L’amour est bleu
L'amour est bleu var Luxembourgs bidrag i Eurovision Song Contest 1967 og ble fremført på fransk av den gresk-tyske sangeren Vicky Leandros (som Vicky). Melodien ble komponert av André Popp og teksten ble skrevet av Pierre Cour i 1967. Brian Blackburn skrev senere en engelsk tekst til den.
Den har siden blitt spilt inn på plate med mange andre musikere, mest kjent med den franske orkesterlederen Paul Mauriat, hvis kjente instrumentalversjon ble den eneste nummer én-slageren med en fransk artist til å toppe den amerikanske Billboard Hot 100-listen.
Sangen beskriver kjærlighetens glede og smerte i farger (blått og grått) samt elementer (vann og vind). Den engelske teksten («Blue, blue, my world is blue...») fokuserer kun på farger (blått, grått, rødt, grønt og sort) og bruker dem til å beskrive elementer av tapt kjærlighet.
Eurovision Song Contest 1967 rediger
Sangen ble fremført som andre bidrag om kvelden 8. april 1967. Da avstemningen var ferdig hadde den fått sytten poeng og havnet på en fjerdeplass bak «Il doit faire beau là-bas» (Frankrike), «If I Could Choose» (Irland) og vinnersangen «Puppet on a String» (Storbritannia).
Mer enn førti år etter sin originale utgivelse regnes «L'amour est bleu» (sammen med Domenico Modugnos «Nel blu dipinto di blu» og Mocedades' «Eres tú») som ett av de få ikke-vinnende bidragene i Eurovision Song Contest som har blitt en verdensomspennende slager.
Greskfødte Leandros spilte inn sangen både på fransk og engelsk og fikk en beskjeden slager med den i Europa, men i Japan og Canada fikk hun en stor slager med denne sangen.
Hun sang den deretter inn på gresk, tysk («Blau, wie das Meer»), italiensk («L'amore è blu»), spansk samt nederlandsk («Liefde ist zacht»).
«L'amour est bleu» har siden blitt en favoritt blant fans av Eurovision Song Contest, og den inngikk også i en medley som introduserte semifinalen i Eurovision Song Contest 2006 i Athen, én av to ikke-vinnende sanger som var med (den andre var «Dschinghis Khan)».
Mauriats versjon rediger
Mot slutten av 1967 dirigerte Paul Mauriat en easy listening-orkesterversjon, som var en nummer én-slager i USA i fem uker i februar og mars 1968. Den ble den eneste låten med en fransk artist noensinne til å toppe Billboard Hot 100-listen. Ikke overraskende tilbrakte «L'amour est bleu» elleve uker på toppen av Billboard Easy Listening Singles-listen. Det er den best kjente versjonen av sangen i USA.
Mauriats versjon ble spilt gjentatte ganger i en episode av Chris Carters TV-serie Millennium med tittelen A Room With No View, som opprinnelig ble vist 24. april 1998 på Fox Network. I episoden blir den allestedsnærværende melodien brukt av en kidnapper til å hjernevaske en gruppe ungdommer.[1]
Hans versjon kan også høres en kort stund i Simpsons-episoden There's No Disgrace Like Home.
Coverversjoner rediger
«L'amour est bleu» har bemerket seg som én av de mestselgende Eurovision Song Contest-bidragene og også som én av de som det har blitt gjort flest coverversjoner av. Den fortsetter å være en viden kjent melodi, noe som delvis skyldes dens fortsatte gjentakelser i popmusikkmedia.
Ed Ames, Chara, Claudine Longet, Al Martino, Johnny Mathis, Stephin Merritt (fra Future Bible Heroes), Marty Robbins, Frank Sinatra, Michèle Torr og Lawrence Welk er blant de artistene som har spilt inn en coverversjon av «L'amour est bleu».
- Al Martinos engelskspråklige versjon var også tittelen på hans album fra 1968. Den nådde en syttendeplass på Billboard Hot 100-singlelisten og en andreplass på Billboard Adult Contemporary Singles-listen.[2]
- Jeff Beck spilte inn en «rock»-tolkning av Mauriats versjon på plate i 1968.
- Mitzi Gaynor fremførte den på sin TV-special i 1968.[3]
- Sangen ble fremført på spansk av to store sangere fra 1960-årene, den velkjente spanske sangeren Raphael – som fremførte den i én av sine filmer i 1968 – og den spanske kvinnelige sangeren Karina som spilte inn sin versjon på plate i 1970-årene. Versjonen med Paul Mauriats orkester lå på den mexicanske hitparaden fra 1968 til 1971.
- I 1968 spilte Gábor Szabó inn en coverversjon for sitt album Bacchanal.
- Teaterorganisten John Seng spilte inn en versjon i barokkfugestil i 1969 på sitt selvbetitlede album.
- I 1969 hadde The Dells en topp tredve-slager med soulmedleyen «I Can Sing a Rainbow»/«L'amour est bleu».
- Versjonen med 101 Strings Orchestra ble brukt i spillefilmen Født 4. juli (Born on the Fourth of July) fra 1989.[4]
- I 1970 brukte Saluri Rajeshwara Rao melodien til den teluguspråklige sangen «Ee reyi teeyanidi» i den indiske spillefilmen Chitti Chellelu til levende bilder av skuespillerne Haranadh og Vanisri.
- I 1990 brukte komponisten Bappi Lahiri melodien til den hindispråklige sangen «Hum Dono Akele Hon» i den indiske spillefilmen Aaj Ke Shahenshah. Lahiri fremførte sangen selv i en duett med annen av playbacksanger Anuradha Paudwal til levende bilder av skuespillerne Chunky Pandey og Kimi Katkar.
- I 2006 ble en instrumentalversjon av refrenget brukt i TV-reklame for antiperspiranten Lynx Dry i Storbritannia og Australia. Reklamen ble også vist i USA, men da hadde produktet merkenavnet Axe. Lynx og Axe er samme produkt.
- Vicky Leandros' versjon ble brukt i Michael Moores dokumentar, Sicko (2007), i scenen hvor en fransk lenge gjør et hjemmebesøk om natten og kjører en Sol Médecine-bil.[5]
- Longets versjon, tittelsporet på én av hennes album, høres i bakgrunnen i en scene i spillefilmen Pineapple Express (2008).[6]
Norsk versjon rediger
Karole har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Blå, blå min kjærlighet».
Innspilling rediger
- Åse Kleveland med Marcus Österdahls orkester. Utgitt på singlen Polydor NH 66 814 i 1968.[7]
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2016. Besøkt 20. januar 2010.
- ^ allmusic ((( Al Martino > Charts & Awards > Billboard Singles ))) [død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 7. mai 2011.
- ^ Born on the Fourth of July – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ Sicko – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ Pineapple Express – Soundtracks hos Internet Movie Database.
- ^ Se plateetiketten
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forgjenger: «Ce soir je t'attendais» med Michèle Torr |
Luxembourgs bidrag i Eurovision Song Contest (1967)
|
Etterfølger: «Nous vivrons d'amour» med Chris Baldo og Sophie Garel |