Hekla
Hekla er en stratovulkan sør på Island. Hekla er den mest aktive vulkanen på Island og det har vært over 20 utbrudd ved og rundt vulkanen i historisk tid. Det største utbruddet var i 1766. Gjennom middelalderen kalte islendingene vulkanen for «Porten til Helvete». Høyden er 1 491 meter over havet.
| Hekla | |||
|---|---|---|---|
 Hekla sett fra dalen Þjórsárdalur | |||
| Høyde | 1 491 moh. | ||
| Primærfaktor | 755 meter | ||
| Land | Island | ||
| Siste utbrudd | Februar 2000 | ||
Posisjonskart   Hekla Hekla (Island) | |||
 Hekla 63°59′32″N 19°40′00″V | |||
Hekla er en del av en vulkanrygg som er 40 km lang. Den mest aktive delen av ryggen er rundt 5,5 km lang og blir regnet som den «egentlige» vulkanen Hekla. Fjellet kan ses fra et stort område, siden landet rundt fjellet er meget flatt. Hekla minner om en båt som ligger opp ned, og hvor kjølen er en rekke kratere.
Utbrudd rediger
Hekla har i historisk tid hatt utbrudd i følgende år: 1104, 1158, 1206, 1222, 1300, 1341, 1389, 1434, 1510, 1597, 1636, 1693, 1766, 1845, 1947, 1970, 1980, 1991 og 2000.
I forhistorisk tid fant et av de største utbruddene sted i 950 f.Kr, hvor rundt 7,3 kubikkilometer vulkansk stein ble kastet ut i atmosfæren og trolig førte til at de globale temperaturene falt de påfølgende årene.
Andre store utbrudd i forhistorisk tid:
- Hekla-5: 6800 år siden
- Hekla-4: 4260 år siden
- Hekla-Sv: 3750 år siden
- Hekla-3: 2950 år siden
De mest kjente utbruddene rediger
Det tidligste nedtegningen om utbrudd i Hekla er fra 1104, men det har trolig vært mange flere under tiden da vikingene slo seg ned her. Utbruddet i 1104 var et av Heklas største, og det ble kastet ut rundt 2,5 kubikkilometer tefra. På Þjóðveldisbærinn Stöng er det rekonstruert langhus eller gårdstun fra vikingtiden. Gjenoppbyggingen er en kopi av tre originalbygninger, inkludert langhuset som stod på Stöng, 7 km. mot nord, og som antas å ha blitt begravet av vulkansk aske i 1104 etter utbrudd fra Hekla.
I 1636 var utbruddet lite, men varte likevel i over et år. Utbruddet skadet beitemarker i nordøst, og forårsaker dødsfall blant husdyr.
13. januar 1693 startet et utbrudd som varte i over sju måneder, og som var en av Hekla mest destruktive. Det forårsaket blant annet en tsunami, ødelagte og skadet gårder og skog i Thjórsárdalur, Land, Hreppar og Biskupstungur. Fin aske fra utbruddet nådde også Norge, som forårsaket dødsfall på husdyr.
Siden da har det vært mellom tjue og tretti utbrudd og fjellet har noen ganger vært aktivt i perioder på seks år med små pauser i mellom. Før utbruddet som brått startet 2. september 1845 hadde Hekla en rolig periode på mer enn seksti år.
Utbruddene til Hekla er svært varierte og vanskelige å forutse. Noen er svært korte (en uke til ti dager), mens andre kan strekke seg over måneder og år (utbruddet i 1947 startet 29. mars og sluttet i april 1948). Men det er vanligvis en sammenheng slik at jo lenger Hekla har holdt seg i ro, jo større og mer katastrofalt er det neste utbruddet.[1]
Det nyligste utbruddet var 26. februar 2000. Ved dette utbruddet kunne geologer forutsi utbruddet 15 minutter før det begynte.[trenger referanse] Frem til da hadde forskerne trodd at Hekla ikke var i stand til å produsere det farligste og mest ødeleggende vulkanske fenomenet, en pyroklastisk strøm, men i 2003 fant man spor etter en 5 km lang strøm nedover fjellsida.
Referanser rediger
- ^ Þórarinsson, S. (1967) The eruption of Hekla in historical times. Vol. I: The eruption of Hekla 1947–48, Soc. Sci. Islandica, 38, s. 1–183
Eksterne lenker rediger
- Hekla Arkivert 17. februar 2013 hos Wayback Machine. på Global Volcanism Program, Smithsonian Institution
- Bilder fra utbruddet i 2000
- Nattfoto av utbruddet med nordlys
- Geovitenskapelig institutt, Universitetet på Island, sider om Hekla Arkivert 15. februar 2013 hos Wayback Machine.