Kylling bru

norsk jernbanebru

Kylling bru er den lengste brua etter Jora bruRaumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Den ligger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen (Rauma kommune) og krysser elva Rauma. Den er blant de mest kjente norske jernbanebruer og er det største enkeltstående byggverk på Raumabanen.[1][2]

Kylling bru
Kylling bru sett fra utkikksplassen
Typesteinbro, buebro, jernbanebro, steinhvelvbru
StedVerma, Romsdalen
Åpnet1923
StrekningRaumabanen
Lengde76 meter
Høyde59,3 m
KrysserRauma
Kart
Kylling bru
62°20′17″N 8°03′34″Ø

På grunn av den elegante utformingen og den storslåtte naturen er den en av de meste fotograferte broer i Norge.[3] Det er den største steinbroen på Raumabanen, mens Jora bru har lengre hovedspenn.[4]

Beskrivelse

rediger
 
Vendesystemet Kylling bru og tunneler ved Verma. Det høyeste nivået er der linjen er merket fra Dombås oppe til høyre. Den øvre slyngen går i Stavem tunnel. Kylling bru inngår i den nedre svingen med Kylling tunnel.

Brua er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles gruogranitt. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter.[5] Hovedspennet er 42 meter (12 m kortere enn Jora bru), sidespennene ti og åtte meter. Det er seks sparhvelv med spenn på 3,5 m hvert. Juvet er om lag 15 m over elven som er det smaleste stedet.[5][6] Regnet etter hovedspennet er det en av de lengste steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen med svingradius 275,[5] og utgjør sammen med Stavem tunnel (som også har en radius på 275 meter) et vendesystem (dobbelslyng) for at lokomotivene skal klare den stor høydeforskjellen mellom dalbunnen og Stuguflåten.[1][7] Kylling tunnels nedre åpning er like ved broen og inngår sammen med broen i den nedre slyngen i vendesystemet. Mellom Kylling bru og Kylling tunnel ble det satt opp et snøoverbygg.[5]

 
Broen inngår i en skarp sving på Raumabanens vendesystem ved Verma, svingen er synlig på bildet.

Byggeperioden

rediger

Byggeperioden var nesten ni år, fra 1913 til 1923. De forberedende arbeidet begynte i 1913. Det skjedde ingen alvorlige ulykker under byggingen.[trenger referanse]

Høsten 1916 ble det lagt ut en hengebru over juvet, den var 35 m lang og tålte vekten av to mann med redskap.[5] Det ble bygget et stort stillas av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut fra Kylling tunnel like ved brua og fra Stavem tunnel (vendetunnelen) 3 km unna med en høydeforskjell på 49 m.[5] Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanen. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig ble bruen minert av okkupasjonsmakten. Den var klar til å sprenges om nødvendig, men den ble spart.

 
Broen sett oppstrøms, fra den konkave siden, foto omkring 1949.

Bilderettledning for adgang til utkikksplass

rediger

Se ruten i OpenStreetMap

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Østvedt, Einar (1954). De norske jernbaners historie. Oslo: [Cappelen]. 
  2. ^ Høgslund, O. (1924). Raumabanen. Norges statsbaner. 
  3. ^ Perler på et spor. Jernbaneverket. 1997. 
  4. ^ Høgslund, O. (1924). Raumabanen: utgitt til banens åpning den 29. november 1924. [Oslo]: Norges statsbaner. 
  5. ^ a b c d e f Raumabana. [Åndalsnes]: Biblioteket. 1994. ISBN 8291317011. 
  6. ^ Tall fra informasjonstavlen, ved utkikksplass.
  7. ^ Langø, Karstein A. (1994). Jernbanetransport. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258510630. 

Kilder

rediger
  • Søvik, Per Jarle, 1990. Kylling bru i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 189-190

Eksterne lenker

rediger