Landskapsøkologi

Landskapsøkologi er læren om hvordan den fysiske utformingen av landskap påvirker økosystemer, populasjoner og arter, og hvordan de abiotiske og biotiske faktorenes gjensidige påvirkninger på hverandre. Disse prosessene skaper heterogenitet både hos populasjoner og landskap i tid og rom, og gir opphav til landskapsmønstre. Kort fortalt handler landskapsøkologi om samspillet mellom biodiversitet og geodiversitet.[1]

Landskapsøkologi utviklet seg fra øyteori, og har lagt grunnlaget for datamodellering av økologi og bestandsberegninger. En vesentlig faktor i landskapsøkologi er metapopulasjonsdynamikk. En art vil bare finne egnede leveområder i deler av sitt utbrdelsesområde, som utgjør «øyer» av beboelige landskap i et ubeboelig «hav». Størelsen og kvaliteten på de beboelige områdene, avstanden mellom dem og graden av framkommelighet i det ubeboelige landskapet vil vil avgjøre om en art vil kunne overleve i området på sikt. Målinger av slike faktorer og modellering av dem faller typisk inn under landskapsøkologien. Landskapsøkologi beskriver hvordan mengde og fordeling av ulike biotoper som styrer prosesser som reproduksjon, artsspredning, kolonisering, habitatutnyttelse og predasjon.[2]

Landskapsøkologi setter sammen systemøkologi, geoøkologi og humanøkologi til en omfattende beskrivelse av prosessene som former et landskap.[3] I landskapsøkologien ser man også på hvordan forstyrrelse fra menneskelige inngrep, branner, hogst, rotfellinger osv er med på å skape romlige mønster i landskapet.

ReferanserRediger

  1. ^ Leser, Hartmut; Nagel, Peter (2001). «Landscape diversity - a holistic approach». Biodiversity. Springer: 129–143. ISBN 978-3-642-08370-9. doi:10.1007/978-3-662-06071-1_9. 
  2. ^ Ims, R.A, (1990). «Hva er landskapsøkologi? Problem og metode». Fauna. 43: 151-171. 
  3. ^ Forman, R.T.T. (2008). Urban regions: ecology and planning beyond the city (PDF). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0521670764. Besøkt 26. september 2016.