Ancient Egypt and Archaeology
  12. ^ Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, Part Four (PDF), §§423-456, University of Chicago Press
  13. ^ Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, Part Four, §§416-417
  14. ^ Tyldesley, Joyce (2006): Chronicle of the Queens of Egypt, Thames & Hudson, s. 170
  15. ^ a b Edwards, I.E.S. et al, red. (2000): Cambridge Ancient History, bind 1, del 2, Cambridge University Press, s. 247
  16. ^ Vergano, Dan (12. desember 2012): «Egyptologist: Ramses III assassinated in coup attempt», USA Today,
  17. ^ Roberts, Michelle (18. desember 2012): King Ramesses III's throat was slit, analysis reveals, BBC
  18. ^ Hawass, Ismail; Selim, Saleem et al. (17. desember 2012): "Revisiting the harem conspiracy and death of Ramesses III: anthropological, forensic, radiological, and genetic study", British Medical Journal 2012
  19. ^ «Pharaoh Ramesses III Killed by Multiple Assailants, Radiologist Says», Live Science.
  20. ^ Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, s. 454-456
  21. ^ Hawass, Zahi; et al. (2012): «Revisiting the harem conspiracy and death of Ramesses III: anthropological, forensic, radiological, and genetic study» (PDF). BMJ. 345 (e8268).
  22. ^ Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, §246
  23. ^ Peden, A.J. (1994): The Reign of Ramesses IV, Aris & Phillips Ltd, s. 32. Atika har lenge blitt likestilt med Timna, se Rothenburg, B. (1972): Timna, Valley of the Biblical Copper Mines, s. 201-203 hvor det også anmerkes den sannsynlige havnen ved Jezirat al-Faroun.
  24. ^ a b Van Dijk, Jacobus (2002): «The Amarna Period and the later New Kingdom» i: Shaw, Ian, red.: The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 305
  25. ^ Brier, Bob (1998): The Encyclopedia of Mummies, Checkmark Books,.s. 154
  26. ^ Mazar, Amihai (1985): «The emergence of the Philistine material culture», Israel Exploration Journal. 35 (2/3): 95–107. JSTOR 27925978.
  27. ^ Hagens, Graham (2006): «Testing the Limits: Radiocarbon dating and the end of the Late Bronze Age», Radiocarbon. 48 (1), s. 83–100.
  28. ^ Van Den Bogaard, C.; Dörfler, W.; Glos, R.; Nadeau, M. J. E.; Grootes, P. M.; Erlenkeuser, H. (2002): «Two Tephra Layers Bracketing Late Holocene Paleoecological Changes in Northern Germany», Quaternary Research. 57 (3), s. 314. doi:10.1006/qres.2002.2325.

Litteratur

rediger
  • Cline, Eric H.; O'Connor, David, red. (2012): Ramesses III: The Life and Times of Egypt's Last Hero, University of Michigan Press.
  • Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum.

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger:
 Setnakhte  		Farao i Egypt

20. dynasti

(1186 f.Kr.–1155 f.Kr.)
 Etterfølger:
 Ramses IV 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ramses_III&oldid=23020416»