Kylon
Kylon (gr. Κύλων) var en høyættet politiker i antikkens Hellas som også vant en seier under de olympiske leker.[1]
Omkring 630 f.Kr. forsøkte Kylon å etablere et enevelde i Athen med støtte fra sin svigerfar, tyrannen i Megara, Theagenes. Kuppforsøket fant sted under de olympiske leker, men slo feil, og resulterte i at alkmaionide-ætten drepte Kylons tilhengere og dermed pådro seg «den kyloniske blodskyld» som drev alkmaionidene i eksil og fremdeles tynget slektens omdømme på 400-tallet f.Kr.[2] Kylon hadde tatt utgangspunkt i gjeldbundne bønder og småbrukere som hadde mistet jorden sin til velstående godseiere, mye fordi det ikke fantes skrevne lover i Athen på den tid. På den måten kom mer og mer jord på aristokratiets hender. Etter Kylons feilslåtte kupp var det tydelig at lover måtte nedfelles i skrift, og dette ble gjort i 621/620 f.Kr. Teksten, de drakoniske lover, er å finne i Aristoteles' bok Athens grunnlov.[3]
Theagenes hadde selv tatt makten i Megara ved å slakte ned husdyrene som tilhørte byens rike borgere. Han regnes som en av de første greske tyranner. Da Kylon reiste seg mot demokratiets fremvekst i Athen, skal han ha besøkt oraklet i Delfi, og ble tilrådet å angripe Athens makthavere under Zevs-festivalen som de olympiske leker var en del av. Gjennom sin svigerfar hadde Kylon et nettverk av politiske forbindelser som sikret ham nok støtte til å planlegge et kupp. Men Athens ni arkonter overvant kuppmakerne som måtte søke tilflukt i Athenes tempel på Akropolis.[4]
Kylon og broren hans skal ha unnsluppet, og arkontene lovet resten fritt leide om de overga seg for å stilles for retten.[5] Megakles, arkontenes leder, pådro seg en forbannelse da han, etter å ha gitt Kylons tilhengere løfte om fritt leide, likevel lot mange av dem drepe ved alteret i den helligdommen der de hadde søkt tilflukt.[6]
Plutark skriver at de beleirede opprørerne ikke torde å forlate rekkevidden av Athenes vern, og festet et rep til statuen hennes og holdt fast i dette da de forlot hennes helligdom. Men da de kom til eumenidenes tempel, brast repet, og arkontene tolket dette som bevis for at gudinnen hadde trukket sin beskyttelse tilbake, så opprørerne kunne massakreres uten at religiøse tabuer ble brutt.[7] Men Thukydid skriver at «morderne og deres etterkommere holdes for å være forbannet og for å ha krenket gudinnen».[8]
I april 2016 ble to massegraver med rundt 80 døde funnet i bydelen Faliron i Athen. 36 av disse var i lenker og lå side om side. Takket være to små vaser i graven kunne forskere tidfeste graven til mellom 650 og 625 f.Kr., den perioden i Athens historie da Kylons kuppforsøk fant sted.[9] De dødes tenner viser at de for det meste var ungdommer med god helse.[10]
Referanser rediger
- ^ The failed attempt of Cylon to become dictator of Athens
- ^ Nils Billing, Susanne Carlsson, Ragnar Hedlund, Allan Klynne, Michael Lindblom, Hugo Montgomery: Antiken : från faraonernas Egypten till romarrikets fall
- ^ Draco's law code
- ^ Cylon takeover
- ^ «Cylon», hellenicaworld
- ^ Hansen, Mogens Herman: «Kylon» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 18. oktober 2023 fra [1]
- ^ «Cylon», A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology
- ^ Shackled skeletons unearthed in Greece could be remains of slaughtered rebels
- ^ Shackled skeletons found in Greek grave after ancient mass execution
- ^ Shackled skeletons unearthed in Greece could be remains of slaughtered rebels