Wikipedia

Det befridde Jerusalem

(Omdirigert fra «La Gerusalemme liberata»)

Det befridde Jerusalem, italiensk originaltittel La Gerusalemme liberata, fra 1581, er et episk dikt fra renessansen av den italienske poeten Torquato Tasso som forteller en stort sett fiktiv versjon av det første korstoget hvor kristne riddere, ledet av Gottfrid av Bouillon, bekjempet muslimer for å forhindre beleiringen av Jerusalem. Diktet er komponert på åtte linjers vers gruppert i 20 centoer (sanger) av ulik lengde.

Rinaldo og Armida av Nicolas Poussin (1629)

Et epos om kampen mot kristendommens fiender rediger

 
Rinaldo og Armida, av Francois Boucher.

Verket tilhører renessansetradisjonen med den høviske roman og det italienske episke dikt, og Tasso låner hyppig handlingsgang og karaktertyper direkte fra Ludovico Ariostos episke dikt Orlando Furioso (1516). Tassos dikt har også elementer inspirert fra klassiske epos hos Homer og Vergil, spesielt de seksjonene som forteller om beleiringer og krigføringer.

Tassos emnevalg, den faktiske historiske konflikten mellom kristne og muslimer (med fantastiske elementer lagt inn) hadde et historisk grunnlag og skapte kompositoriske problemer (fortellingens emne hadde en bestemt slutt og kunne således ikke spinnes videre i det uendelige) som mangler i andre epos fra renessansen. I motsetningen til andre verker fra denne perioden som portretterer konflikten mellom kristne og muslimer hadde dette emnet en aktualitet for leserne i samtiden ettersom det muslimske osmanske riket avanserte gjennom østlige Europa og truet det øvrige Europa.

Ett av de mest karakteristiske litterære grepene i Tassos dikt er det emosjonelle problem som hovedfigurene må utstå når de blir slitt mellom hva deres hjerter forteller dem og det som deres plikter befaler dem. Denne skildringen av en kjærlighet bestående vanskelige ulikheter med krigsære er selve kilden til den store lyriske stemningen i diktverket.

Diktets fortelling rediger

Diktet forteller om den innledende splittelse og tilbakegang som de kristne har og deres til slutt endelige suksess. Den mest berømte sekvensene er blant annet følgende:

Sofronia, en kristen kvinne fra Jerusalem, anklager seg selv for en synd for å kunne avverge den muslimske kongens massakre av kristne. For å berge henne anklager deretter hennes elskede Olinde, og de sverger begge hos autoritetene i den hensikt å berge den andre.

 
Erminia oppdager den sårede Tancredi, fra et maleri av Guercino, 1619 (Galleria Doria Pamphilj, Roma).

Clorinda, en kvinnelig ridder, slår seg sammen med muslimene, men den kristne ridderen Tancredi blir forelsket i henne. I løpet av et slag om natten hvor hun setter det kristne beleiringstårnet i flammer blir hun ved en feiltagelse drept av Tancredi. Hun dør i armene hans når han oppdager hvem det er og rett før hun dør konverterer hun til kristendommen. Figuren Clorinda er inspirert av Virgils Camilla og Bradamante hos Ariosto. Omstendighetene rundt hennes fødsel, en hvit europeisk pike født hos afrikanske foreldre, er modellert av hovedfiguren Chariclea i en antikke greske roman av forfatteren Heliodor.

En annen kvinne fra Midtøsten, prinsesse Erminia av Antiochia blir også forelsket i Tancred og forråder sitt folk for å hjelpe ham, men blir meget sjalu da hun oppdager at Trancredi elsker Clorinde. Hun vender tilbake til muslimene, stjeler deretter Clorindes rustning og slår seg sammen med en gruppe gjetere.

Heksen Armida drar til den kristne leiren og ber om deres hjelp. Hennes forføreriske vesen får ridderne til å deles, og en gruppe forlater leiren med henne, men bare for blir forvandlet til dyr av hennes magi.

Armida forsøker å drepe den største kristne ridderen Rinaldo (hans navn finnes også i Ariostos Orlando furioso og er Renaud de Montauban, den antatte eller påståtte grunnleggeren av Huset Este i Italia), men hun blir forelsket i ham isteden og frakter ham med seg til en magisk øy hvor han blir besatt av hennes ømhet og blir ørkesløs. To kristne riddere søker ut den skjulte festningen, møter de farene som vokter det, og ved å gi Rinaldo et speil av en diamant tvinger de ham til selv å se hans svekkede og amorøse tilstand. Han drar da tilbake til krigen og etterlater Armida med knust hjerte. Hun sørger over dette tapet og ønsker å dø, men ved å være en trollkvinne kan hun ikke dø.

Denne sekvensen er et ekko til en tilsvarende eventyrfortelling hos Ariosto hvor heksen Alcina fanger inn og forleder ridderen Ruggiero, men forhekselsen blir brutt av en magisk ring som den gode trollkvinnen Melissa har gitt ham. Et tilsvarende eventyr finnes i Odysseen hvor trollkvinnen Kirke forsøker å holde Odyssevs på sin øy.

Omdømme rediger

Det befridde Jerusalem ble en umåtelig suksess over hele Europa og i løpet av de neste to århundrene ble flere seksjoner fra diktverket benyttet som enkeltstående fortellinger i operaer, skuespill, balletter og maskeradespill. Scener fra diktet ble også avbildet i malerier og freskoer, eksempelvis i Fontainebleau slott i Frankrike.

Enkelte kritikere av perioden har derimot vært mindre entusiastiske, og Tasso ble mye kritisert for den magiske overdrivelsene og den fortellermessige forvirringen. Før sin død og til dels ganske sinnsforvirret forsøkte han drastisk å omskrive diktet, gi det en ny tittel Den erobrede Jerusalem (La Gerusalemme Conquistata), men dette forsøket var meget mislykket og det er den første versjonen som har blitt stående.

Kunstverk inspirert av Det befridde Jerusalem rediger

Opera og andre musikkverk rediger

Billedkunst rediger

Litteratur rediger

  • Gerusalemme liberata ed. Luca Caretti (Mondadori, 1983)
  • Christiansen, Keith, ed., Giambattista Tiepolo, 1696-1770 (exhibition: Venice, Museum of Ca' Rezzonico, from September 5 to December 9, 1996; The Metropolitan Museum of Art, New York, January 24 to April 27, 1997, 1996, Metropolitan Museum of Art, ISBN 0870998129, 9780870998126, google books
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_befridde_Jerusalem&oldid=23295541»