Arktisk niøye

(Omdirigert fra «Lampetra mitsukurii major»)

Arktisk niøye er en arktisk art av niøyer som lever anadromt langs kysten av Nordishavet fra Kolahalvøya til Japan. I Norge er arten trolig registrert i Pasvikelva, uten at det finnes sikre data.

Arktisk niøye
Arktisk niøye
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lethenteron camtschaticum
Tilesius, 1811
21 synonymer FishBase
Norsk(e) navn: arktisk niøye[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Kjeveløs fisk
Orden: Hyperoartia
Familie: Niøyer
Slekt: Lethenteron
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: hav
Utbredelse: Nordishavet

Kjennetegn rediger

Arktisk niøye er brungrå med mørk marmorering og flekker på oversiden. Den er 18-63 cm lang, med de største individene i østlige bestander. Unge individer har to ryggfinner, men disse vokser sammen når fisken blir eldre.

Levesett rediger

Arktisk niøye finnes både i ferskvasstasjonære og anadrome bestander. De voksne lever helst nær elveos på grunt vann ned til 50 m. De er ektoparasitter på de fleste fisk av noenlunde størrelse, blant annet laksefisk, flyndre, torsk og sild. Larvene lever av detritus og planteplankton.

Gytingen skjer på sensommeren på grusbunn i sakteflytende (0,6-0,8 m vannføring i sekundet) elver på grunt vann ned til 20 cm. Fra 2 til 8 individer gyter sammen, og begge kjønn er med på å grave gytegropa. Hunnene gyter med flere hanner hver, på ulike tidspunkt. Begge kjønn vokter eggene i dagevis, til de dør. Larvene ligger nedgravde i ca. 4 år.

Synonymer rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24. november 2021). «Fisker. Vurdering av arktisk niøye Lethenteron camtschaticum som NT→VU for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Eksterne lenker rediger